Convair F-102 Delta Dagger

F-102 Delta Dagger
	F-102A Delta Dagger, fra USAs nasjonalgarde
	Informasjon
Rolle	Jagerfly
Produsent	Convair
Første flyvning	1953
Introdusert	1956
Utfaset	1976 (USAF); 1979 (andre land); 1986 (alle droner)
Status	Vraket
Brukt av	USAF; Hellas; Tyrkia
Antall produsert	1 000
Enhetspris	US$1.2 millioner
Videreutviklet til	F-106 Delta Dart - en videreutvikling av F-102B

Convair F-102 Delta Dagger var et amerikansk jagerfly produsert av Convair.

Jagerflyet var en del av «ryggraden» til det amerikanske luftforsvaret (USAF) sent på 1950-tallet. Flyet gikk inn i tjeneste i 1956 og dets hovedoppgave var å avskjære invaderende sovjetiske bombefly. Flyets utvikling var lang og problematisk, og det ble tidlig på 1960-tallet erstattet av F-101 Voodoo fra McDonnell og F-4 Phantom II fra McDonnell Douglas. Flere F-102 Delta Dagger ble flyttet til tjeneste i den amerikanske nasjonalgarden rundt 1965, men ble tatt helt ut av tjeneste i 1976.

Historie og utvikling

Prototypen YF-102

F-102 ble i all hovedsak utviklet fra Convair XF-92A deltavingede forsøksfly fra sent på 1940-tallet. Det amerikanske luftforsvaret tok en ny linje da de ønsket forslag for et jagerfly, hvor de vurderte både flyet og bevæpning sammen, i det som ble kjent som et «våpensystem». Prosjektet MX-1554 ble utlyst 18. juni 1950, og i januar 1951 svarte seks flyprodusenter, hvorav Convair, Lockheed og Republic ble utvalgt for å fortsette med designutviklingen. Tre av disse utkastene var for dyre, og i november stod bare designutkastet til Convair igjen, som fikk tillatelse til å fortsette med modellen 8-80, et midlertidig prosjekt som brukte den mindre kraftige Westinghouse J40 turbojet-motoren i påvente av Curtiss-Wright J67 som fortsatt var under utvikling.

Prototypen YF-102A hadde sin første flyvning 24. oktober 1953, men gikk tapt i en ulykke ni dager senere. Fly nummer to fløy 11. januar 1954 og bekreftet dårlig ytelse langt under kravene. Problemene ble løst ved å minske luftmotstanden ytterligere ved transonisk flyvning. Det modifiserte flyet, modellen 8-90, fløy for første gang 19. desember 1954, og oppnådde en hastighet på Mach 1.22 i en høyde av rundt 53 000 fot (16 200 m).

Produksjonsmodellen F-102A hadde Hughes MG-3 avfyringssystem, som senere ble oppgradert til MG-10. Det hadde tre interne våpenrom under flykroppen for luft-til-luft missiler. Den vanlige bevæpningen bestod av tre AIM-4 Falcon missiler med en blanding av infrarød og semiaktiv radarsøking. Dørene til de to forreste rommene hadde rør for tolv 70 mm FFAR-raketter. Flytypen ble senere oppgradert til å bære to kjernefysiske AIM-26 Falcon missiler i det midtre våpenrommet. Størrelsen på disse våpnene gjorde at våpenrommet ble ombygget ved å fjerne rakettrørene. Det forelå også planer om å tilpasse flyet til den kjernefysiske raketten AIR-2, men disse planene ble ikke realisert.

Utvikling av nye modeller

Den planlagte oppfølgermodellen F-102B og dens forbedringer ble etter hvert til den nye flytypen F-106 Delta Dart. F-102s offisielle populære navn, «Delta Dagger», ble aldri brukt i vanlig dagligtale, men fikk i stedet kallenavnet «Deuce». Den amerikanske presidenten George W. Bush fløy F-102 under sin tjeneste ved nasjonalgarden.

Spesifikasjoner

Diagram av F-102

Tekniske data
Mannskap	1 Pilot
Lengde	20,83 m
Vingespenn	11,61 m
Høyde	6,45 m
Vingeareal	61,46 m²
Vekt	8 639 kg (uten last) 14 314 kg (med last)
Motor	1× Pratt & Whitney J57 med etterbrenner; (71 kN kraft)
Ytelser
Maksimal hastighet	1 304 km/t
Rekkevidde	1 609 km (stridsdyktig) 2 175 km (ikke stridsdyktig)
Marsjhøyde	16 764 m
Klatrefart	3 960 m/min
Vingelast	233 kg/m²

* Gjelder for hovedmodellen F-102A

Varianter

YF-102A – prototyper
F-102A – 889 produsert
TF-102A – Treningsfly med to seter, 111 produsert
QF-102A – Toseters måldroner for simulering av MiG-21 (konvertert fra F-102A)
PQM-102A – Ubemannede måldroner (konvertert fra F-102A)