Endre Berner

norsk professor og kjemiker
Artikkelen er om kjemikeren Endre Berner (1893–1983). Se annet sted for professor i botanikk Endre Berner jr. (1923–2012) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Endre Qvie Berner (født 24. september 1893 i Stavanger, død 30. januar 1983 i Oslo) var en prisbelønt norsk kjemiker.[4]

Endre Berner
Født24. september 1893[1][2][3]Rediger på Wikidata
StavangerRediger på Wikidata
Død30. januar 1983[1][2][3]Rediger på Wikidata (89 år)
OsloRediger på Wikidata
Gravlagt Vestre gravlundRediger på Wikidata
Utdannet ved Norges tekniske høgskoleRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kjemiker, professorRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Det Kongelige Norske Videnskabers SelskabRediger på Wikidata
Utmerkelser Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1959)Rediger på Wikidata

Etter maskinstudier og praksis, studerte han til siv.ing. i kjemi ved NTH i 1918 under professor Claus Nissen Riiber, som så engasjerte ham som dosent og han fikk reise meget i Europa, før han i 1926 mottok dr.techn. fra NTH. Avhandlingen het On the thermochemistry of organic compounds. Han ble i 1934 professor og bestyrer for avdeling B for organisk kjemi ved det nytilflyttede Kjemisk institutt (UiO)Blindern, der de to andre avdelingene ble ledet av Ellen Gleditsch (uorganisk kjemi) og Odd Hassel (fysikalsk kjemi). Etter pensjoneringen i 1962 fortsatte han sin forskning frem til 1983. Forskningen var innen stereokjemi der han bedrev presise målinger av molekylers vekt, før han i 1945 begynte med organisk syntese. Fra 1960-tallet gikk det mest i spektroskopi.

Endre Berner var sønn av kjøpmann Endre Berner (1853–1925) og far til botanikkprofessor Endre Berner jr. (1923–2012).

Verv og utmerkelserRediger

 
Endre Berner i midten sammen med Victor Goldschmidt og Mimi Johnson på Geologisk museum 1915.[5]

UtgivelserRediger

  • Endre Berner (1942). Lærebok i organisk kjemi. Aschehoug. 

ReferanserRediger

  1. ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 116173041, besøkt 31. mai 2020
  2. ^ a b Store norske leksikon, oppført som Endre Qvie Berner, Store norske leksikon-ID Endre_Qvie_Berner
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Endre Qvie Berner, Norsk biografisk leksikon ID Endre_Berner, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ (no) Endre Berner i Store norske leksikon
  5. ^ Børresen, Anne Kristine (2008). Kartleggerne: Norges geologiske undersøkelse 1858-2008. Trondheim: Norges geologiske undersøkelse. s. 120. ISBN 9788251922623. 

Eksterne lenkerRediger