Parlamentsvalget i Irland 2020
Parlamentsvalget i Irland 2020 ble holdt 8. februar 2020. Valget gjaldt 159 av de 160 medlemmene, kalt Teachta Dála, av Irlands underhus, Dáil Éireann. Underhusets president (som på irsk benevnes som Ceann Comhairle), var ikke på valg. Valgdeltakelsen var 62,9 %.[1]
| 8. februar 2020 | |||
|---|---|---|---|
| 159 mandater på valg, 80 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 62,71 % av 3,51 millioner stemmeberettigede | ||
_(cropped).jpg) |
_(cropped).jpg) |
 |
|
| Kandidat | Micheál Martin | Mary Lou McDonald | Leo Varadkar |
| Parti | Fianna Fáil | Sinn Féin | Fine Gael |
| Mandater | 38
 7 |
37
 15 |
35
12 |
 |
.jpg) |
 |
|
| Kandidat | Eamon Ryan | Brendan Howlin | Catherine Murphy og Róisín Shortall |
| Parti | Green Party (Irland) | Labour Party (Irland) | Social Democrats (Irland) |
| Mandater | 12
9 |
6
1 |
6
2 |
 |
 |
 |
|
| Kandidat | kollektivt lederskap | Peadar Tóibín | Joan Collins |
| Parti | Solidarity–People Before Profit | Aontú | Independents 4 Change |
| Mandater | 5
1 |
1
1 |
1
3 |
|
|||
| Kandidat | N/A | ||
| Parti | Partiløse | ||
| Mandater | 19
 |
||
Sinn Féin oppnådde 24,5 % av førstepreferanse-stemmene i de 39 valgdistriktene, og ble dermed det største partiet. Deretter fulgte Fianna Fáil med 22,2 %, Fine Gael med 20,9 og Green Party med 7,1 %.[1]
Fianna Fáil ble med 38 mandater det største partiet i Dáil Éireann. Tallet inkluderer parlamentets president, et verv som etter tradisjonen er hevet over partipolitikken.[2] Fianna Fáil og Sinn Fein fikk dermed like store grupper blant parlamentets ordinære medlemmer, foran Fine Gael med 35 representanter. Sinn Féins store framgang innebar samtidig brudd på en lang tradisjon med to dominerende partier i Irland.
Valgordning rediger
Valgperioden er fem år, med adgang å skrive ut nyvalg.[3] Stemmerett ved valget har irske eller britiske statsborgere over 18 år, med fast bosted i et av landets valgdistrikter.[4]
Etter valget i 2020 skal underhuset bestå av 160 medlemmer valgt fra 39 valgdistrikter. Sittende parlamentspresident (Ceann Comhairle) blir alltid gjenvalgt med mindre hen går av med pensjon.[5] Det skal være minst én representant for hver gruppe av 20 000 til 30 000 innbyggere. Valgdistriktenes grenser kan etter en folketelling bli justert for å oppnå dette.[6][7]
Valget er et forholdstallsvalg. Stemmeseddelen inneholder navnet på samtlige kandidater i valgdistriktet. Velgerne prioriterer så mange av kandidatene de ønsker i nummerert rekkefølge. Dersom en kandidat oppnår så mange personlige stemmer at hen blir valgt, blir overskuddet av personlige stemmer overført andre kandidater. Det skjer på den måten at nummer to-stemmene på de aktuelle stemmesedlene blir godskrevet de øvrige kandidatene.[6]
Valg av senatet skal finne sted 90 dager etter at Dáil Éireann er oppløst. Landets president velges for sju år av gangen.[6]
Likestilling rediger
Kvinneandelen blant kandidatene var for første gang i et nasjonalt irsk valg, høyere enn 30 %. Blant de 531 kandidatene var det 162 kvinner. Samtlige større partier presenterte valglister med mer enn 30 % kvinner. De ville i motsatt fall ha mistet halvparten av statsbidraget til valgkampen.[8]
Utgangsposisjon rediger
Valget ble kunngjort etter presidentens oppløsning av den 32. Dail. Oppløsningen skjedde etter anmodning fra statsministeren (Taoiseach) Leo Varadkar, 14. januar 2020.[9]
Enda Kenny ble i 2016 valgt som statsminister med 59 mot 49 stemmer, men gikk av i 2017.[10] Da det ble holdt en ny avstemning i 2017, ble Leo Varadkar valgt med 57 mot 50 stemmer, mens 45 avsto fra å stemme.[11]
| Parti | Ideologisk orientering[12] | Resultat 2016
(parlamentsmedlemmer)[13] |
|---|---|---|
| Fine Gael | Liberalkonservativt, | 50 |
| Fianna Fáil | Liberalt sentrumsparti | 44 |
| Sinn Fein | Demokratisk sentralisme | 23 |
| Labour Party | Sosialdemokrati | 7 |
| Solidarity–People Before Profit | Venstresosialisme | 6 |
| Independents 4 Change | Sosialisme, trotskisme | 4 |
| Social Democrats (Irland) | Sosialdemokrati | 3 |
| Green Party (Irland) | Miljøparti | 2 |
| Partiløse | 19 | |
| Sum | 158 |
Valgresultat rediger
Valget foregikk fra 0700 til 2200 valgdagen, 8. februar. Opptellingen startet 9. februar 2020 klokken 0900 og ble fullført om kvelden mandag 10. februar.
