Elsa Dickman
Elsa Dickman Gippo (født 16. oktober 1918 i Kristiania, død 29. oktober 2005 i Missouri, USA) var en norsk forfatter, holocaustoverlever, utenrikskorrespondent og journalist. Hun var blant de jødiske flyktningene som kom seg over til Sverige i 1942. Der skrev hun den selvbiografiske romanen Korsveien, som ble først utgitt i Sverige i 1945, og i Norge året etter. Det er den første norske romanen om forfølgelsen av jødene.[1]
| Elsa Dickman | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. okt. 1918 Christiania | ||
| Død | 29. okt. 2005 (87 år) Missouri | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, journalist | ||
| Nasjonalitet | USA Norge | ||
Biografi rediger
Elsa Dickman Gippo var født på Grønland i Oslo som nest yngst i en søskenflokk på fem til Meyer Dickman og hustru Betty (f. Melin). Moren Betty døde i 1939. På det tidspunktet hadde Elsa fullført handelsgymnas og jobbet som kontorist.
Under aksjonen mot de norske jødene høsten 1942 ble Elsas far Meyer og brødrene Herman, Sigurd og Rolle arrestert og overført til Berg fangeleir utenfor Tønsberg. Kun Rolle, som var gift med en ikke-jødisk kvinne, ble værende på Berg etter deportasjonen med Donau den 26. november 1942. Meyer, Herman og Sigurd gikk alle til grunne i Auschwitz. Elsa flyktet til Sverige med falskt grenseboerbevis i desember 1942. Her la hun press på svenske myndigheter for å få broren Rolle løslatt fra Berg og overført til Sverige (deres mor hadde vært svensk statsborger). Det lyktes hun med, og i januar 1944 kom også Rolle over grensen til Sverige.
I Sverige skrev Dickman ned det hun hadde opplevd, og i 1945 ga hun ut den selvbiografiske romanen Korsveien. Boka ble først utgitt i Sverige, deretter i Norge på Aschehoug forlag året etter. Hun håpet å få boken utgitt i USA også, men slik ble det ikke.[2]
Hun flyttet til USA med sin mann Kristian Gippø i 1946, og ble værende der til sin død i 2005. I USA var hun først utenrikskorrenspondent for Dagbladet, deretter jobbet hun som regnskapsfører. Ekteparet bosatte seg først i California, deretter i Oregon (1947 - 1960) før de flyttet tilbake til California. Elsa Dickman Gippo jobbet ved avdelingen for kunst- og humanistiske fag ved University of California, Berkeley fra 1960 til 1981. Ekteparet flyttet til St. Louis for å være i nærheten av sønnen og hans familie der. I 1990 ble Elsas barnebarn Jesse utsendt med den amerikanske marinen til Desert Storm, og de to brevvekslet mens Gulfkrigen pågikk. Gjennom sine brev fortalte Elsa sin historie. Etter å ha lest boken I slik en natt: Historien om deportasjonen av jøder fra Norge (1994)
av Kristian Ottosen i 1994, samlet hun brevene "Letters to Jesse" til en selvbiografi. Selvbiografien ble skrevet på både norsk og engelsk, men den ble ikke utgitt.
Steven Spielbergs "Shoah Foundation" intervjuet Elsa Dickman Gippo i august 1996[3].
Høsten 2021 er Elsas historie tatt inn i boken Likvidasjonen av Synne Corell,[4] og i 2022 ble det kjent at Elsa Dickman Gippo basert på DNA-test er tante til radioverten Jan Pedersen.[5].
Elsa Dickman Gippos forfatterskap forvaltes nå av THE ELSA DICKMAN GIPPO LEGACY.[6]
Bibliografi rediger
- Korsveien. Oslo: Aschehoug. 1946.
Referanser rediger
- ^ Corell, Synne (26. september 2022). «Synne Corell: Holocaust i Norge: Hvor står kunnskapen i dag?». Litteraturhuset i Oslo: Holocaustsenteret. Besøkt 17. oktober 2022. «Elsa Dickman gjorde noe unikt. Hun utga norges første roman om forfølgelsen av jødene.»
- ^ Dickman, Heifetz (28. august 1996). «USC Shoah Foundation Institute testimony of Elsa Dickman Gippo». USC Shoah Foundation Institute. Besøkt 10. juni 2022.
- ^ «United States Holocaust Memorial Museum». USC Shoah Foundation. 28. august 1996. Besøkt 3. januar 2023.
- ^ Corell, Synne (26. november 2022). «Angrepet». Likvidasjonen. Oslo: Gyldendal. s. 24.
- ^ Bjørheim, Camilla (13. juni 2022). «Radiovert Jan Pedersen leter etter sin tyske far i årevis». Aftenposten. «DNA-tester viser at Jan Pedersen (79) fra Sandnes var sønn av enten Sigurd eller Hermann [Dickman].»
- ^ «Brønnøysundregistrene». 2. januar 2023. Besøkt 3. januar 2023.