Faray
Faray (norrønt: Færey) er en liten øy i den skotske øygruppen Orknøyene, og ligger mellom øyene Eday og Westray. Øya er lav og flat og var befolket frem til 1930-årene. Den har en stor koloni av havert (gråsel).
| Faray | |||
|---|---|---|---|
| Færey | |||
 Stranden Long Sand, som ligger på den vestlige siden av øya, vendt mot sundet Rapness Sound | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Atlanterhavet | ||
| Øygruppe | Orknøyene | ||
| Areal | 1,8 km² | ||
| Høyeste punkt | 32 m | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Storbritannia | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 0 | ||
| Posisjon | |||
 Faray 59°12′49″N 2°49′23″V | |||
rediger
,_Faray_-_geograph.org.uk_-_1252456.jpg)
Øyas navn Faray er avledet fra norrøne Færey,[1] og må ikke forveksles med Fara nær Hoy. Stedsnavnet har opphav i sauedriften som har vært aktivt på øya i tusen år, som også på andre gamle norrøne områder som har avsatt seg i stedsnavnene, eksempelvis Færøyene.
Geografi og geologi rediger
Faray og Holm of Faray er dannet av en ås av gammel rød sandstein som strekker seg sørover fra Weather Ness på sørspissen av øya Westray og nesten forbinder Westray med Eday.[2] De to øyene er atskilt av sundet Lavey Sound.
Historie rediger
Den eneste menneskeskapte levninger er en kammergrav ved siden av Lavey Sound. Faray hadde en befolkning på åttito i 1861, og falt til femtiåtte i 1891. På slutten av 1930-tallet bodde det åtte familier på øya. De hadde tuft/husmannsplass og supplerte inntektene med hummerfiske. Andre verdenskrig førte til mange flyttet ut. I 1947 hadde den siste øyboeren forlatt Faray, og bortsett fra sporadiske bosetninger i sommermånedene, var øya øde.[3] En vei går fortsatt opp den sentrale ryggraden på øya og gir tilgang til de spredte tomme husene.
I desember 1908 gikk fiskefartøyet «Hope» fra Peterhead på grunn på Holm of Faray under en storm. «Fem modige menn fra Faray» trosset stormen for å ro over sundet Lavey Sound og berget mannskapet som var strandet på klippene. De ble belønnet med en tur til det skotske fastlandet for å møte kong Edvard VII på Balmoral, hvor de fikk hver sin medalje, sammen med «en god pipe og litt tobakk».[2]
Bevaring rediger
Øya er nå befolket av sauer, sjøfugler og gråsel.[4] Faray og nabolandet Holm of Faray er utpekt som et spesialområde for bevaring for en veletablert hekkekoloni for havert (gråsel eller havkobbe).[5] Øyene støtter den nest største avlskolonien i Storbritannia, og bidrar med rundt 9 % av den årlige britiske produksjonen av selunger.[6]
Referanser rediger
- ^ Anderson, Joseph, red. (1893): Orkneyinga Saga. Overs. Jón A. Hjaltalin & Gilbert Goudie. Edinburgh. James Thin and Mercat Press (1990 oppt.). ISBN 0-901824-25-9
- ^ a b Welstead, Julia (16. juli 2005): «The heroic five men of Faray», The Scotsman
- ^ «Faray»[død lenke], Lonelyisles.com
- ^ «Faray», Everything.com
- ^ «havert», NAOB
- ^ «Faray and Holm of Faray» Arkivert 9. desember 2007 hos Wayback Machine., JNCC