Enflikkasuar

fugleart

Enflikkasuar (Casuarius unappendiculatus) er en monotypisk flygeudyktig fugl i kasuarfamilien (Casuariidae), og én av tre kasuarer i kasuarslekten (Casuarius). Arten er endemisk til Ny-Guinea.

Enflikkasuar
Nomenklatur
Casuarius unappendiculatus
Blyth, 1860
Populærnavn
enflikkasuar
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenKasuarfugler
FamilieKasuarfamilien
UnderfamilieCasuariinae
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
VU - SårbarUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
VU - Sårbar

VU — Sårbar

Økologi
Habitat: regnskog, kystområder
Utbredelse: se kartet

Biologi rediger

 
Egg

Enflikkasuaren har stiv svart fjærdrakt, blått hode med en hjelm på toppen av hodet. Den har en oransje ring rundt halsen og en oransje stripe nedover halsen. Føttene er store og kraftige. Hannen, som er mindre enn hunnen, veier 30-37 kg. Hunnen veier rundt 58 kg, som gjør den til den fjerde tyngste fuglen i verden, etter struts, somalistruts og den omtrent like store toflikkasuaren.

Enflikkasuaren er utbredt i regnskog på kysten av nordre Ny-Guinea og øyene Yapen, Batanta og Salawati. De foretrekker en høyde på under 490 moh.

Enflikkasuarens føde består av frukt og smådyr.

Hunnfuglene er polygame, de legger de 3-4 egg i et kamuflert rede, så forlater hun hannen og eggene og finner en ny hann. Hannen oppfostrer ungene alene i 9 måneder

Inndeling rediger

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[1]

Treliste

Annet rediger

IUCNs rødliste er enflikkasuaren klassifisert under «sårbar» på grunn av jakt. De lokale folkene på områdene fuglen lever tar beinene og eggene, og tar ungene til matbruk. Det er ca 9300 individer igjen.

Referanser rediger

  1. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Cassowaries and Emu (Casuariidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.casuar1.01

Eksterne lenker rediger