Energi på Færøyene

Energi på Færøyene produseres for det meste av vannkraft og vindkraft, eller av importert olje. Andelen fra fornybare energikilder er økende.

Fossá kraftverk i Vestmanna på et frimerke fra 2001.

Foto: Postverk Føroya

Det interkommunale kraftselskapet SEV står for nesten hele kraftproduksjonen på Færøyene. I 2018 hadde SEV en samlet produksjon på 352 003 MWh, hvorav 51 % kom fra termisk energi (fyring med tungolje), 30 % fra vannkraft og 18 % fra vindkraft.

Det meste av befolkningen er tilknyttet et hovedkraftnett, mens Suðuroy og noen små øyer har sine egne nett. De fleste strømkablene er lagt under bakken. Færøyene har ingen kraftutveksling med utlandet.

Det finnes flere hurtigladestasjoner for elbiler.

I 2019 stod SEVs varmekraftverk for mindre enn en femtedel av Færøyenes oljeforbruk, mens skipsfarten stod for halvparten.

Det har blitt funnet betydelige olje- og gassforekomster på færøysk sokkel, men så langt har ingen vist seg å være drivverdige. Letelisensene utstedes av Jarðfeingi, Færøyenes geologiske undersøkelse.

Vannkraft

Arbeidsfolk under byggingen av Fossá kraftverk i Vestmanna i 1950-årene

Rørledninger for Fossá kraftverk i Vestmanna i 1950-årene

Se også: Liste over vannkraftverk på Færøyene

Oppstartsfasen

Tidlig på 1900-tallet reise debatten seg om hvordan Færøyene skulle få elektrisk kraft, ettersom bruken av dette hadde skutt fart i øvrige deler av Europa. Færøyingene hadde derfor i tankene hvordan man best mulig kunne utnytte kraften i de færøyske elvene og bekkefarene. Pionéren innenfor dette arbeidet skulle bli handelsmannen, bonden og lokalpolitikeren Ólavur á Heygum i Vestmanna. Sommeren 1907 la han en vannledning fra Fossá og til en turbin som skulle produsere elektrisk kraft til bygda. Prosjektet var imidlertid kostbart, og han fikk ingen offentlig støtte, og derfor døde prosjektet i Vestmanna med ham i 1923.

På forskjellige steder omkring på øyene gikk folk sammen om å utnytte vannkraften. Vágs kommuna bygde det første egentlige vannkraftverket på Færøyene, Botnur kraftverk, i 1921. Samme år tok også Tórshavnar kommuna i bruk et kraftverk. I 1931 bygde Klaksvíkar kommuna Strond kraftverk på Strond. Etterhvert så man at kommunene måtte arbeide i fellesskap for å bygge ut et kraftnett, fortrinnsvis på Streymoy, Eysturoy og Vágar, ettersom hovedtyngden av befolkningen og tilgjengelig vann lå her.

Utbygginger i Vestmanna

I 1950 godtok Lagtinget en utbyggingsplan for kraftforsyning til Streymoy, Eysturoy og Vágar. Kostnaden ble beregnet til 16 millioner kroner. 3 millioner ble bevilget fra Marshallhjelpen, resten ble finansiert ved statslån og tilskudd fra kommunene. Utbyggingen ble for en stor del planlagt av norske ingeniører og teknikere. Ansvarlig for planen var Harry Fonsdal, driftsbestyrer ved Kongsberg kommunale elektrisitetsverk og tidligere landsingeniør på Færøyene.

Oljeforekomster

Den første letingen etter olje på færøysk sokkel startet utenfor Lopra på Suðuroy i 1981

Foto: Erik Christensen

Havnen i Lopra

Foto: Erik Christensen

Færøysk sektor

Den første letingen etter olje på færøysk sokkel startet utenfor Lopra på Suðuroy i 1981, da man boret ned i 2 178 meters dybde. Det ble funnet spor av gass, men man fant det ikke drivverdig. I juli 1996 ble boringen ved Lopra gjenopptatt, og man kom ned i 3 558 meters dybde uten å finne olje. De to boringenes hovedformål var å undersøke den færøyske havbunnens geologiske sammensetning.

I 1997 ble Faroe Petroleum etablert, og året etter ble Atlantic Petroleum etablert av 18 private investorer.

I 2000 fikk norske Statoil, som et av tolv oljeselskaper, tildelt til sammen syv letelisenser. Området dekket 14 000 km² sørøst for Færøyene, et område som ligger 100 km nord for et britisk felt i nærheten av Shetland, hvor det ble funnet drivverdige olje- og gassfelter tidlig på 1990-tallet.

Området på den færøyske siden er teknisk utfordrende siden store deler av sokkelen er dekket av et tykt hardt lag med lava. Havbunnen ligger 1 000 meter under havet, og det bores ytterligere 3 000 meter ned i havgrunnen. Den første lisensrunden tilførte 1,6 milliarder danske kroner til det færøyske samfunnet, mye av årsaken til dette er at oljeselskapene er forpliktet til å bruke færøysk arbeidskraft i de tilfeller det er mulig. I løpet av den første fireårsperioden etter tildelingen av letelisensene har det blitt boret i fire av syv letelisenser, men ingen av funnene i denne runden har vist seg å være drivverdige.

Britisk sektor

Det amerikanske oljeselskapet Amerada Hess fant betydelige mengder olje i 2004, men feltet har ikke ennå vist seg å være drivverdig. ChevronTexaco startet ble seismiske undersøkelser nær grensen til Shetland i juli 2005, har sammen med blant annet Statoil gjort betydelige olje- og gassfunn, men det skal ytterligere undersøkelser til før man vet hvor mye olje og gass feltet inneholder og om feltet er drivverdig. På den britiske siden er oljeproduksjonen allerede i full gang. I 2005 sendte Statoil tre nye letefartøyer til området, etter at Lagtinget tildelte selskapet fire av totalt syv nye letelisenser.

I august 2008 var det gjort et oljefunn på Blackbird-feltet i britisk sektor utenfor Aberdeen. Atlantic Petroleums andel er 12 prosent av denne brønnen. I september samme år kom Atlantic Petroleum med en pressemelding om at olje også var funnet på Chestnut-feltet, også dette i britisk sone. Atlantic Petroleums del av lisensen var 15 prosent. Inntektene forventes å være ca. 800 millioner danske kroner. Den første lasten gav ca. 15–16 millioner danske kroner.

Eksterne lenker

• Informasjonsfilm om fornybar energi på Færøyene, YouTube (engelsk)
• Færøyenes energidirektorat
• Ressursside om færøysk oljeindustri (færøysk)
• SEVs nettside (færøysk)
• Atlantic Petroleums nettside (engelsk)
• Faroe Petroleums nettside (engelsk)

Autoritetsdata