Fensfeltet
Fensfeltet er en mineralforekomst, omkring 5 km i diameter, som ligger ved Ulefoss i Nome kommune i Telemark.
Bakgrunn rediger
De drivverdige og økonomiske interessante gruveforekomstene rundt Ulefoss, skriver seg fra Fenvulkanen, som er noe så sjeldent som en kalksteinsvulkan med 580 millioner års alder, som størknet gradvis med aktivitet fram til for 540 millioner år siden.[1] Vulkanen var en av flere som oppstod da Baltika og tilstøtende kontinenter ble brukket opp. Bare et tverrsnitt av en tilførselsgang til vulkanen er synlig, det meste av strukturene er erodert bort. Feltet strekker seg tilnærmet sylindrisk nedover, og krystalliseringen fant sted ca. 2-3 kilometer under overflaten. Gjennom eksplosiv oppstigning av magmatiske kalksteinsarter (karbonatitter), ble gammel gneis i høyere lag, omdannet til en bergartsgruppe som Brøgger kalte fenitt etter området. I alt foregikk «fenittiseringen» ved at ulike lag av lava helt fra jordas mantel på 100 km dyp, trengte oppover og dannet mange metamorfe bergarter.[1] Ved slutten av vulkanperioden seg vann inn i karbonatittene og oksiderte jerninnholdet til rød hematitt.
Den norske geologen W. C. Brøgger forsto allerede i 1921 at magmatisk kalkstein var en geologisk mulighet, og fant en rekke ukjente bergarter i Fensfeltet. Feltet inneholder bl.a dyp- og gangbergarter som karbonatitter, silikat-karbonatitter og nefelin-pyroksener. Etter gårdene Søve, Melteig, Vipeto og Damtjern oppkalte han søvitt, melteigitt, vipetoitt og damtjernitt, sistnevnte med struktur av store flak av glimmer.
I perioden fra omkring 1650 til 1927, ble det utvunnet jernholdig dolomitt til Ulefos Jernværk. I en periode fra 1953 til 1963, ble det brutt søvitt og dolomitt i Søve gruver for produksjon av niob ved Norsk Hydro på Herøya.
I de senere årene har særlig Norges største forekomst av thorium (Th) blitt viktig som fisjonsbrensel i en mulig, framtidig type atomkraftverk. Rettighetene til drift av thorium, er leiet av selskapet Fen Mining for utnyttelse, blant annet i Thor Energys planer om thoriumbasert kjernekraftbrensel for bruk i eksisterende tredje generasjon kjernekraftverk. Forekomsten av thorium er anslått til 180 000 tonn og gjør feltet til en av de største forekomstene i verden, og avhengig av kilde har Norge verdens 3 til 7 største forekomst av thorium. Energiinnholdet er potensielt 100 ganger det totale innholdet i olje og gassressursene på sokkelen. Men konsentrasjonen av thoriumoksid når maksimalt 0,2 % (usikker), og gir tvil om drivverdighet i forhold til forekomster andre steder (f.eks. Brasil, India og Australia)[2]
Referanser rediger
- ^ a b Sven Dahlgren, i: Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 146.
- ^ Geoportalen: En stor ressurs – Men har vi en forekomst? Arkivert 28. oktober 2014 hos Wayback Machine.