Fasti
Fasti (latin fas, av fastus)[1] var kalenderen i Romerriket. Opprinnelig betød ordet «dager det kunne holdes rettergang» (og lignende sivile gjøremål), og det motsatte var dies nefasti (eller feriae) – festdager, men ordet fikk etter hvert en utvidet betydning av «kalender» eller «fortegnelse over dager». Etter Romerrikets nedgang fortsatte ordet fasti å bli benyttet i tilsvarende nedtegnelser i det kristne Europa og i senere vestlig kultur. På den romerske republikkens tid fantes det om lag 40 festdager i løpet av året. I den etterfølgende keisertiden ble antallet festdager utvidet.
Forfatteren Ovids dikt Fasti er en poetisk-didaktisk framstilling av festdagene.
Religion og lov
redigerFasti er flertall av det latinske adjektivet fastus, mest vanlig benyttet som et substantiv. Ordet er avledet fra fas i betydningen «det som er tillatt», det vil si «det som ifølge gudene er lovlig». Fas er et sentralt konsept i romersk religion. Selv om det tidvis er oversatt som «guddommelig lov»,[2] er fas mer presist det som «religiøst lovlig», [3] I offentlig religion ble fas est erklært før en påkrevd handling ble kunngjort eller tillatt ut fra romersk religiøs skikk og ved guddommelig lov.[4] Fasti dies var dager hvor forretning kunne bli utført uten ugudelighet. Dette stod i kontrast til dies nefasti, dager hvor forsamlinger eller domstoler ikke kunne sammenkalles. Ordet fasti kom således til å få betydningen «lister organisert etter tid». Den verdslige strukturen adskilte fasti fra regesta som ganske enkelt var lister over eiendom eller eiendeler, slik som land eller dokumenter, eller eiendomstransaksjoner.
Referanser
rediger- ^ «fastus», Wiktionary
- ^ Beard, Mary et al. (1998): Religions of Rome: Volume 1, a History, Cambridge University Press, s. 370. Her benyttet i en kristen kontekst med referanse til Konstantin den stores tale i 314 e.Kr. angående striden med donatister.
- ^ Schilling, Robert (1992): «Roman Festivals» i: Roman and European Mythologies, University of Chicago Press, s. 92; Orestano, R. (1939): «Dal ius al fas» i: Bullettino dell'Istituto di diritto romano 46, s. 244 ff.
- ^ Lipka, Michael (2009): Roman Gods: A Conceptual Approach, Brill, s. 113