Estienne Roger
Estienne Roger (1665/1666–1722) var en fransk-nederlandsk boktrykker og forlegger.
| Estienne Roger | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1665[1][2][3][4] Caen | ||
| Død | 7. juli 1722[5][6] Amsterdam | ||
| Beskjeftigelse | Musikkforlegger, trykker | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Frankrike | ||
Liv og virke rediger
Roger ble født inn i en fransk hugenottfamilie. Etter opphevelsen av ediktet i Nantes i 1685, flyktet familien til Amsterdam der Roger gikk i trykkerlære. Fram til 1696 arbeidet han i firmaet til sin mester, Jean-Louis de Lorme, deretter var han etter eget utsagn selvstendig næringsdrivende.
Tyngdepunktet for Rogers forleggervirksomhet var historiebøker, grammatikkbøker, leksika, men framfor alt musikktrykk. Mellom 1696 og 1722 publiserte han over 500 notetrykk, deriblant med verk av Albicastro, Albinoni, Bassani, Bonporti, Caldara, Corelli, Pepusch, Scarlatti, Somis, Torelli, Valentini, Veracini og Vivaldi. En del var direkte ettertrykk av andres utgaver, eksempelvis av Sala i Venezia og Robert Ballard i Paris. Dette var gjengs praksis i en tid med manglende opphavsrettslig beskyttelse og Roger måtte selv tåle uautoriserte ettertrykk av egne verk, som av Pierre Mortier i Amsterdam og John Walsh i London. Fra 1708 til sin død i 1711 gav Mortier ut en rekke av Rogers publikasjoner til en gunstigere pris.
Roger utarbeidet sine utgivelser med omhu og smakfullt design, og de var verdsatt over hele Europa. Komponister som Vivaldi og Albinoni publiserte opprinnelig sine verker i hjemlandet, men da de ble kjent med den overlegne kvaliteten til Rogers ettertrykk, tilbød de ham fra ca 1710 å publisere deres verk. Takket være et utstrakt nett av forretningsforbindelser i Rotterdam, Brussel, Liège, Paris, Köln, Leipzig, Halle, Berlin, Hamburg og London fikk Rogers utgivelser en vid utbredelse, så for de italienske komponistene ble forbindelsen med Roger langt mer lukrativ enn med de hjemlige forleggerne.
I 1716 giftet Rogers datter Françoise (1694–1723) og trykkeren Michel-Charles Le Cène seg. De følgende årene engasjerte Le Cène seg i de ikke-musikkrelaterte publikasjonene til firmaet, før han i 1720 grunnla et eget trykkeri. Roger testamenterte virksomheten til sin andre datter, Jeanne (1701–1722), i 1716, og deretter kom hans publikasjoner ut i hennes navn.
Jeanne Roger overlevde sin far med bare fem måneder. Da hun ikke følte at søsteren støttet henne tilstrekkelig i den alvorlige sykdommen som førte til hennes død, testamenterte hun virksomheten til sin ansatte, Gerrit Drinkman. Han døde bare få måneder senere, så til slutt falt firmaet likevel i hendene på Le Cène. Han fortsatte virksomheten som musikkforlegger og publiserte fram til 1743 nesten 100 nye publikasjoner og en lang rekke ettertrykk av eldre verk.
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 131867482, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ MAK, PLWABN-ID 9810690790205606[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia de la Música, Gran Enciclopèdia de la Música ID 15489[Hentet fra Wikidata]
- ^ Faceted Application of Subject Terminology, FAST-ID 329144, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 445916, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Samuel F. Pogue und Rudolf A. Rasch: Art. «Roger, Estienne». In: The New Grove Dictionary of Music and Musicians, andre utgave, red. Stanley Sadie, London / New York 2001, bind 21.