Fernand Braudel (født 24. august 1902 i Gondrecourt-le-Château i departementet Meuse i Frankrike, død 27. november 1985 i Cluses i Haute-Savoie) var en fransk historiker. For ettertiden er han kjent for å ha forandret historiefaget i løpet av 1900-tallet ved å legge økonomiske og geografiske aspekter til grunn. Han var en fremstående representant for den historiografiske Annales-skolen.

Fernand Braudel
FødtFernand Paul Achille Braudel
24. aug. 1902[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Luméville-en-Ornois (Meuse)[3]
Død27. nov. 1985[3][4][5][6]Rediger på Wikidata (83 år)
Cluses (Haute-Savoie)[3]
BeskjeftigelseHistoriker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
  • Seat 15 of the Académie française (1984–1985) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Paris, Sorbonne
Lycée Voltaire
Doktorgrads-
veileder
Georges Pagès
EktefellePaule Braudel (19331985)
NasjonalitetFrankrike
GravlagtPère Lachaise
Grave of Braudel
Medlem av
8 oppføringer
Académie française (19841985) (erstatter: André Chamson, erstattet av: Jacques Laurent)[7]
Serbias vitenskaps- og kunstakademi
Det ungarske vitenskapsakademiet
Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1965–) (korresponderende medlem)[8]
American Academy of Arts and Sciences
Heidelberger Akademie der Wissenschaften
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Det polske vitenskapsakademi
UtmerkelserKommandør av Æreslegionen
Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (1964)
Æresdoktor Leiden universitet (1975)[9]
Kommandør av Ordre des Palmes académiques

Liv og virke rediger

Braudel studerte ved eliteuniversitetet Institut d'études politiques de Paris (Sciences Po), og flyttet deretter i 1923 til den da franske kolonien Algerie der han underviste i historie. I 1932 dro han tilbake til Paris og arbeidet som gymnaslærer og ble blant annet kjent med Lucien Febvre som startet tidsskriftet Annales.

1935 til 1937 deltok han i en fransk kulturdelegasjon til Brasil og underviste ved universitetet i São Paulo der han ble kjent med Claude Lévi-Strauss.

Han vervet seg til hæren i 1939 og ble tatt til fange under slaget om Frankrike året etter, og satt som krigsfange i en leir nær Lübeck, der han forberedte sitt store verk La Méditerranée et le Monde Méditerranéen a l'époque de Philippe II. En del av motivasjonen for å skrive, har han selv sagt, var at han som nordboer kom til å elske Middelhavet.

Etter krigen arbeidet han sammen med Fevre ved École Pratique des Hautes Études i seksjonen for forskning på sosial og økonomisk historie. I 1949 ble han professor ved Collège de France, og i perioden 1956 til 1972 var han president for seksjonen for samfunnsvitenskap ved École Pratique des Hautes Études.

I 1962 skrev han Ecrits sur l'Histoire med utgangspunkt i at det skulle bli en lærebok, men ettersom den avviste den tradisjonelle historievitenskapens fremstilling, godkjente ikke utdanningsdepartementet boka.

Ved siden av La Méditerranée er Civilisation Matérielle, Economie et Capitalisme, XVe-XVIIIe i tre bind hans mest kjente verk. Den kom ut første gang i 1979 og er en bred skildring av førindustrialismens historie.

Braudel hevder at økonomien går gjennom sykluser som spenner over lange tidsrom, og at dette oppstod i Europa på 1100-tallet. Byer og land fulgte hverandre som sentrum for disse syklusene: Venezia (1250–1510), Antwerpen (1500–1569), Amsterdam (1570–1733), London og England (1733–1896).

I 1984 ble han innvalgt til det franske akademiet, stol 15, der han etterfulgte André Chamson. Han døde året etter og ble i sin tur etterfulgt av Jacques Laurent.

Verker i utvalg rediger

  • La Méditerranée et le Monde Méditerranéen a l'époque de Philippe II 3 vol.
  • Ecrits sur l'Histoire (1969) ISBN 2-08-081023-5
  • Civilisation matérielle, économie et capitalisme, XVe-XVIIIe siècle (1979)
  • La Dynamique du Capitalisme (1985) ISBN 2-08-081192-4
  • Grammaire des civilisations (1987)
  • L'Europe med Pierre Gourou (1987)
  • La Méditerranée 2 vol. (1989)
    • Les hommes et l'héritage
    • L'espace et l'histoire
  • Le Modèle Italien
  • Ecrits sur l'Histoire II (1990) ISBN 2-08-081304-8
  • Les mémoires de la Méditerranée (1998)
  • L'identité de la France eller Les hommes et les choses

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Fernand-Braudel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 15. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017744, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 1948, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ BeWeb, BeWeB person-ID 1946, besøkt 12. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ academie-francaise.fr, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID fernand-braudel, besøkt 29. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ HAdW member ID 680[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.universiteitleiden.nl[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Carlos Antonio Aguirre Rojas (1999). Fernand Braudel und die modernen Sozialwissenschaften. Leipzig: Leipziger Universitäts-Verlag. 
  • Peter Burke (1991). Die Geschichte der „Annales“. Die Entstehung der neuen Geschichtsschreibung. Berlin: Wagenbach. 
  • Georg G. Iggers (1974). Die Annales und ihre Kritiker. Probleme moderner französischer Sozialgeschichte. s. 578–608. 
  • Barbara Kronsteiner (1989). Zeit, Raum, Struktur. Fernand Braudel und die Geschichtsschreibung in Frankreich. Wien: Geyer-Edition. 
  • Yves Lemoine (2005). Fernand Braudel. Espaces et temps de l’historien. Paris: Punctum. «Vies choisies» 
  • Erato Paris: La genèse intellectuelle de l’œuvre de Fernand Braudel, La Méditerranée et le monde méditerranéen à l’epoque de Philippe II (1923–1947). Athen 1999.
  • Jörg Schmidt (1971). Der historiographische Ansatz Fernand Braudels und die gegenwärtige Krise der Geschichtswissenschaft. München: Phil. Diss., Ludwig-Maximilians-Universität. 
  • Eric Piltz: Fernand Braudel und die Spatial Stories der Geschichtswissenschaft. In: Jörg Döring, Tristan Thielmann (Hrsg.): Spatial Turn. Das Raumparadigma in den Kultur- und Sozialwissenschaften. Transcript, Bielefeld 2008, S. 75–102.
  • Peter Schöttler: Fernand Braudel, prisonnier en Allemagne: face à la longue durée et au temps présent. In: Sozial.Geschichte-online, H.. 10, 2013, S. 10-27 [1]