Åpne hovedmenyen
Erik Aasheim
ErikAasheim1.jpg
Født9. juli 1967 (52 år)
Oslo
Søsken Anne Aasheim
Beskjeftigelse Kommunikasjonsdirektør, forfatter
Nasjonalitet Norge

Erik Aasheim (født 9. juli 1967 i Porsgrunn) er en norsk kommunikasjonsdirektør og forfatter.

Han var tidligere radio- og fjernsynsjournalist tilknyttet NRK. Han har jobbet som journalist siden 1985. Han arbeidet først i aviser, blant annet syv år i Dagbladet. Siden 1998 har han jobbet i NRK, der han har vært programleder og vaktsjef for debattprogrammer på radio (Dagsnytt Atten og Ukeslutt) og for kultur- og aktualitetsprogrammer på tv (Nyhetsblikk og Stereo) sammen med Nina Stensrud Martin. Han fikk Prix Radio 2004 for programledelse av årets beste direktesending.[1] Siden 2004 arbeidet han som freelance korrespondent i Paris med NRK og Dagens Næringsliv som hovedoppdragsgivere. Aasheim har også drevet nyhetsbyrået ScandiPress i Paris sammen med Magnus Falkehed. Etter åtte år i Paris, ble i han 2012 kommunikasjonsrådgiver for miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) og deretter for klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H). Pr. 1. januar 2016 er han kommunikasjonsdirektør[2] for EAT, stiftet og drevet av Gunhild Stordalen. Han har også skrevet biografier om Eva Joly (Rød klut, grønne drømmer, Kagge, 2012) og Jonas Gahr Støre (Jonas[3], Gyldendal 2014).

Erik Aasheim er bror av Anne Aasheim (1962–2016), tidligere sjefredaktør i Dagbladet og direktør for Norsk kulturråd. Sammen med sin daværende partner var Erik Aasheim blant de første som inngikk registrert partnerskap i Oslo rådhus like etter at Partnerskapsloven trådte i kraft i 1993. Dette skjedde samtidig med blant andre Kim Friele og Wenche Lowzow, med stort mediefokus. Aasheim har tidligere vært nestleder i Åpen kirkegruppe i Oslo.

ReferanserRediger

  1. ^ Jon Annar Fordal (29. oktober 2004): Storeslem til NRK P1 nrk.no
  2. ^ Kampanje, Redaksjonen. «Tidligere NRK-profil til Stordalen | Kampanje». kampanje.com. Besøkt 18. februar 2016. 
  3. ^ Forlag, Gyldendal Norsk. «Jonas | Gyldendal». www.gyldendal.no. Besøkt 18. februar 2016. 

Eksterne lenkerRediger