Erkehertug Johann av Østerrike (født 20. januar 1782 i Firenze, død 11. mai 1859 i Graz) var medlem av Huset Habsburg.

Erkehertug Johann av Østerrike
Født20. jan. 1782[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Firenze[5][6]
Død10. mai 1859[2][3][6]Rediger på Wikidata (77 år)
Graz[7][4][6]
BeskjeftigelseMilitært personell, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Imperial Regent of Germany 1848/1849 (1848–1849) Rediger på Wikidata
EktefelleAnna Plochl (18291859)[8][9]
FarLeopold II av Det tysk-romerske rike
MorMaria Luisa av Spania
Søsken
13 oppføringer
Maria Clementina d'Asburgo-Lorena
Maria Theresa av Østerrike
Archduchess Maria Anna of Austria
Ludwig von Österreich
Frans II av Det tysk-romerske rike
Ferdinand III av Toscana
Josef Anton av Østerrike
Rainer av Østerrike
Antonio Vittorio d'Asburgo-Lorena
Archduke Alexander Leopold of Austria
Karl av Østerrike-Teschen
Rudolf von Habsburg-Lothringen
Archduchess Maria Amalia of Austria (1780-1798)
BarnFranz, Count of Meran[8]
NasjonalitetKeiserdømmet Østerrike
GravlagtTrentino-Alto Adige
Medlem avBayerische Akademie der Wissenschaften
Kungliga Vetenskapsakademien
Royal Society (1816–) (Royal Fellow of the Royal Society)[10]
Utmerkelser
22 oppføringer
Ridder av Det gyldne skinns orden
Kommandør av den militære Maria Teresia-ordenen
Storkors av den militære Maria Teresia-ordenen
Den hvite ørns orden
Storkorset av Leopoldsordenen
Den sorte ørns orden
1. klasse av Sankta Annas orden
Den hvite ørns orden
Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
Andreasordenen
Sankt Stefans orden
Hubertusordenen
Rutekronens husorden
Trohetens husorden
Ludvigsordenen
Den oldenburgske hus- og fortjenstorden
Den saksisk-ernestinske husorden
Den nederlandske løves orden
Storbånd av Leopoldsordenen (1845)
Frelserens orden
1. klasse av Den røde ørns orden
Royal Fellow of the Royal Society (1816)[10]
Signatur
Erkehertug Johann av Østerrikes signatur
Våpenskjold
Erkehertug Johann av Østerrikes våpenskjold

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Johann var sønn av Leopold II og bror av Frans II, begge tysk-romerske keisere. Johann var født i Firenze der faren var storhertug. Da Leopold ble tysk-romerske keiser i 1790, fulgte Johann med til Wien.

Offiser rediger

Johan skulle først slå inn på den militære løpebane. Under Napoleonskrigene var Johan feltmarskalk og generaldirektør for ingeniørs- og befestningsvesenet. I september 1800 fikk han, med general Franz von Lauer ved sin side, befalet over den mot Jean Victor Moreau oppsatte østerriksk-bayerske hær, men ble beseiret i slaget ved Hohenlinden den 3. desember sammr år. Under krigen i 1805 førte han befal i Tyrol. Der støttet han opprøret mot Napoleon i 1809 og overtok befalet over den sørlige armé. I Italia seiret han i slaget ved Sacile den 16. april 1809, men led nederlag ved Raab to måneder senere. Eyter at opprøret i Tyrol var slått ned, og på grunn av hans tysk-nasjonale sympatier, ble han forbust å oppholde seg i Tyrol.

Steiermark rediger

Etter de mange nederlag mot Napoleon, konsentrerte Johann seg om styret av hertugdømmet Steiermark. Der virket han frem til sin død. Han bidro meget til utviklingen og moderniseringen av landet. I år 1811 skjenket han sine private naturvitenskapelige samlinger til landet med åppdraget å underlette innlæringen og vekke kunnskapstærsten, og la dermed grunnen til et teknisk-naturvetenskapelig lærested (forgjenger til det tekniske universitet i Graz) og museum (Joanneum).

Han initierte grunnleggingen av ytterligere innretninger som for eksempel Steiermarks landsarkiv, undervisningsanstalten for gruvedrift (idag et universitet, Steiermarks sparebank, Steiermarks landbruksforening med mere. En viktig medarbeider i disse bestrebelser var hans privatsekretær Johann Zahlbruckner. Han ervervet i 1818 godset Brandhof nær Mariazell og skapte et mønstergods. Han kjøpte også jernbruk og kullgruver i Steiermark samt en platefabrikk.

I 1829 giftet han seg med Anna Plochl (1804-1885), datter til postmesteren i Aussee. På grunn av ekteskapet kom han i konflikt med hoffet og ble utelatt fra tronfølgen. I 1850 ble hun til sist utnevnt till grevinne av Meran. Erkehertug Johan og Anna Plochl hadde en sønn, Frans, greve av Meran (1839-1891). I 1841 kjøpte han godset Stainz som hjem til familien.

Under den borgerlige revolusjon i 1848 vendte erkehertug Johan tilbake til politikken. Keiser Ferdinand som hadde flyktet fra sin opprørske hovedstad utnevnte sin farbror til sin stedfortreder, og i Wien ble han mottatt som motstander av Klemens von Metternichs politikk med glede. I juni 1848 utnevnte Frankfurtparlamentet Johann til riksforstander i den tyske staten parlamentet forsøkte å etablere. Han gikk av året etter, etter at forsøket på en fellestysk stat feilet.

Johann døde i 1859, og ligger gravlagt i Schenna.

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b european-art.net[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 98257[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Habsburg, Johann Baptist Joseph Fabian Sebastian, Erzherzog (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk2005299192, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b gallica.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ The Peerage person ID p11210.htm#i112096, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 190[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger