Convair F-102 Delta Dagger

(Omdirigert fra «F-102 Delta Dagger»)

Convair F-102 Delta Dagger var et amerikansk jagerfly produsert av Convair.

F-102 Delta Dagger
F-102A Delta Dagger, fra USAs nasjonalgarde
Informasjon
RolleJagerfly
ProdusentConvair
Første flyvning1953
Introdusert1956
Utfaset1976 (USAF)
1979 (andre land)
1986 (alle droner)
StatusVraket
Brukt avUSAF
Hellas
Tyrkia
Antall produsert1 000
EnhetsprisUS$1.2 millioner
Videreutviklet tilF-106 Delta Dart - en videreutvikling av F-102B

Jagerflyet var en del av «ryggraden» til det amerikanske luftforsvaret (USAF) sent på 1950-tallet. Flyet gikk inn i tjeneste i 1956 og dets hovedoppgave var å avskjære invaderende sovjetiske bombefly. Flyets utvikling var lang og problematisk, og det ble tidlig på 1960-tallet erstattet av F-101 Voodoo fra McDonnell og F-4 Phantom II fra McDonnell Douglas. Flere F-102 Delta Dagger ble flyttet til tjeneste i den amerikanske nasjonalgarden rundt 1965, men ble tatt helt ut av tjeneste i 1976.

Historie og utvikling

rediger
 
Prototypen YF-102

F-102 ble i all hovedsak utviklet fra Convair XF-92A deltavingede forsøksfly fra sent på 1940-tallet. Det amerikanske luftforsvaret tok en ny linje da de ønsket forslag for et jagerfly, hvor de vurderte både flyet og bevæpning sammen, i det som ble kjent som et «våpensystem». Prosjektet MX-1554 ble utlyst 18. juni 1950, og i januar 1951 svarte seks flyprodusenter, hvorav Convair, Lockheed og Republic ble utvalgt for å fortsette med designutviklingen. Tre av disse utkastene var for dyre, og i november stod bare designutkastet til Convair igjen, som fikk tillatelse til å fortsette med modellen 8-80, et midlertidig prosjekt som brukte den mindre kraftige Westinghouse J40 turbojet-motoren i påvente av Curtiss-Wright J67 som fortsatt var under utvikling.

Prototypen YF-102A hadde sin første flyvning 24. oktober 1953, men gikk tapt i en ulykke ni dager senere. Fly nummer to fløy 11. januar 1954 og bekreftet dårlig ytelse langt under kravene. Problemene ble løst ved å minske luftmotstanden ytterligere ved transonisk flyvning. Det modifiserte flyet, modellen 8-90, fløy for første gang 19. desember 1954, og oppnådde en hastighet på Mach 1.22 i en høyde av rundt 53 000 fot (16 200 m).

Produksjonsmodellen F-102A hadde Hughes MG-3 avfyringssystem, som senere ble oppgradert til MG-10. Det hadde tre interne våpenrom under flykroppen for luft-til-luft missiler. Den vanlige bevæpningen bestod av tre AIM-4 Falcon missiler med en blanding av infrarød og semiaktiv radarsøking. Dørene til de to forreste rommene hadde rør for tolv 70 mm FFAR-raketter. Flytypen ble senere oppgradert til å bære to kjernefysiske AIM-26 Falcon missiler i det midtre våpenrommet. Størrelsen på disse våpnene gjorde at våpenrommet ble ombygget ved å fjerne rakettrørene. Det forelå også planer om å tilpasse flyet til den kjernefysiske raketten AIR-2, men disse planene ble ikke realisert.

Utvikling av nye modeller

rediger

Den planlagte oppfølgermodellen F-102B og dens forbedringer ble etter hvert til den nye flytypen F-106 Delta Dart. F-102s offisielle populære navn, «Delta Dagger», ble aldri brukt i vanlig dagligtale, men fikk i stedet kallenavnet «Deuce». Den amerikanske presidenten George W. Bush fløy F-102 under sin tjeneste ved nasjonalgarden.

Spesifikasjoner

rediger
 
Diagram av F-102
Tekniske data
Mannskap 1 Pilot
Lengde 20,83 m
Vingespenn 11,61 m
Høyde 6,45 m
Vingeareal 61,46 m²
Vekt 8 639 kg   (uten last)
14 314 kg   (med last)
Motor 1× Pratt & Whitney J57 med etterbrenner; (71 kN kraft)
Ytelser
Maksimal hastighet 1 304 km/t
Rekkevidde 1 609 km   (stridsdyktig)
2 175 km   (ikke stridsdyktig)
Marsjhøyde 16 764 m
Klatrefart 3 960 m/min
Vingelast 233 kg/m²

* Gjelder for hovedmodellen F-102A

Varianter

rediger
  • YF-102A – prototyper
  • F-102A – 889 produsert
  • TF-102A – Treningsfly med to seter, 111 produsert
  • QF-102A – Toseters måldroner for simulering av MiG-21 (konvertert fra F-102A)
  • PQM-102A – Ubemannede måldroner (konvertert fra F-102A)