Etter opptellingen i de 39 valgdistrikter (førstepreferanse-stemmer) var Sinn Fein største parti med 24,5 % av stemmene. Deretter fulgte Fianna Fail med 22,2 %, Fine Gael med 20,9 og Green Party med 7,1 %.[14]
Fianna Fáil ble det største partiet i underhuset, med 38 mandater, inkludert forsamlingens sittende president. Det er kun 159 av de 160 representantene, (Teachta Dála) som deltar i den ordinære diskusjonen i parlamentet. Presidenten er etter tradisjonen hevet over partipolitikken, med unntak for saker på vegne av sitt eget valgdistrikt.[2]
Referanser rediger
- ^ a b «RTE». Besøkt 10. februar 2020.
- ^ a b Oireachtas, Houses of the (5. februar 2020). «Ceann Comhairle – Houses of the Oireachtas». www.oireachtas.ie (engelsk). Besøkt 11. februar 2020.
- ^ «Ireland». New Parline: the IPU’s Open Data Platform (beta) (engelsk). 5. juli 2018. Besøkt 7. februar 2020.
- ^ «IPU PARLINE database: IRELAND (Dáil Éireann ), Electoral system». archive.ipu.org. Besøkt 7. februar 2020.
- ^ «electronic Irish Statute Book (eISB)». www.irishstatutebook.ie (engelsk). Besøkt 7. februar 2020. «Provision shall be made by law to enable the member of Dáil Éireann who is the Chairman immediately before a dissolution of Dáil Éireann to be deemed without any actual election to be elected a member of Dáil Éireann at the ensuing general election.»
- ^ a b c Oireachtas, Houses of the (20. januar 2020). «Houses of the Oireachtas - Voting in Ireland – Houses of the Oireachtas». www.oireachtas.ie (engelsk). Besøkt 7. februar 2020.
- ^ Oireachtas, Houses of the (7. februar 2020). «Dáil Éireann – Houses of the Oireachtas». www.oireachtas.ie (engelsk). Arkivert fra originalen 17. desember 2019. Besøkt 8. februar 2020.
- ^ «Slight increase in women candidates for General Election». RTE. Besøkt 10. februar 2020.
- ^ Ireland, Office of the President of. «Diary President Signs Warrant For The Dissolution Of The 32nd Dail». president.ie (engelsk). Besøkt 7. februar 2020.
- ^ Oireachtas, Houses of the (6. mai 2016). «Nomination of Taoiseach (Resumed) – Votes – Dáil Éireann (32nd Dáil) – 2016-05-06 – Houses of the Oireachtas». www.oireachtas.ie (engelsk). Besøkt 9. februar 2020.
- ^ Oireachtas, Houses of the (14. juni 2017). «Nomination of Taoiseach (Resumed) – Votes – Dáil Éireann (32nd Dáil) – 2017-06-14 – Houses of the Oireachtas». www.oireachtas.ie (engelsk). Besøkt 9. februar 2020.
- ^ «Parties and Elections in Europe». www.parties-and-elections.eu. Besøkt 9. februar 2020.
- ^ Oireachtas, Houses of the (5. februar 2020). «Dáil and Seanad election results – Houses of the Oireachtas». www.oireachtas.ie (engelsk). Besøkt 7. februar 2020.
- ^ Editor, Fiach Kelly Deputy Political. «Voters go to the polls after parties hear demand for change from electorate». The Irish Times (engelsk). Besøkt 10. februar 2020.