Åpne hovedmenyen
Fossá kraftverk i Vestmanna på et frimerke fra 2001.

Energi på Færøyene blir hovedsakelig utvunnet fra vannkraft, men i de senere år har også vindkraft gjort seg stadig mer gjeldende. Færøyene øyner muligheten for store forekomster av olje og naturgass, siden både Norge og Storbritannia har store funn i Nordsjøen. Det har blitt funnet betydelige mengder olje, men så langt har ingen av dem vist seg å være drivverdige. Politisk var energisaker først organiserte under ulike former av Energidepartementet fra 1981 til 2004 (Olje- og miljødepartementet 1998–2004). Siden 2004 har energisaker (inkludert olje) tilfalt Innenriksdepartementet.

Innhold

VannkraftRediger

 
Arbeidsfolk under byggingen av Fossá kraftverk i Vestmanna i 1950-årene
 
Rørledninger for Fossá kraftverk i Vestmanna i 1950-årene

OppstartsfasenRediger

Tidlig på 1900-tallet reise debatten seg om hvordan Færøyene skulle få elektrisk kraft, ettersom bruken av dette hadde skutt fart i øvrige deler av Europa. Færøyingene hadde derfor i tankene hvordan man best mulig kunne utnytte kraften i de færøyske elvene og bekkefarene. Pionéren innenfor dette arbeidet skulle bli handelsmannen, bonden og lokalpolitikeren Ólavur á Heygum i Vestmanna. Sommeren 1907 la han en vannledning fra Fossá og til en turbin som skulle produsere elektrisk kraft til bygda. Prosjektet var imidlertid kostbart, og han fikk ingen offentlig støtte, og derfor døde prosjektet i Vestmanna med ham i 1923.

På forskjellige steder omkring på øyene gikk folk sammen om å utnytte vannkraften. Vágs kommuna bygde det første egentlige vannkraftverket på Færøyene, Botnur kraftverk, i 1921. Samme år tok også Tórshavnar kommuna i bruk et kraftverk. I 1931 bygde Klaksvíkar kommuna Strond kraftverkStrond. Etterhvert så man at kommunene måtte arbeide i fellesskap for å bygge ut et kraftnett, fortrinnsvis på Streymoy, Eysturoy og Vágar, ettersom hovedtyngden av befolkningen og tilgjengelig vann lå her.

Utbygginger i VestmannaRediger

Utbygginger på EiðiRediger

OljeforekomsterRediger

 
Den første letingen etter olje på færøysk sokkel startet utenfor LopraSuðuroy i 1981
 
Havnen i Lopra

Færøysk sektorRediger

Den første letingen etter olje på færøysk sokkel startet utenfor LopraSuðuroy i 1981, da man boret ned i 2 178 meters dybde. Det ble funnet spor av gass, men man fant det ikke drivverdig. I juli 1996 ble boringen ved Lopra gjenopptatt, og man kom ned i 3 558 meters dybde uten å finne olje. De to boringenes hovedformål var å undersøke den færøyske havbunnens geologiske sammensetning.

I 1997 ble Faroe Petroleum etablert, og året etter ble Atlantic Petroleum etablert av 18 private investorer.

I 2000 fikk norske Statoil, som et av tolv oljeselskaper, tildelt til sammen syv letelisenser. Området dekket 14 000 km² sørøst for Færøyene, et område som ligger 100 km nord for et britisk felt i nærheten av Shetland, hvor det ble funnet drivverdige olje- og gassfelter tidlig på 1990-tallet.

Området på den færøyske siden er teknisk utfordrende siden store deler av sokkelen er dekket av et tykt hardt lag med lava. Havbunnen ligger 1 000 meter under havet, og det bores ytterligere 3 000 meter ned i havgrunnen. Den første lisensrunden tilførte 1,6 milliarder danske kroner til det færøyske samfunnet, mye av årsaken til dette er at oljeselskapene er forpliktet til å bruke færøysk arbeidskraft i de tilfeller det er mulig. I løpet av den første fireårsperioden etter tildelingen av letelisensene har det blitt boret i fire av syv letelisenser, men ingen av funnene i denne runden har vist seg å være drivverdige.

Britisk sektorRediger

Det amerikanske oljeselskapet Amerada Hess fant betydelige mengder olje i 2004, men feltet har ikke ennå vist seg å være drivverdig. ChevronTexaco startet ble seismiske undersøkelser nær grensen til Shetland i juli 2005, har sammen med blant annet Statoil gjort betydelige olje- og gassfunn, men det skal ytterligere undersøkelser til før man vet hvor mye olje og gass feltet inneholder og om feltet er drivverdig. På den britiske siden er oljeproduksjonen allerede i full gang. I 2005 sendte Statoil tre nye letefartøyer til området, etter at Lagtinget tildelte selskapet fire av totalt syv nye letelisenser.

I august 2008 var det gjort et oljefunn på Blackbird-feltet i britisk sektor utenfor Aberdeen. Atlantic Petroleums andel er 12 prosent av denne brønnen. I september samme år kom Atlantic Petroleum med en pressemelding om at olje også var funnet på Chestnut-feltet, også dette i britisk sone. Atlantic Petroleums del av lisensen var 15 prosent. Inntektene forventes å være ca. 800 millioner danske kroner. Den første lasten gav ca. 15–16 millioner danske kroner.

ReferanserRediger


Eksterne lenkerRediger