Fernando Affonso Collor de Mello
Fernando Affonso Collor de Mello (født 12. august 1949 i Rio de Janeiro) var president i Brasil i perioden 15. mars 1990 til 29. desember 1992.
| Fernando Affonso Collor de Mello | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. aug. 1949[1][2][3][4] (73 år)Rio de Janeiro | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, skribent |
||
| Utdannet ved | Universidade de Brasília, Colégio São Vicente de Paulo[5] |
||
| Ektefelle | Rosane Malta (1984–2005), Caroline Serejo Medeiros Collor de Mello[6][7] |
||
| Far | Arnon Afonso de Farias Melo |
||
| Søsken | Pedro Collor de Mello |
||
| Parti | 6 oppføringer
Partido Trabalhista Cristão, Partido do Movimento Democrático Brasileiro, Partido Democrático Social, Aliança Renovadora Nacional, Brazilian Labour Renewal Party, Partido Trabalhista Brasileiro
|
||
| Nasjonalitet | Brasil |
||
| Utmerkelser | 25 oppføringer
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1991)[8], storkors av Sydkorsordenen, Den sjømilitære fortjenstorden, Fortjenstordenen[9], Den nasjonale fortjenstordenen, Frigjøreren San Martins orden, Chiles fortjenstorden, Den nasjonale fortjenstorden (Ecuador), Boyacá-ordenen, Kongerikets kroneorden, Den nasjonale fortjenstorden, Frigjørerens orden, Rio Branco-ordenen, storkors av Republikken Italias fortjenstorden, storkorset av Tårn- og sverdordenen[9], Sydkorsordenen, Den militære fortjenstorden, Den luftmilitære fortjenstorden, Tårn- og sverdordenen, Fortjenstordenen, Andeskondorordenen, Isabella den katolskes orden, Den aztekiske ørns orden, Republikken Italias fortjenstorden, Ordenen pro merito melitensi
|
||
| Nettsted | www | ||
| Brasils president | |||
| 15. mars 1990–29. desember 1992 | |||
| Signatur | |||
 | |||
Collor de Mello er opprinnelig fra en velstående familie i delstaten Alagoas. Ved presidentvalget i 1989 vant han over utfordreren Luiz Inácio Lula da Silva. Collor de Mello ønsket å åpne opp og revitalisere Brasils økonomi. Hans hardhendte økonomiske politikk møtte imidlertid gradvis større motstand etter hvert som de negative konsekvensene ble mer og mer synlige.[trenger referanse] Det skulle imidlertid være hans innblanding i en svært omfattende korrupsjonsskandale som gjorde at han ble tvunget til å forlate presidentposten.[trenger referanse] Den 29. desember 1992 gikk Collor de Mello fra presidentposten og noen timer senere stevnet Senatet han for riksrett. Collor de Mello flyktet deretter til selvpålagt eksil i Miami. Anklagen mot Mello ble frafalt i 1994 på grunn av mangel på bevis, men han ble samtidig fratatt alle politiske rettigheter for en periode på åtte år.[trenger referanse]
Han prøvde i 2000 å bli valgt som borgermester i São Paulo samt som guvernør i Alagoas i 2002, begge ganger uten å lykkes. I 2006 ble Collor valgt som delstaten Alagoas representant til det brasilianske senatet.
ReferanserRediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Fernando Collor de Mello, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Fernando-Collor-de-Mello, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019430, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Fernando Alfonso Collor de Mello, Proleksis enciklopedija ID 52954[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.bairrosdemaceio.net[Hentet fra Wikidata]
- ^ istoe.com.br[Hentet fra Wikidata]
- ^ caras.uol.com.br[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1991-11736[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenkerRediger
- Offisielt nettsted
- (en) Fernando Collor – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Fernando Affonso Collor de Mello på Twitter
- Fernando Affonso Collor de Mello på Facebook
| Forgjenger: José Sarney |
Brasils president |
Etterfølger: Itamar Franco |