Fianna Fáil

irsk og nordirsk politisk parti

Fianna Fáil (IPA: [ˌfʲiənə ˈfɔːlʲ], irsk for «Skjebnens soldater») er et republikansk politisk parti i Irland, og fra 2007 også Nord-Irland.[4] Det ble grunnlagt 16. mai 1926, med Eamon de Valera som leder.[5] Partiet ligger til venstre for sentrum i det politiske landskap, og regnes som pro europeisk.[6][7]

Fianna Fáil
LandIrland
Leder(e)Micheál Martin
Grunnlegger(e)Éamon de Valera
Grunnlagt16. mai 1926[1][2]
HovedkvarterDublin
Antall medlemmer 21 600[3] (2015)
IdeologiKristendemokrati proeuropeisk Irsk republikanisme
Politisk posisjonSentrum sentrum-høyre
Nettstedwww.fiannafail.ie

Partiets representanter i Europaparlamentet er tilknyttet Renew Europe.

Historie

rediger

Partiets representanter som etter stiftelsen ble innvalgt til parlamentet Dáil Éireann, tiltrådte ikke sine plasser før i 1927. I 1932 dannet partiet sin første regjering.[7] Fra 1932 til 2011 var partiet størst i Dáil Éireann, og det har hatt regjeringsmakt syv ganger: 1932, 1948, 1951–1954, 1957–1973, 1977–1981, 1982, 1987–1994 og 1997–2011. Blant europeiske partier er det bare Socialdemokraterna i Sverige som har sittet i regjering lenger.[trenger referanse]

Europeisk tilknytting

rediger

I Europaparlamentet var partiet medlem av den nasjonalistiske grupperingen Union for nasjonenes Europa (UNE). Fra 2009 var Fianna Fáil Alliansen av liberale og demokrater for Europa (ALDE) i Europaparlamentet. Etter valget i 2014 meldte Fianna Fáils eneste gjenværende representant, Brian Crowley, at han søkte opptak i Alliansen av europeiske konservative og reformister. Dette medførte at Crowley ble ekskludert fra Fianna Fáil.[8] Partiets medlemmer av Europaparlamentet er etter europaparlamentsvalget i 2019 tilknyttet den politiske gruppen Renew Europe.[9]

Resultater ved parlamentsvalget

rediger

Partiets resultater ved valgene til parlamentets underhus, Dáil Éireann.

År Valg Stemmeandel Mandater[10][11][12]
1973 Irland  Dáil Éireann 1973 46,2 %
69 / 144
1977 Irland  Dáil Éireann 1977 50,6 %
84 / 148
1981 Irland  Dáil Éireann 1981 45,3 %
78 / 166
Feb. 1982 Irland  Dáil Éireann feb. 1982 47,3 %
81 / 166
Nov. 1982 Irland  Dáil Éireann nov. 1982 45,2 %
75 / 166
1987 Irland  Dáil Éireann 1987 44,1 %
81 / 166
1989 Irland  Dáil Éireann 1989 44,1 %
77 / 166
1992 Irland  Dáil Éireann 1992 39,1 %
68 / 166
1997 Irland  Dáil Éireann 1997 39,3 %
77 / 166
2002 Irland  Dáil Éireann 2002 41,5 %
81 / 166
2007 Irland  Dáil Éireann 2007 41,6 %
77 / 166
2011 Irland  Dáil Éireann 2011 17,5 %
20 / 166
2016 Irland  Dáil Éireann 2016 24,3 %
44 / 158
2020 Irland  Dáil Éireann 2020 22,2
38 / 160

Partiledere

rediger

Litteratur

rediger
  • Joe Ambrose (2006) Dan Breen and the IRA, Douglas Village, Cork : Mercier Press, 223 p., ISBN 1-85635-506-3
  • Bruce Arnold (2001) Jack Lynch: Hero in Crisis, Dublin : Merlin, 250p. ISBN 1-903582-06-7
  • Tim Pat Coogan (1993) De Valera : long fellow, long shadow, London : Hutchinson, 772 p., ISBN 0-09-175030-X
  • Joe Joyce and Peter Murtagh (1983) The Boss: Charles J. Haughey in government, Swords, Dublin : Poolbeg Press, 400 p., ISBN 0-905169-69-7
  • F.S.L. Lyons (1985) Ireland Since the Famine, 2nd rev. ed., London : FontanaPress, 800 p., ISBN 0-00-686005-2
  • Dorothy McCardle (1968) The Irish Republic. A documented chronicle of the Anglo-Irish conflict and the partitioning of Ireland, with a detailed account of the period 1916–1923, etc., 989 p., ISBN 0-552-07862-X
  • T. Ryle Dwyer (2001) Nice fellow : a biography of Jack Lynch, Cork : Mercier Press, 416 p., ISBN 1-85635-368-0
  • T. Ryle Dwyer (1999) Short fellow : a biography of Charles J. Haughey, Dublin : Marino, 477 p., ISBN 1-86023-100-4
  • T. Ryle Dwyer, (1997) Fallen Idol : Haughey's controversial career, Cork : Mercier Press, 191 p., ISBN 1-85635-202-1
  • Raymond Smith (1986) Haughey and O'Malley : The quest for power, Dublin : Aherlow, 295 p., ISBN 1-870138-00-7
  • Tim Ryan (1994) Albert Reynolds : the Longford leader : the unauthorised biography, Dublin : Blackwater Press, 226 p., ISBN 0-86121-549-4
  • Dick Walsh (1986) The Party: Inside Fianna Fáil, Dublin : Gill & Macmillan, 161 p., ISBN 0-7171-1446-5

Referanser

rediger
  1. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.ucd.ie[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ https://www.irishtimes.com/news/ireland/irish-news/fine-gael-top-the-poll-when-it-comes-to-members-fees-1.2930740; The Irish Times; besøksdato: 2. februar 2020.
  4. ^ «FF officially recognised in Northern Ireland» (på engelsk). 7. desember 2007. Besøkt 2. februar 2020. 
  5. ^ «Collection - UCD Archives». www.ucd.ie. University College Dublin. Besøkt 3. februar 2020. 
  6. ^ correspondent, Henry McDonald Ireland (18. februar 2016). «Ireland's general election – the Guardian briefing». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 2. februar 2020. «More to the centre than the right, Fianna Fáil has been the archetypal pragmatic political force, with strong links to builders and property investors as well as having a one-time strong working-class membership. Like Fine Gael, Fianna Fáil is pro-European. The parties’ economic policies seem at times to be indistinguishable.» 
  7. ^ a b «History of Fianna Fáil – Fianna Fáil». web.archive.org. 4. mars 2016. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 2. februar 2020. 
  8. ^ McDonald, Henry (24. juni 2014). «Fianna Fáil MEP loses whip for joining rightwing European parliament bloc». The Guardian (på engelsk). Besøkt 23. august 2014. 
  9. ^ «About us - Renew Europe». reneweuropegroup.eu (på engelsk). Besøkt 2. februar 2020. 
  10. ^ «Dail Elections since 1918». www.ark.ac.uk. Besøkt 2. februar 2020. 
  11. ^ «Elections Ireland: 31st Dáil». www.electionsireland.org. Besøkt 2. februar 2020. 
  12. ^ «Fianna Fáil | political party, Ireland». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 2. februar 2020. 

Eksterne lenker

rediger