Etymologicum Magnum

Etymologicum Magnum (gresk: Ἐτυμολογικὸν Μέγα) (standard forkortelse EM) er den tradisjonelle tittelen på en gresk ordbok og encyklopedi som ble satt sammen i Konstantinopel av en ukjent leksikograf og ordbokforfatter en gang rundt 1150. Det er det største bysantinske leksikon og støtter seg på mange eldre grammatikalske, leksikalske og retoriske verker. Det hovedkilder er to eldre etymologiske verker, den såkalte Etymologicum Genuinum og Etymologicum Gudianum. Blant de andre kildene er Stefan fra Bysants, Epitom av Diogenianos Grammatikos, det såkalte Lexicon Αἱμωδεῖν, Eulogius’ Ἀπορίαι καὶ λύσεις, Georgios KoeroboskosEpimerismi ad Psalmos, Etymologicon av Orion fra Theben, og samlinger av skolia (kommentarer).[1]

Kompilatoren av Etymologicum Magnum var ikke utelukkende en kopist, men isteden integrerte, reorganiserte, utvidet og modifiserte fritt sitt kildemateriale for å skape et nytt og selvstendig verk. Det har lenge blitt anerkjent som svært betydningsfull, rik på sitater fra tapte tekster fra antikken, og i de to siste århundrer vært underlagt stor akademisk undersøkelse.[2] Verket er ikke kun opptatt, slik tittelen antyder, med etymologiske undersøkelser av enkelte ord, men er også opptatt av nøkkelord innenfor historisk, mytisk, eller grammatisk informasjon innenfor et komplekst blanding fra tallrike kilder innenfor de tekstuelle tradisjoner av både den gresk-romerske militære litteratur som den bysantinske leksikografi.[2]

Editio princeps[3] fra Etymologicum Magnum ble utgitt av Zacharias Kallierges (Venezia 1499).[4] Blant de nyeste fullstendige utgavene er ved Thomas Gaisford (Oxford 1848).[5] En ny (ufullstendig) utgave er under forberedelse av François Lasserre og Nikolaos Livadaras (under tittelen Etymologicum Magnum Auctum).[6]

ReferanserRediger

  1. ^ Reitzenstein (1897), 248–253, 351–352; Sturz (1820)
  2. ^ a b Rance, Philip: The Etymologicum Magnum and the «Fragment of Urbicius» Arkivert 16. januar 2014 hos Wayback Machine. (PDF), Duke University
  3. ^ begrepet betyr omtrentlig det første trykte utgaven av et verk som tidligere hadde kun eksistert som manuskript
  4. ^ Kallierges, Zacharias (red. og trykker): Etymologicum Magnum Graecum (Venezia 1499)
  5. ^ Gaisford, Thomas (red.): Etymologicum Magnum (Oxford 1848; repr. Amsterdam 1965)
  6. ^ Lasserre, François & Livadaras, Nikolaos (red.): Etymologicum Magnum Genuinum, Symeonis Etymologicum una cum Magna Grammatica, Etymologicum Magnum Auctum, bind 1 (Roma 1976); 2 (Athen 1992)

LitteraturRediger

  • Alpers, Klaus (1990): «Griechische Lexicographie in Antike und Mittelalter. Dargestellt an ausgewählten Beispielen» i: Koch, H.-A. & Krup-Eber, A. (red.): Welt der Information. Wissen und Wissensvermittlung in Geschichte und Gegenwart (Stuttgart), s. 14-38.
  • Alpers, Klaus (2001): «Lexicographie (B.I-III)» i: Üding, G. & Jens, W. (red.): Historisches Wörterbuch der Rhetorik 2 (Tübingen), s. 194-210.
  • Markos Musuros (red.): Etymologicum Magnum Graecum, Venezia 1499 (Digitalisert).
  • Reitzenstein, Richard August (1897): Geschichte der griechischen Etymologika: ein Beitrag zur Geschichte der Philologie in Alexandria und Byzanz (Leipzig; repr. Amsterdam 1964).
  • Sturz, F. W. (1820): Orionis Thebani Etymologicon (Leipzig).

Eksterne lenkerRediger