Ernst Nolte
| Ernst Nolte | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. januar 1923[1][2][3][4] Witten[5][6][7] | ||
| Død | 18. august 2016[6][2][3][8] (93 år) Berlin[7] | ||
| Barn | Georg Nolte, Dorothee Nolte |
||
| Utdannet ved | Universitetet i Münster, Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin, Albert-Ludwigs-Universität, Universität zu Köln |
||
| Beskjeftigelse | 6 oppføringer
Filosof, moderne historiker, historiker, pedagog, universitetslærer, faglitterær forfatter
|
||
| Nasjonalitet | Tyskland |
||
| Utmerkelser | Konrad Adenauer Prize (2000), Hanns Martin Schleyer-prisen (1985), Historian Prize of the Erich and Erna Kronauer Foundation (2012) |
||
Ernst Nolte (født 11. januar 1923 i Witten, død 18. august 2016 i Berlin[9]) var en tysk historiker og filosof. Noltes viktigste forskningsområde var komparative studier av fascisme og kommunisme.
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Ernst Nolte ble født i Witten i Westfalen i Tyskland, inn i en romersk-katolsk familie. Noltes foreldre var Heinrich Nolte, en skolerektor, og Anna Nolte (pikenavn Bruns).[10] Ifølge Nolte i et intervju den 28. mars 2003 i den franske avisen Eurozine var hans første møte med kommunismen hos et legekontor da han som syvåring i 1930 leste en tysk oversettelse av en sovjetisk barnebok som angrep den katolske kirke, noe som provoserte ham.[11]
Akademisk virkeRediger
I 1941 ble Nolte fritatt fra militærtjeneste på grunn av en deformert hånd, og han studerte filosofi, filologi og gresk ved universitenene i Münster, Berlin, og Freiburg.
Ved Freiburg var Nolte en student av Martin Heidegger, som han anerkjente som en stor innflytelse.[12][13] Fra 1944 og utover var Nolte en nær venn av familien Heidegger, og i 1945 da professoren fryktet å bli arrestert av franskmennene, gav Nolte ham mat og klær til en forsøkt rømning.[14] Eugen Fink var en annen professor som influerte Nolte. Etter 1945 da Nolte mottok sin BA i filosofi ved Freiburg, arbeidet han som en lærer ved et gymnasium (videregående). I 1952 mottok han en doktorgrad i filosofi ved Freiburg for sin tese Selbstentfremdung und Dialektik im deutschen Idealismus und bei Marx («Selvfremmedgjøring og dialektikk i tysk idealisme og Marx»).
Nolte begynte deretter studier i samtidshistorie (Zeitgeschichte). Han gav ut sitt habilitasjonsskrift tildelt ved Universitetet i Köln, Der Faschismus in seiner Epoche, på bokform i 1963, en bok som gjorde ham internasjonalt kjent.
I 1963 publiserte Nolte sin anerkjente bok Der Faschismus in seiner Epoche, som gjorde ham internasjonalt kjent. Boken ble akseptert som habilitasjonskrift i 1964, og året etter ble Nolte utnevnt til professor i nyere historie ved Universität Marburg. Fra 1973 til sin emeritering i 1991 var han professor i nyere historie ved Freie Universität Berlin.
Mellom 1965 og 1973 arbeidet Nolte som professor i nyere historie ved Universitet i Marburg, og fra 1973 til 1991 for det samme fag ved Freie Universität Berlin.
I 2000 mottok han Konrad-Adenauer-prisen.
Ekteskap og familieRediger
Nolte giftet seg med Annedore Mortier[10] og sammen fikk de en sønn, folkerettsjuristen Georg Nolte, som nå er professor i internasjonal jus ved Humboldt-Universität zu Berlin.
Verker (utvalg)Rediger
- Der Faschismus in seiner Epoche. Action francaise – Italienischer Faschismus – Nationalsozialismus. München 1963 [seneste utgave 2000]. ISBN 3-7610-7248-1
- (red.): Theorien über den Faschismus. 6. oppl. München 1984. ISBN 3-492-10365-0
- Deutschland und der Kalte Krieg, 2. oppl. Stuttgart 1985
- Marxismus und Industrielle Revolution, Stuttgart 1983
- Der europäische Bürgerkrieg 1917 – 1945. Nationalsozialismus und Bolschewismus, 4. oppl. Frankfurt/M. 1989
- Das Vergehen der Vergangenheit. Antwort an meine Kritiker im sogenannten Historikerstreit, Berlin 1988.
ReferanserRediger
- ^ Autorités BnF, Ernst Nolte, 12021106f
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Ernst Hermann Nolte, nolte-ernst-hermann
- ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Ernst Nolte, 00000018444
- ^ Indiana Philosophy Ontology Project, 9. okt. 2017, Ernst Nolte, 3648
- ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
- ^ a b https://www.lemonde.fr/disparitions/article/2016/08/18/mort-de-l-historien-allemand-ernst-nolte_4984506_3382.html
- ^ a b http://www.nytimes.com/2016/08/21/world/europe/ernst-nolte-historian-whose-views-on-hitler-caused-an-uproar-dies-at-93.html
- ^ Babelio, 9. okt. 2017, Ernst Nolte, 82594
- ^ «Ernst Nolte: Historiker Ernst Nolte ist tot». Die Zeit. 18. august 2016. ISSN 0044-2070. Besøkt 18. august 2016.
- ^ a b Strute, Karl and Doelken, Theodor (editors) Who's Who In Germany 1982–1983 Volume 2 N-Z, Verlag AG: Zurich, 1983 s. 1194
- ^ Roman, Thomas (28. mars 2003). «Questions a Ernst Nolte (Interview with Nolte in French)». Eurozine. Arkivert fra originalen . Besøkt 21. juni 2007.
- ^ Maier (1988) s. 26, 42
- ^ Maier (1986) s. 38
- ^ Sheehan, Thomas (14. januar 1993). «A Normal Nazi» (PDF). New York Review of Books. Arkivert fra originalen (PDF) 26. september 2007. Besøkt 14. juli 2007.
Eksterne lenkerRediger
- (de) Verk av og om Ernst Nolte i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Texte von Ernst Nolte
- Friedrich-Ebert-Stiftung zu Nolte
- «Die Vergangenheit, die nicht vergehen will» Artikkel i Frankfurter Allgemeine Zeitung som utløste den såkalte historikerstriden