Erik Pierstorff

Erik «Pi» Pierstorff (født 15. februar 1926 i Oslo, død 18. september 1984 på Lillehammer) var en norsk filolog, journalist og teatermann.^[2]

Etter examen artium 1944 studerte han litteratur ved Colgate University 1945-47 og jobbet i Associated Press i 1949-50. Etter studier ved Sorbonne 1951-52, i Sverige og mag.art. fra Universitetet i Oslo 1957 ble han journalist i Morgenbladet i et par år og ballettfilmer for Sveriges Radio. Han var gift med Thea Stabell 1962-72, teatersjef ved Trøndelag Teater 1966-70 med en ung Stein Winge som assistent. Han brakte inn svenske Eva Sköld og ga den unge Kjetil Bang-Hansen sin regidebut i 1967. Foreningen PLUTO var Pierstorff Lar Unge Talenter Opptre. Videre ble han blant annet kjent for å innlemme Wesensteen i reportoiret, da i kvartett med Svein Wickstrøm og Bo Hermansson (1968). Etter mye konflikter ble han etterfulgt av Arne Aas 1970, hvorpå Pierstorff ble dramaturg ved Nationaltheatret 1970-75 og teaterkritiker for Dagbladet 1975-84. Den siste tiden var han leder i Teaterkritikerlaget. Pierstorff døde av hjerneblødning. Han oversatte også, blant annet Hvem er Ernest.

Utgivelser

T. S. Eliot and the Dilemma of the Modern Theatre, Being Some Notes on Theatre as Creative Imagination (Universitetet i Oslo, 1957). Avhandling.
I min fars hus- (1962). Essay i samarbeid med Øyvind Foss
Teater på spill (1971). Om teaterpolitikk.
Når det kommer til stykket. Med Kjetil Bang-Hansen og Örjan Wiklund, om oppsetningen av En folkefiende

Forgjenger Kirsten Henriksen	Teatersjef ved Studentteatret i Oslo 1952–1953	Etterfølger Marie Takvam