Åpne hovedmenyen
Erling Wicklund
Jazz Street Parade, Molde (Lionel Batiste and Erling Wicklund).jpg
Wicklund med basunen sammen med paradeleder Lionel Batiste under Moldejazz
Født7. juni 1944 (74 år)
Göteborg
Far Kåre Wicklund
Søsken Miriam Wicklund
Beskjeftigelse Journalist, komponist, jazzmusiker
Nasjonalitet Norge
Musikalsk karriere
Sjangerjazz
Instrumenttrombone
PlateselskapPonca Jazz Records

Erling Sachs Wicklund (født 7. juni 1944 i Göteborg[1]) er en norsk jazzmusiker (trombone, ventilbasun og flugabone), komponist, arrangør og journalist, kjent fra en rekke jazzprogram på NRK.

Innhold

BakgrunnRediger

Erling var sønn av Kåre Wicklund (1914–86) og Annie Sachs (1911–98), samt storebror til journalisten Miriam Wicklund (1949–).[2] Faren var skuespiller ved teatergruppen Fri Norsk Scene i Sverige under den andre verdenskrig der Erling ble født. Som barneskuespiller medvirket Erling Wicklund på 1950-tallet i over 100 NRK-hørespill for Radioteatret, Skolekringkastinga og Barnetimen. Han hadde også barneroller ved Det Norske Teatret og var «Henriks sønn» i Arne Skouens Oscar-nominerte film Ni liv (1957). Så ble det studier av musikkvitenskap, kunsthistorie og engelsk ved Universitetet i Oslo, komposisjon og arrangering ved Dick Grove School of Music i Los Angeles og spesialisering i trombonefaget ved Musikkonservatoriet i Oslo.

Trombonist og komponistRediger

Fra 1960-tallet spilte han i Veitvet Musikkskoles storband, Universitetet i Oslos Storband, Filharmonisk Selskaps Orkester, orkestre ved Chat Noir, Det norske teatret, Oslo Nye Teater, Nationaltheatret, Thorleif Østerengs storband, Radiostorbandet samt grupper på Club 7 ledet av Arild Wikstrøm og Earl Wilsons Band No Name.

Selv ledet han fra 1976 kvintetten Oolyakoo med Atle Hammer trompet. Storeslem (band) ble startet 1991 med 16 profesjonelle musikere og ga ut Wicklunds komposisjoner i 2008. Trioen Streetswingers med Jan Berger gitar og Erik Amundsen bass ga ut plate 2001, og har senere variert besetningen med gitarister Bjørn Vidar Solli, Staffan William-Olsson, Frode Kjekstad, Halvard Kausland, og bassister Stig Hvalryg og Jens Fossum. Sekstetten Sixpack med Atle Hammer, Harald Bergersen, Staffan William-Olsson, Stig Hvalryg og Lars Erik Norum holdt konsert ved Oslo Jazzfestival 2007 med uroppførelse av tolv av Wicklunds komposisjoner. Kvintetten Take Five har bl.a. hatt med saksofonist Håvard Fossum og pianist Ove Alexander Billington. Kvintetten Trombone for two har hatt med trombonist Harald A. Halvorsen og holdt konserter 2008. Oktetten «Octopus» er hans nyeste prosjekt, med originalkomposisjoner av Wicklund samt arrangementer fra Lars Gullin og Maynard Fergusons repertoar.

JazzjournalismeRediger

Wicklund har vært musikkprodusent og journalist i NRK siden 1968, der han ble først kjent for radioprogrammene Norske jazzprofiler og Åpent hus, med flere unike opptak fra Club 7-miljøet på 70-tallet.[3] Han har produsert tallrike jazzkonserter, festivalreportasjer og portretter, i 1991 også TV-serien Ung norsk jazz med produsent Jan Horne. På 90-tallet var han programleder for Midt i musikken, senere jazzanmelder i Kulturnytt. Fra 2008 har han sittet i redaksjonen for 24-timers DAB- og nettkanalen NRK Jazz.

JazzproduksjonRediger

Flere av Erling Wicklunds radioproduksjoner er utgitt på CD: Radka Toneff Fairytales (1982), The Norwegian Radio Big Band meets Bob Florence (1986), The Norwegian Radio Big Band meets Bill Holman (1989), Jens Wendelboe's Crazy Energy Jazz Quartet Get crazy (1998), Kjell Karlsen Big Band Bonanza (2001), Hallgeir Pedersen Trio West Coast Blues (2002)[4], Nora Brockstedt As Time Goes By (2004), The NRK Sessions – Soul, Afro-Jazz and Latin from the Club 7 Scene (2007), Christian Reim Unreleased works 1969-1979 (2008), Carl Magnus Neumann Live at Kongsberg and other unreleased works (2008), Helge Hurum Spectre The unreleased works 1971-1982, Svein Finnerud Trio Preachers The unreleased works 1969-1980 (2007), Svein Finnerud Trio The Complete Released Works 1968-1999 (2008). Han var også produsent for gitaristen Thorgeir Stubøs siste plate The end of a tune.

UtgivelserRediger

UtmerkelserRediger

ReferanserRediger