Fartsholder (sport)
Fartsholder (fra engelsk: pacemaker) innen sport er en utøver som får i oppgave å holde oppe farten for andre utøvere i løp over en viss distanse. Bakgrunnen for bruk av fartsholder er at det er energikrevende å ligge først i et felt, mens det er energisparende å ligge bak. Bruk av fartsholdere er vanlig innen idretter som friidrett, langrenn og sykling.
Friidrett – «hare»
redigerInnen friidrett er fartsholdere vanlig på mellomdistanseløp og langdistanseløp, og begrepet «hare» nyttes for denne rollen. Navnet kommer fra engelsk rabbit, og viser til lokkeharen som nyttes for å få veddeløpshunder til å løpe fort i hundeveddeløp.
En utøver som blir tatt igjen med en runde, har ikke anledning til å sette opp farten for å fungere som fartsholder. I mesterskap er bruk av fartsholder ikke tillatt, mens fartsholdere brukes under større stevner for å legge til rette for rekordløp. Under 3000 meter hinder under Bislett Games 2011 var et løp med sluttid under åtte minutter godt planlagt, og arrangøren hadde kjøpt inn to fartsholdere.[1] Paul Kipsiele Koech vant løpet på ny banerekord, men ikke under 8 minutter: 8.01,83. Selv med bruk av de beste fartsholdere og god planlegging er ikke rekordløpene lette å oppnå.[2] Bruk av hare innen friidrett er ikke helt ukontroversielt, da noen mener bruk av fartsholdere er å løpe med «drahjelp», og ikke kan regnes som god sportsånd. Det argumenteres også med at verdensrekorder satt med fartsholder nærmest vil være umulig å slå i sololøp.[3]
Friidrett – lyshare
redigerEn lyshare er et blinkende LED-lys langs lista som viser utøverne hvor fort de må løpe for å oppnå en bestemt sluttid. I 2019 ble det tillatt å bruke lyshare for å sette verdensrekorder i friidrett.[4]
Sykling – hjelperytter
redigerInnen sykkelsport nyttes begrepet hjelperytter.[5] Innad på et sykkelag kan det være hjelperyttere for ulike deler av et løp. Hjelperytternes oppgave er å sikre at lagets kaptein bruker minst mulig energi underveis mot mål. Noen har tildelt rolle som fartsholder i lettere terreng, mens andre har som oppgave å holde egnet tempo for kapteinen på klatreetapper, eller i brattere deler av en løype. En hjelperytter som har som oppgave å trekke opp farten inn mot mål, kalles for «opptrekker».
Langrenn
redigerInnen langrenn er bruk av fartsholdere vanligst i de lange turløpene, der utøverne ofte er del av et lag, ikke ulikt et sykkellag. Utøverne utenom organiserte lag har i flere tilfeller likevel dratt nytte av å «få heng» på en bedre utøver, i lengre eller kortere deler av et løp. Under ski-VM i Holmenkollen 2011 planla kombinertløperen Håvard Klemetsen å henge på de bedre langrennsløperne etter at han var nummer to på hopprennet. Han uttalte da at «det er tungt å gå alene».[6]
Referanser
rediger- ^ diamondleague-oslo.com (2. juni 2011): Tid under 8 minutter mulig på 3000 m hinder Arkivert 16. august 2011 hos Wayback Machine., hentet 17. august 2011
- ^ diamondleague-oslo.com (resultater): 3000 m hinder Arkivert 16. august 2011 hos Wayback Machine., hentet 17. august 2011
- ^ dagbladet.no, debatt: av Leif Sørensen (6. juni 2011): Jakt på hare og verdensrekord, hentet 17. august 2011
- ^ «Dette lyset kan gi et ras av verdensrekorder». NRK. 1. mai 2020. Besøkt 11. juli 2024.
- ^ TV 2 (9. august 2011): Hushovd til BMC: – Vil ikke være hjelperytter i Garmin, hentet 17. august 2011
- ^ dagbladet.no (26. februar 2011): - Skal henge på dyrene som kommer bakfra – Håvard Klemetsen på 2.-plass før kombi-langrenn., hentet 17. august 2011