Åpne hovedmenyen

Miriam Wicklund

Norsk journalist og radiokvinne
Miriam Wicklund
Født14. juni 1949 (70 år)
Far Kåre Wicklund
Søsken Erling Wicklund
Beskjeftigelse Programleder, faglitterær forfatter
Nasjonalitet Norge

Miriam Ida Wicklund (født 14. juni  1949) er en norsk journalist.[1]

Hun ble kjent på NRK Radio, der hun ledet Nitimen, og den 2. september 1983 var den som først fikk Jakob Margido Esp inn i radiostudio med sin Flettfrid Andrésen.[2] Hun var med i starten på det nye P2 som sendte fra Tyholt i Trondheim i september 1984.

Fra 1985 var hun programleder for Kjerringråd. I 1984 var hun med i TV-showet Dobbeltshow i eteren med Vidar Lønn-Arnesen, som handlet om å vise på TV det som skjedde i P1 og P2s radiostudio.[3] I 1988 var hun med i Sosialkanalen og pratet om samlivsproblemer, samt åpnet radioserien Kjære deg med Tine Sheba Komissar (1956–).[4]

Med den svenske seersken Saida Andersson (1923–98) ledet hun i 1994 sommerserien Titorget på P1, der folk ringte inn og fortalte om rare ting de hadde opplevd.[5] Fra 1996 var hun med i Nitimen og Minitimen.

Hun har utgitt flere godtselgende bøker med kjerringråd. Hennes arbeidsgiver NRK P2 ga henne i 1992 prisen «Underholdningsbusken» for serien Kjerringråd.[6] Wicklund anbefaler ifølge Helgelendingen å svelge 20 hele pepperkorn når man merker forkjølelse.[7]

Hun er datter av skuespiller Kåre Wicklund (1914–86) og Annie Sachs (1911–98).[8] Hun er lillesøster til jazzmann og NRK-journalist Erling Wicklund (1944–2019).

UtgivelserRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Slektene Wikborg, Wicklund og Wikstrøm. Drammen. 1957. s. 21. 
  2. ^ Astrid Sletbak, Spesielt år for Fru Flettfrid i VG den 16. mars 1998.
  3. ^ Rie Bistrup, Noen gjør verden større i Aftenposten den 3. september 1984.
  4. ^ Tore Oksholen, Miriam og Tine på P2: "Kjære deg" om kjærlighet og vennskap i Aftenposten den 7. september 1988.
  5. ^ Tor-Hartvig Bondø, Uforklarlig på radio i VG den 27. juni 1994.
  6. ^ Landet rundt fra NTB tekst den 1. desember 1992.
  7. ^ Et kjerringråd mot nesten alt i Helgelendingen den 13. januar 2017.
  8. ^ Morens fødsels- og dødsår er fra gravferdsetaten i Oslo.