Erik Reitzel-Nielsen
Erik Reitzel-Nielsen (født 1908, død 1997) var en dansk sakfører og rettshistoriker. Han var formann i det danske Juristforbundet under 2. verdenskrig.
| Erik Reitzel-Nielsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1908 | ||
| Død | 1997 | ||
| Beskjeftigelse | Rettshistoriker, jurist | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
Liv rediger
Han ble student i 1926, tok juridisk embetseksamen i 1932 og var deretter sakførerfullmektig i København 1932–33. Fra 1933 til 1937 var han sekretær i Socialministeriet, og fikk i 1937 bevilling som landsoverrettssakfører. Alt i 1933 ble han valgt til formann i det danske Juristforbundet, og i 1935 dessuten til redaktør for tidsskriftet Juristen.[1] I stillingen som formann i Juristforbundet drev han blant annet forhandlinger med utenlandske jurister om opprettelsen av en internasjonal juristorganisasjon. På den tyske juristkongressen i Leipzig i 1939 ble han utnevnt til formann i et utvalg som skulle drøfte saken. Utvalgets æresformann var Hans Frank, senere dømt til døden ved Nürnberg-prosessene.[2] Reitzel-Nielsen ble samme år utnevnt til korresponderende medlem av Akademie für deutsches Recht.[3]
Under 2. verdenskrig rediger
Ved utbruddet av 2. verdenskrig var Reitzel-Nielsen fortsatt formann i Juristforbundet, og ble regnet som tyskvennlig. Han fortsatte samarbeidet med sine tyske kolleger om en internasjonal juristorganisasjon og reiste i april 1941 sammen med tre andre danske jurister til Berlin, hvor han deltok i stiftelsen av «Det internasjonale rettskammer» (Internationale Rechtskammer), der Frank ble valgt til president etter Reizel-Nielsens forslag.[4] Etter reisen til Berlin ble han uglesett som nazist, og sakførerforretningen hans boikottet. Han skaffet seg derfor gjennom sine kontakter en sinekyre-stilling i Statsministeriet.[5]
I 1943 forsøkte Reitzel-Nielsen å påvirke dansk politikk. Gjennom sine danske og tyske forbindelser forsøkte han å overbevise høyesterettspresident Troels G. Jørgensen og den tyske riksfullmektigen Werner Best om nødvendigheten av å få dannet en ny regjering. Året etter ble han innblandet i Jørgen Sehesteds forsøk på å etablere en dansk nazist-regjering. Reitzel-Nielsen kjente Sehested fra før krigen og hadde alt våren 1940 deltatt som Sehesteds gjest i et møte på herregården Broholm, hvor SS-sturmbannführeren von Loew holdt et foredrag om «Det nye Europa». R. Prytz kaller Reitzel-Nielsen «den yngste og maaske bedst begavede» av medlemmene av Sehesteds gruppe.[6] Før Sehested reiste til Norge for å møte Vidkun Quisling, skrev Reitzel-Nielsen et memorandum til ham om «Dannelsen af en ny Regering». Sehested møtte Quisling og hans uoffisielle utenriksminister, Finn Støren, og diskuterte Reitzel-Nielsens planer i alle fall med den siste. Målet var at Støren skulle presentere planene for Hitler og andre tyskere. Støren reiste kort etter til Berlin, og møtte på veien Reitzel-Hansen i København, hvor de to diskuterte planene. Reitzel-Hansen la også planene fram for sine bekjente i den tyske okkupasjonsmakten.[7]
Etter krigen ble Reitzel-Nielsen ved Københavns Byret dømt til syv års fengsel og «tab af almen tillid for bestandig»[8] for å ha medvirket i Sehested-saken. R. Prytz beskriver Reitzel-Nielsen som en av dem som lot seg drive av ærgjerrighet til å hjelpe den tyske okkupasjonsmakten.[9]
Etter krigen rediger
Senere virket Reitzel-Nielsen som amanuensis ved Det Danske Sprog- og Litteraturselskab. Han utga Breve fra og til Hans Vodskov (1972), sammen med Sven Lunn utga han C. E. F. Weyses brev (1964), og sammen med Ole Fenger utga han Danske domme 1375–1662 (1978–1984) for dette selskapet. Han skrev også bøker om johannitterordenens historie og om dansk kulturhistorie (Omkring Sankt Hans, 1995).
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Wilhelm la Cour (red.) (1947). Danmark under besættelsen. 2. København: Westermann.
- Arne Hardis: Forræderens dagbog. En dansk nazist 1941–45. Lindhardt og Ringhof, 2018 ISBN 9788711977583