Filippi
Filippi (gresk: Φίλιπποι, Filippoi) var en betydelig by i det østlige Makedonia i nordlige Hellas. Den ligger nordvest for den nærliggende øya Thasos. Byens opprinnelige navn i antikken var Krenides (gresk: Κρηνῖδες, «Kildene») etter at den ble etablert av kolonister eller nybyggere fra Thasos i 360/359 f.Kr. Byen fikk nytt navn etter Filip II av Makedonia, far til Aleksander den store, som oppkalte byen etter seg selv. Den ble forlatt på 1300-tallet etter at den ble erobret og ødelagt av muslimske styrker fra det osmanske rike. Ruinene ligger om lag 15 km fra byen Kavala ved kysten. Dens nåværende kommune er landsbyen Filippoi, som er lokalisert nær den antikken byen og er en del regionen Øst-Makedonia og Trakia i prefekturet Kavala. Stedet ble klassifisert som en del av verdensarven av UNESCO i 2016.[1]
| Filippi | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
 Filippi Byens sentrum, sett fra Akropolis mot vest: Forum i forgrunnen, markedet og basilikaen i bakgrunnen. | |||
| Land |  Hellas | ||
| Sted | Filippi | ||
| Innskrevet | 2017 | ||
| Kriterium | III, IV | ||
| Se også | Verdensarvsteder i Europa | ||
| Referanse | UNESCO nr. 1517 | ||
  Filippi (Hellas) | |||
Historie
redigerTidlig tid
redigerDet er ingen arkeologiske spor av noen betydelig bosetning før 300-tallet f.Kr., men det hadde vært små steinaldersamfunn i området siden neolittisk tid, noe som er bevitnet ved lokale helleristninger.[2]
Filippi ble etablert av kolonister fra øya Thasos i 360/359 f.Kr. under navnet Krenides. I 356 f.Kr. erobret Filip II av Makedonia byen og døpte den om etter seg selv som Filippi. Den var lokalisert nær Egeerhavet og ved foten av fjellet Orbelos, som nå heter Lekani (eller Slavjankafjellet på bulgarsk side), omtrent 13 km nordvest for Kavalla, ved nordgrensen av et myrland som i antikken hele sletten, og adskilte den fra Pangaionfjellet i sørvest.
Hensikten med bosetningen var å ta kontroll over gullgruvene i regionen og å etablere en garnison ved en strategisk passasje: stedet kontrollerte ruten mellom Amfipolis og Neapolis, en del av den kongelige vei som krysset kongeriket Makedonia fra øst til vest og som ble ombygget senere av romerne som den romerske vei Via Egnatia. Filip II utstyrte byen med viktige befestninger som delvis blokkerte passasjen mellom myrlandet og Orbelos, og sendte kolonister for å bosette seg. Byen Filippi bevarte sin selvstendighet innenfor kongeriket Makedonia og hadde sine egne politiske institusjoner (forsamlingen av ordinære borgere, demos). Oppdagelsen av nye gullgruver nær byen, ved Asyla, bidro til Makedonias rikdom og Filip II etablerte et verksted for å prege mynter der. Under den senere kongen Filip V (død 179 f.Kr. ) var byen helt integrert som makedonsk.
.jpg)
Da romerne ødela antigoniddynastiet] i kongeriket Makedonia i tredje makedonske krig (168 f.Kr.) delte de kongeriket i fire adskilte deler (merides). Det ble Amfipolis og ikke Filippi som ble hovedstaden i den østmakedonske regionen. Bortimot ingenting er kjent om byen fra denne perioden, bortsett fra dens murer, greske teater, fundamentet av et hus under det romersk forum, og et lite tempel dedikert en lokal heltekult. Dette monumentet dekker graven til en viss Exekestos, og er muligens beliggende i agora og er dedikert til ktistēs (κτίστης, «skaper, grunnlegger»),[3] grunnleggeren av byen.[4]
Den greske historikeren Appian forteller, i sin bok Borgerkrigene, at byen var porten mellom Europa og Asia.[5]
Slaget ved Filippi
rediger- Utdypende artikkel: Slaget ved Filippi
I oktober 42 f.Kr. ble sletten vest for byen arena for et av borgerkrigens største slag, egentlig var det to slag hvor caesarmorderne Cassius og Brutus tapte for caesarianerne Marcus Antonius og Gaius Octavianus. Slaget satte punktum for den romerske republikk.
