Epaminondas (gammelgresk: Ἐπαμεινώνδας) (født ca. 418 f.Kr., død 362 f.Kr.) var en general og statsmann fra Theben som endret antikkens Hellas avgjørende ved å være den overveiende ansvarlige for å ha brutt Spartas militære dominans, og varig endret maktbalansen mellom de greske bystatene. Han nedkjempet spartanerne i slaget ved Leuktra og påførte dem da slike tap at mannefallet gjorde det vanskelig for dem overhodet å samlet en hærstyrke igjen.[3]

Epaminondas
Født418 f.Kr.[1]Rediger på Wikidata
Theben
Død362 f.Kr.[1]Rediger på Wikidata
Mantineia[2]
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell, militær leder, statsmann, arméoffiser Rediger på Wikidata
Embete
  • Strategos
  • Boeotarch (372 f.Kr. – 371 f.Kr.)
  • Boeotarch (371 f.Kr. – 370 f.Kr.)
  • Boeotarch (370 f.Kr. – 369 f.Kr.)
  • Boeotarch (368 f.Kr. – 367 f.Kr.)
  • Boeotarch (363 f.Kr. – 362 f.Kr.) Rediger på Wikidata
FarPolymnis
NasjonalitetTheben

Bakgrunn rediger

Epaminondas av sønn av Polymis og kom ifølge Diodoros fra en aristokratisk, men forarmet familie, og giftet seg aldri. Epaminondas fikk likevel studere - filosofi og retorikk under pythagoreeren Lysis[4] fra Tarentum. Plutarks biografi om Epaminondas er dessverre tapt, men en episode om ham er bevart i Plutarks biografi om den samtidige generalen Pelopidas. De to kjempet side ved side i et slag i 385 f.Kr., og Epaminondas, som ble såret to ganger, slåss desperat for å verne sin mer alvorlig sårede kampfelle, og lyktes i å redde hans liv.[5]

Ettermæle rediger

 
Epaminondas' død på slagmarken, slik Bartolomeo Pinelli tenkte seg det i 1812.

Cicero kalte ham «den fremste mann i Hellas», og lovpriste ham for å nekte å nedlegge posten som hærens øverstkommanderende etter seieren over spartanerne. Nok var hans avslag en krenkelse av gjeldende lov; men hans motiv var å tjene hva han anså som det felles beste for Theben. Cicero priste også Epaminondas for hans død. Han falt på slagmarken midt i sin største seier og Spartas verste nederlag, slaget ved Mantineia i juli 362 f.Kr. Her sammenligner Cicero ham med Leonidas.[6] Men bare 27 år etter hans død underla Aleksander den store seg Theben. Dermed blir Epaminondas, som ble lovprist i sin tid som en idealist og frigjører, i dag stort sett husket for det tiåret (371 til 362 f.Kr.) da han brøt Spartas hegemoni for godt, men la Hellas åpent for Aleksanders makedonske erobring.

Referanser rediger