Erling Seeberg
Erling Christen Seeberg (født 3. februar 1946, død 14. desember 2004) var en prisbelønt norsk kreftforsker, ekspert på hvordan celler kan reparere skadet DNA.[1]
| Erling Seeberg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. feb. 1946 | ||
| Død | 14. des. 2004 (58 år) | ||
| Beskjeftigelse | Professor | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Utmerkelser | Kong Olav Vs kreftforskningspris (2001) | ||
Han ble siv.ing. i biokjemi fra NTH i 1969 og ble forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt der han var i tjue år. Etter et forskeropphold ved Yale University 1972-73 ble han den første som tok i bruk genteknologi i Norge.[2] Han fikk dr.med. fra Universitetet i Oslo 1980 og ble professor II i genetikk der i 1987. Fra 1990 ledet han en forskergruppe ved Bioteknologisenteret i Oslo. Han var forskningsdirektør ved École Superieure de Biotechnologie ved Universitetet i Strasbourg 1994-96. Han ble professor i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Oslo i 1996 og var forskningssjef ved Mikrobiologisk institutt på Rikshospitalet frem til sin død i 2004. I denne perioden var han også nestleder ved Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap, et Senter for fremragende forskning etablert i 2003.
Utmerkelser rediger
- European Molecular Biology Organization, innvalgt 1993
- Det Norske Videnskaps-Akademi, innvalgt 1994
- Kong Olav Vs Kreftforskningspris 2001
- Rikshospitalets pris for fremragende forskning, 2003
- Anders Jahres medisinske pris 2004, hovedprisen, delt med Hans Einar Krokan
Referanser rediger
- ^ «Minnetale over professor Erling Christen Seeberg». Ole Petter Ottersen. 14. april 2005.
- ^ Jon Storm-Mathisen (16.12.2004). «Erling Christen Seeberg (1946-2004)».