Romersk koloni
redigerUmiddelbart etter slaget ved Filippi dimitterte Marcus Antonius mange soldater og lot dem bosette seg som kolonister i Filippi. Byen ble omdøpt til Colonia Victrix Philippensium. Etter at Octavianus var blitt keiser i 30 f.Kr. lot han flere veteraner bosette seg som kolonister i byen, som da ble omdøpt først til Colonia Iulia Philippensis og deretter Colonia Augusta Iulia Philippensis i 27. e.Kr.
I 49 e.Kr. besøkte de kristne misjonærene Paulus fra Tarsus og Silas, som var på sin andre misjonsreise, byen. De var kommet til Filippi fra provinsen Asia (dagens Vest-Tyrkia) for å evangelisere Makedonia. Det nytestamentlige skriftet Apostlenes gjerninger beretter om hendelsen (Apg. 16, 11-40), og forteller at Paulus og følge ankom Neapolis (dagens Kavala) og dro opp til Filippi. Skriftet omtaler Filippi som en «romersk koloni og en viktig by i provinsen Makedonia», og det er ikke tilfeldig at Paulus valgte stedet som første sted på sin ferd gjennom provinsen. Han ble blant annet fengslet i byen og forlot byen etter fengslingen. Han besøkte byen igjen i 55 e.Kr (Apg. 20,1), og muligens en gang til (Apg. 20,3f). Paulus har også skrevet et eget brev til menigheten, brevet til Filipperne, hvor det er tydelig at Paulus har stor omtanke for byen og menigheten.
Etter klassisk tid
redigerI kristen tid blomstret byen. Byen fikk egen erkebiskop i det 3. århundre og i det 5. århundre en egen basilika. Byen ble tidlig presset av barbarer fra nord, og ble okkupert av østgoterne i 473 e.Kr. Byen var helt forlatt før 1387 e.Kr., da ottomanene inntok området. Franske arkeologer utgrov byen i det 20. århundre (1920-24 og etter 1927), sammen med greske arkeologer.
Stedet ble i 2016 oppført på UNESCOs verdensarvliste.[6]
Geografi
rediger
Filippi ligger på en stor slette mellom fjellene Lekanis (Orbelis) og Pangaion. Selve byen ligger strategisk mellom myrene på sletten og Lekanisfjellet, akkurat der Via Egnatia krysser over sletten. I nordvest ligger elven Strymon og innsjøen Kerkinitis. Ruinene av selve byen ligger på sørsiden av en topp, dvs. byens akropolis (311 moh.).
Byen og dens monumenter
redigerByens plan
redigerByens opprinnelige plan går tilbake til Filip II av Makedonia. Byen har nesten en rektangulær form og ligger i aksen nord-sør, samtidig som veien (det vil si Via Egnatia) går nesten rett vest-øst gjennom byen. Med andre ord følger byen Hippodemos' system for byplanlegning. I utgravningen av byen er det funnet minst tre porter: Neapolisporten, Krenidesporten og sumpporten. Byen består av to ulike bydeler, på hver sin side av Via Egnatia. Den sørlige delen inneholder de viktigste delene av byen i klassisk tid (både det religiøse, det administrativ-politiske og det kommersielle sentrum).
Forumet og markedet
rediger
Filippis forum (gresk: agora), hvis nordlige side ligger inntil Via Egnatia, er et stort rektangulært brosteinslagt område på 100 x 50 meter. Sidene hadde søyler (gresk: stoa) og bygninger slik at strukturen var totalt 148 x 70 meter. Tribunalet (gresk: bema) var plassert midt på den nordlige side, hvor det også var plassert et tempel i hver ende.
Sørøst for forum var det stod forums økonomiske motpart, det romerske marked. Komplekset var anlagt langs en 9 meter bred gate, som var fylt med handelsboder og butikker.
Referanser
rediger- ^ «Archaeological Site of Philippi», UNESCO World Heritage
- ^ Cartwright, Mark (4. mai 2016): «Philippi», Ancient History Encyclopedia
- ^ «Lexicon :: Strong's G2939 - ktistēs». Arkivert fra originalen 13. oktober 2018. Besøkt 13. oktober 2018.
- ^ Fox, Robin J.; Fox, Robin Lane (2011): Brill's Companion to Ancient Macedon: Studies in the Archaeology and History of Macedon, 650 BC - 300 AD, BRILL, s. 443
- ^ Appian: Borgerkrigene, kap. IV, § 106.
- ^ «Five sites inscribed on World Heritage List» (på engelsk). UNESCO World Heritage Centre. 15. juli 2016.
Litteratur
rediger- Touratsoglou, Ioannis (1998): Macedonia. History, Monuments and Museums. Athen.
- Schreiner, Johan Henrik (1996): Antikkens historie. Oslo.
- Henrikson, Alf (1990): Antikkens Historie. København.