Familiesosiologi
Familiesosiologi er studiet av familien som institusjon og som arena for sosialisering. Familiesosiologien legger spesielt vekt på å undersøke betydningen av sosial klasse, kjønn og etnisitet, og forholdet mellom familien og arbeidslivet. Videre kan familiesosiologien påvise hvilke virkninger sosiale endringer har på familien.
I norsk sammenheng begynte familiesosiologien å vokse frem som et eget felt i 1950-årene, og Erik Grønseth og Harriet Holter regnes som fagets grunnleggere.[1] Blant de klassiske studiene innen norsk familiesosiologi finner man Erik Grønseths og psykologen Per Olav Tillers studie av fraværende fedre i sjømannsfamilier i 1950- og 1960-årene og Erik Grønseths eksperimentelle studie av «ektefelledelt arbeidstid» fra 1970-årene, et prosjekt om balansen mellom arbeid og familie som vekket stor internasjonal oppsikt både i faglige kretser og i media. Prosjektet ble fulgt opp i en oppfølgingsstudie fra 2005 finansiert av Norges forskningsråd.[2]
Familiesosiologi er i utgangspunktet et distinkt felt innen sosiologi og skiller seg fra feltet kvinne- og kjønnsforskning, som oppstod senere med utgangspunkt i feministisk teori. De to tradisjonene er likevel i dag i stor grad overlappende.