Essouk
Essouk er en kommune og landsby i kretsen Krets i Kidal-regionen, Mali. Landsbyen ligger ca 45 km nordøst for Kidal, og i Adrar des Ifoghas-massivet. Ruinene av middelaldrebyen Tadmekka (eller Tadmakka) ligger to kilometer nordøst for den nåværende bebyggelsen. Mellom det 9. og 15. århundre tjente Tadmekka som en viktig entrepôt i transsaharisk handel.
| Essouk | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Mali | ||
| Status | Kommune | ||
| Areal | 25 000 km² | ||
| Befolkning | 2 383 (2009) | ||
| Bef.tetthet | 0,1 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 405 meter | ||
 Essouk 18°46′00″N 1°11′00″Ø | |||
Kommunen er veldig stor i areal, men er tynt befolket. Folketellingen i 2009 kunne registrerte så få som 2383 innbyggere[1] på et areal på anslagsvis 25 000 km2.[2] Landsbyen Essouk har kun et lite antall innbyggere som bor der permanent. Det er for lite nedbør til å drive jordbruk med nedbør som vanntilførsel, og nesten hele befolkningen i kommunen er nomader som lever av husdyrhold.
Historie rediger
Tadmekka blomstret mellom det 9. og 15. århundre, som entrepôt for karavaner som krysset Sahara-ørkenen. For sørreisende karavaner tjente byen som siste stoppested før man gikk inn i Sudan-regionen.[3] Byen er nevnt i al-Bakris Boken om Veier og Kongedømmer, som ble fullført i 1068:
...gjennom ørkensletten til Tādmakka, som av alle byer i hele verden ligner mest på Mekka. Dens navn betyr «Mekka-lignende». Det er en stor by midt mellom fjell og raviner, og er bedre bygd enn Ghāna [og] Kawkaw [(Gao)]. Tādmakkas innbyggere er muslimske berbere, søm slører seg inn, slik ørkenens berbere gjør. De livnærer seg på kjøtt så vel som korn, som jorden produserer uten dyrking. Sorghum og andre kornslag blir importert av dem fra Sūdān-riket.[4]
Den arabiske geografen Al-Zuhri, som skrev i midten av det 12. århundre, berettet at almoravidene hjalp Ghanariket i en krig mot Tadmekka i 1083-84, med det resultat at Tadmekka ble muslimsk.[5] Historikeren Nehemia Levtzion har påpekt at Tadmekka kunne ha vært en muslimsk by lenge før dette, og spekulerer i om al-Zuhri kan ha referert til befolkningens overgang fra ibadiislam til den mer ortodokse maliki-varianten av sunniislam. Handelsmenn i Tadmekka ville ha hatt kommersielle forbindelser med nordafrikanske byer, som Tahert og Ouargla, hvor det var ibadimuslimske samfunn.[6][7]
Middelalderbyen var spredt i nord-sør-retning mellom to fjellkjeder som går parallelt på hver sin side av en wadi. Den viktigste delen av byen lå ved elvens østbredde, og hadde en bredde på om lag to hundre meter ganger med en kilometer. Den delen som lå sentralt i byen, dekket et område på to hundre ganger hundre meter, og var bygd på en liten øy, mens den tredje delen, som lå på vestbredden, var om lag to hundre ganger fem hundre meter.[8] I forbindelse med byene er det en rekke gravsteder. På ene gravstedet, med beliggenhet sørvest for byen, er det oppdaget gravstener med tidsangivelser fra det 11. århundre i form av arabisk epigrafikk.[9] Bergvegger på begge sider av dalen inneholder helleristninger, og også skrevne inskripsjoner med tegn på kufisk eller tifinagh. Enkelte av de arabiske inskripsjonene har tidsangivelser fra det 11. århundre.[9]
Arkeologiske utgravninger ble utført januar til mars 2005, av et team ledet av Sam Nixon.[10] Av de tre områdene av byen som ble undersøkt, ble den mest komplette stratigrafiske sekvensen avdekket på et rett over i forhold til øya, på østsiden av wadien. Et område på fem ganger fem meter ble gravd ut, og de gravde 6,5 meter ned før urørt jord ble nådd. En serie på tolv radiometriske tidspunkt ble avdekket ved undersøkelse av karbonholdig material. De fire prøvene fra de dypeste nivåene avga tidsangivelser i et område fra midten av det 8. århundre, mens prøvene fra de grunnere lagene tilsa at de var fra det 12. til det 14. århundre.[11]
Området blir noen ganger omtalt som «Tuareg-sivilisasjonens vugge». De årlige sahariske nattfestivalene har framføringer av tradisjonell Tuareg-musikk så vel som ulike utøvere innen verdensmusikk.
Ifølge muntlige tradisjoner var Boctou, grunnleggeren av Timbuktu, opprinnelig fra Essouk.
Status som Verdensarv rediger
Det arkeologiske området tilknyttet Essouk ble lagt til på forhåndslisten for Verdensarvsteder, 8. september 1999, med tanke på plassering i kulturkategorien.[12]
Referanser rediger
- ^ (på fransk) Resultats Provisoires RGPH 2009 (Région de Kidal), République de Mali: Institut National de la Statistique, arkivert fra originalen on 2011-07-22, https://web.archive.org/web/20110722220031/http://instat.gov.ml/documentation/kidal.pdf «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. juli 2012. Besøkt 29. april 2012..
- ^ Dette arealet er oppgitt i Plan de Securite Alimentaire Commune Rural, men ser ut til å være noe for høyt. Kretsen Kidal dekker et areal på 25 617 km2, men presise grenser har ikke blitt trukket for de tre kommunene i kretsen; Anefif, Essouk og Kidal. Se: Programme de renforcement des capacités nationales pour une gestion stratégique du développement (PRECAGED): Schéma d'aménagement et de développement du Cercle de Kidal, République du Mali: Ministère de l'économie programme des nations unies et des finances, 2002, arkivert fra originalen on 2012-03-17, https://web.archive.org/web/20120317130353/http://www.bndr-mali.org/bnn-mali/index.php?option=com_docman&task=doc_download&gid=1519&Itemid=53 «Arkivert kopi». Archived from the original on 17. mars 2012. Besøkt 29. april 2012.. (fransk)
- ^ Levtzion, 1973. Side 146
- ^ Levtzion/Hopkins, 2000, s.65. En fransk oversettelse er tilgjengelig online: «El-Bekri».
- ^ Levtzion/Hopkins, 2000, ss. 98-99.
- ^ Levtzion, 1973, ss. 45, 136-137.
- ^ Levtzion/Hopkins, 2000, ss 94, 389 fotnote 25.
- ^ Mauny, 1961, ss. 487–488. Side 488 har et kart over ruinene.
- ^ a b Moraes Farias 1990, ss. 91-105.
- ^ Nixon 2009, s. 223.
- ^ Nixon 2009, ss. 231, 236.
- ^ * (på fransk) World Heritage Tentative List: Es-souk, UNESCO – World Heritage Convention, 1999, http://whc.unesco.org/en/tentativelists/1349/, besøkt 21-Jan-2011.
Litteratur rediger
- El-Bekri (1913) [1859] (på fransk), Description de l'Afrique septentrionale, Mac Guckin de Slane, trans. and ed., Algers: A. Jourdan, http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k104409x.
- Levtzion, Nehemia (1973), Ancient Ghana and Mali, London: Methuen, . Reprinted by Holmes & Meier in 1980.
- Levtzion, Nehemia; Hopkins, John F.P., redaktører. (2000) [1981], Corpus of Early Arabic Sources for West Africa, New York: Marcus Weiner Press, .
- Mauny, Raymond (1961) (på fransk), Tableau géographique de l'ouest africain au moyen age, d’après les sources écrites, la tradition et l'archéologie, Dakar: Institut français d'Afrique Noire, ss. 487–488.
- Moraes Farias, Paulo F. de (1990), «The oldest extant writing of West Africa: medieval epigraphs from Essuk, Saney, and Egef-n-Tawaqqast (Mali)», Journal des Africanistes 60: 65–113, http://www.persee.fr/web/revues/home/prescript/article/jafr_0399-0346_1990_num_60_2_2452. Link is to a scan on the Persée database that omits some photographs of the epigraphs. Page 90 contains a map of the archaeological site.
- Nixon, Sam (2009), «Excavating Essouk-Tadmakka (Mali): new archaeological investigations of early Islamic trans-Saharan trade», Azania: Archaeological Research in Africa 44 (2): 217–244, .
- Moraes Farias, Paulo Fernando de (2010), «Local Landscapes and Constructions of World Space: Medieval Inscriptions, Cognitive Dissonance, and the Course of the Niger», Afrique (on-line) (OpenEdition, revues.org) 2, , http://afriques.revues.org/896, besøkt 23-Aug-2011.
- Nixon, Sam; Murray, M.A.; Fuller, D.Q. (2011), «Plant use at an early Islamic merchant town in the West African Sahel: the archaeobotany of Essouk-Tadmakka (Mali)», Vegetation History and Archaeobotany 20 (3): 223–239, .
Eksterne lenker rediger
- Nixon, S., Excavations at Essouk-Tadmakka (Republic of Mali): new archaeological investigations of Early Islamic trans-Saharan trade, University College London, Institute of Archaeology, arkivert fra originalen on 2011-10-15, https://web.archive.org/web/20111015005803/http://www.ucl.ac.uk/archaeology/aha/nixon/index.htm Arkivert 15. oktober 2011 hos Wayback Machine..
- Essouk festival