Fridtjof Nansens Institutt
Fridtjof Nansens Institutt (FNI) (engelsk: Fridtjof Nansen Institute; FNI) er et frittstående og uavhengig forskningsinstitutt som driver samfunnsfaglig og internasjonalt orientert forskning på temaer knyttet til miljø, ressursforvaltning og energi. FNI har særlig fokus på politikk, forvaltning og internasjonale rammeverk knyttet til miljøutfordringer.
| Fridtjof Nansens Institutt | |||
|---|---|---|---|
 Fridtjof Nansens Institutt holder til i Fridtjof Nansens gamle hjem på Polhøgda | |||
| Offisielt navn | Fridtjof Nansen Stiftelsen på Polhøgda | ||
| Org.form | Stiftelse | ||
| Org.nummer | 944137238 | ||
| Stiftet | 1959 | ||
| Land | Norge | ||
| Hovedkontor | Polhøgda | ||
| Styreleder | Øyvind Østerud | ||
| Adm.dir. | Iver B. Neumann (2019) | ||
| Nettsted | www.fni.no (en) www.fni.no (no) | ||
 Fridtjof Nansens Institutt 59°54′22″N 10°38′02″Ø | |||
Siden 2013 har FNI årlig toppet statistikken som det klart mest publiserende blant Norges 48 forskningsinstitutter.[1] Tre år på rad (i 2017, 2018 og 2019) har instituttet blitt kåret til Europas fremste tenketank innen energi og miljø, i britiske Prospect Magazines Think Tank Awards.[2][3][4][5]
FNI holder til i Fridtjof Nansens gamle bolig, på Polhøgda ved Lysaker utenfor Oslo, og drives i tråd med Nansens etterkommere sitt ønske om at eiendommen ikke skulle «…anvendes som noe museum, men søkes nyttiggjort på beste måte for det levende liv til bolig eller arbeidssted, helst i forbindelse med interesser som sto Nansens liv og virke nær».[6]
Organisasjon rediger
Fridtjof Nansens Institutt ledes av direktør Iver B. Neumann. Instituttet drives som en stiftelse, med et eget styre som blir valgt av et stiftelses-råd. Instituttet har rundt 30-40 faglig ansatte, de fleste av dem statsvitere og jurister, men også historikere, økonomer og antropologer er representert i forskerstaben. Instituttet har et utstrakt internasjonalt samarbeid, og huser til vanlig også et antall gjesteforskere og studentstipendiater.
Hovedfokus rediger
Felles for det aller meste av FNIs forskningsarbeid er at det tar for seg grenseoverskridende miljøutfordringer og samfunnsmessige løsninger knyttet til disse. I tillegg har instituttet særlig kjernekompetanse på utvalgte aktører/regioner og deres miljø- og ressurspolitikk, primært Russland, Kina og EU.[7]
Instituttets forskningsarbeid er inndelt i følgende syv kjerneområder:[7]
- Global miljøpolitikk og miljørett
- Klimapolitikk
- Havrett og havpolitikk
- Biologisk mangfold og genressurser
- Polar og russisk politikk
- Europeisk energi- og miljøpolitikk
- Kinesisk energi- og miljøpolitikk
Instituttets forskningsarbeid finansieres dels av en basisbevilgning fra Kunnskapsdepartementet, dels av prosjektfinansiering fra Norges forskningsråd og andre offentlige institusjoner, samt fra private organisasjoner og selskaper. Også Europakommisjonen og internasjonale forskningsstiftelser bidrar til driften.[8]
Historikk rediger
Navnet Fridtjof Nansens Institutt ble formelt innført først i 1990, men instituttet har vært virksomt helt siden opprettelsen i 1958, da under navnet Fridtjof Nansen-stiftelsen. Stiftelsen skulle, i tillegg til å forvalte selve eiendommen, også «drive eller støtte forskning i forbindelse med interesser som sto Nansen nær».[9]
For å følge opp forpliktelsene om å videreføre Nansens livsverk søkte man fra første stund å knytte til seg prosjekter innenfor området mellomfolkelig forståelse. I starten hadde instituttet først og fremst et marint/havrettslig og dessuten polart fokus, men i årenes løp har instituttets forskningsvirksomhet utvidet seg, både faglig, tematisk og i sitt geografiske nedslagsfelt. Slik har Polhøgda utviklet seg til å bli et anerkjent forskningsmiljø for studier av internasjonal miljø-, ressurs- og energipolitikk.[10][11]
Nyere tid rediger
De senere årene har FNI utmerket seg faglig innen en rekke områder, blant annet med forskning knyttet til Antroposenen,[12] utfordringer knyttet til Arktis og Antarktis, klimaforandringer og klimapolitikk, havrett, samt forvaltning av biologisk mangfold og regulering av genetiske ressurser. Sommeren 2017 ble instituttet hedret med prisen Europas fremste tenketank innen energi og miljø av det britiske Prospect Magazine. Prisutdelingen gjennomføres ifølge arrangøren for å feire fremragende forskningsinstitusjoner og tankesmier av internasjonalt kaliber. FNI var på forhånd nominert i to kategorier – energi og miljø, og internasjonal politikk – og vant altså seieren i førstnevnte kategori. Dette er første gang et norsk institutt ble tildelt prisen.[13][3]
Ledelse rediger
Flere profilerte samfunnsforskere har opp igjennom årene vært tilknyttet og hatt ledende roller ved Polhøgda på ulike vis, herunder Stein Rokkan, Arne Næss og Johan Galtung.[trenger referanse]
Direktører rediger
- Finn Sollie (1965–1978)
- Willy Østreng (1978–1999)
- Kåre Willoch (1999–2001)
- Willy Østreng (2001–2002)
- Arild Moe (2002–2004)
- Peter Johan Schei (2004–2012)
- Leiv Lunde (2012–2014)
- Arild Moe (2014–2015)
- Geir Hønneland (2015-2019)
- Iver B. Neumann (2019– )
Referanser rediger
- ^ «Forskningsinstituttene mottar milliarder: Disse forskerne er mest produktive». E24. Besøkt 18. august 2017.
- ^ «NRK TV - Se Distriktsnyheter Østlandssendingen» (norsk). Besøkt 18. august 2017.
- ^ a b «FNI wins prize: best European think tank on energy and environment». fni (engelsk). Besøkt 18. august 2017.
- ^ https://www.prospectmagazine.co.uk/magazine/think-tank-awards-2017-who-won
- ^ «'Hat trick' for FNI: wins prestigious Think Tank Award third year in a row».
- ^ «Polhøgda». fni (engelsk). Arkivert fra originalen 17. august 2017. Besøkt 18. august 2017.
- ^ a b «Research». fni (engelsk). Besøkt 18. august 2017.
- ^ «About FNI». fni (engelsk). Besøkt 18. august 2017.
- ^ https://www.fni.no/getfile.php/132724/Filer/Brosjyrer/Hushistorien.pdf
- ^ https://www.fni.no/getfile.php/132724/Filer/Brosjyrer/Hushistorien.pdf
- ^ https://www.fni.no/getfile.php/132721/Filer/Brosjyrer/forskningshistorien.pdf
- ^ «FNI work on Anthropocene among ‘most read’ articles in 2016». fni (engelsk). Besøkt 18. august 2017.
- ^ «NRK TV - Se Distriktsnyheter Østlandssendingen» (norsk). Besøkt 18. august 2017.
Eksterne lenker rediger