Åpne hovedmenyen
Stein med glimmer

Glimmer (fra engelsk og tysk: glimre; «noe som skinner, glans», også kalt kråkesølv)[1] er en gruppe mineraler som vanligvis opptrer i tynne flak. Glimmermineralene tilhører sjiktsilikatene. De har særegne kløvegenskaper og kan lett deles opp i enda tynnere og tynnere flak.

Glimmer er mye mykere enn kvarts og feltspat. Sammen utgjør disse mineralene bestanddeler av granitt. De to vanligste glimmermineralene er muskovitt og biotitt.

Kråkesølv er en uformell betegnelse for sølvaktige, blanke skjell, blad eller plater av fargeløs glimmer, ofte muskovitt.[1] Glimmer har en metallisk glans.

Innhold

Klassifisering av glimmerRediger

Kjemisk har glimmer formelen:[2]

X2Y4–6Z8O20(OH,F)4
hvor X er K, Na, eller Ca. Mindre vanlig er Ba, Rb, Cs eller NH4
Y er Al, Mg, Fe eller Li. Mindre vanlig er Mn, Cr, Ti, Zn, etc
Z er vanligvis Si eller Al men kan også være Fe3+ eller Ti

Strukturelt kan glimmer klassifiseres som dioktahedrisk (Y = 4) og trioktahedrisk (Y = 6). Det fins også overgangsglimmere med Y=5. Hvis X ionet er K, Na, Rb, Cs eller NH4 er glimmeren en egentlig glimmer, mens hvis X ionet er Ca eller Ba er glimmeren klassifisert som en sprø glimmer.

Dioktaedriske glimmereRediger

Egentlige glimmere:

Sprø glimmere:

Overgangsglimmere (mellomting mellom di- og trioktaedriske)

Egentlige glimmere:

Trioktaedriske glimmereRediger

Egentlige glimmere:

Sprø glimmere

Andre typer glimmerRediger

Glimmer med vann og varierende ioneinnhold mellom sjiktene:

  • hydro-muskovitt med H3O+ og K i X-posisjonen.
  • Wonesitt. Na og K i X-posisjonen. Mest Mg, men også Fe og Al i Y-posisjonen.
  • Illitt med K-mangel i X-posisjonen og tilsvarende mer Si i Z-posisjonen. Al dominerer i Y-posisjonen.
  • Glaukonitt med K-mangel i X-posisjonen og tilsvarende mer Si i Z-posisjonen. Fe dominerer i Y-posisjonen.
  • Phengitt med Mg eller Fe2+ substituerer for Al i Y-posisjonen og tilsvarende økning i Si i Z-posisjonen.

BrukRediger

Før i tiden brukte man glimmer til vindu i ovner.

Glimmer tåler høy varme og er en god isolator derfor har den blitt mye brukt til pakninger i elektriske apparater som brødristere, og annet elektrisk materiell som skal tåle høy temperatur.

Også benyttet som solfilter ved tidlig astronomisk navigasjon som alternativ til soting av glass for å redusere direkte sollys i øynene ved avlesning av solhøyden.[trenger referanse]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Glimmer», Bokmålsordboka
  2. ^ Deer, W. A., R. A. Howie and J. Zussman (1966) An Introduction to the Rock Forming Minerals, Longman, ISBN 0-582-44210-9
 Denne geologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.