Åpne hovedmenyen

Erik Otto Seligmann

Erik Otto Seligmann
Født19. september 1916
Oslo
Beskjeftigelse Tegner
Nasjonalitet Norge

Erik Otto Seligmann (født 19. september 1916 i Oslo, død i Auschwitz) var en norsk kunstner og reklametegner.

Snublestein til minne om familien Seligmann m.fl., Irisveien, Tåsen i Oslo

Han var sønn av Richard Sally Seligmann (født 1. juli 1884 i Wandsbek, Tyskland, død i Auschwitz i 1942[1][2]) og hans kone Luise Benvenida Seligmann (født Heilbut 15. mars 1893 i Hamburg, død i Auschwitz i desember 19422). Richard hadde i 1905 innvandret til Norge fra Hamburg og etablert seg som handelsmann i Oslo. Familien bodde i det engelske kvarter på Frogner i Oslo.[3] Erik hadde også en bror ved navn Rolf Sally Seligmann (født 23. september 1920 i Oslo, død i tysk fangeleir i 1943).[4][5]

Seligmann gikk på tegneskole etter å ha fullført middelskolen. Deretter utdannet han seg til reklametegner. Jødisk Museum i Oslo har mottatt to malerier utført av Seligmann, som inngår i museets samlinger.[6]

Kort tid etter at Seligmann hadde begynt å arbeide som reklametegner ble han den 26. oktober 1942 hentet av Statspolitiet i sitt hjem på Berg i Aker, og transportert til Berg interneringsleir i Tønsberg. Den 26. november 1942 ble Erik Otto Seligmann, faren Richard, moren Luise og mormoren Rosalia ført ombord i DS «Donau» og sendt til konsentrasjonsleiren Auschwitz der de alle ble drept. I 2016 ble det lagt ned snublesteiner i Irisveien i Oslo til minne om familien.[7] Erik Otto Seligman hadde fangenummer 105025. Dødsdato er ukjent ifølge Ottosen, mens Louise og Richard er oppgitt med 1. desember 1942 som dødsdato.[8]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Ording, Arne; Høibo, Gudrun Johnson; Garder, Johan (1951). Våre Falne, 1939-1945. Bind 4. Grøndahl forlag. s. 94. 
  2. ^ Mette Breder (2013). «Familien Seligmann». Sogn kultur- og historielag. Besøkt 26.08.2016. 
  3. ^ «Jødisk Museum henter frem de forsvunnes historier». Jødisk Museum i Oslos venneforenings nyhetsbrev nr. 2/2016. August 2016. 
  4. ^ Mette Breder (2013). «Familien Seligmann». Sogn kultur- og historielag. Besøkt 26.08.2016. 
  5. ^ Ording, Arne; Høibo, Gudrun Johnson; Garder, Johan (1951). Våre Falne, 1939-1945. Bind 4. Grøndahl forlag. s. 94. 
  6. ^ «Jødisk Museum henter frem de forsvunnes historier». Jødisk Museum i Oslos venneforenings nyhetsbrev nr. 2/2016. August 2016. 
  7. ^ «Jødisk Museum henter frem de forsvunnes historier». Jødisk Museum i Oslos venneforenings nyhetsbrev nr. 2/2016. August 2016. 
  8. ^ Ottosen, Kristian: I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Aschehoug, 1995.