Korsveien (roman)

Korsveien er en roman av Elsa Dickman og er den første boken som forteller hvordan det var å være jøde i Norge under krigen, den første romanen skrevet av en jødisk forfatter og den første norske romanen om forfølgelsen av jødene i Norge. I tillegg er det den første boken som fra et kvinnelig perspektiv forteller om hvordan det oppleves å være jøde i Norge under krigen. Stilmessig har romanen kjennetegn fra triviallitteraturen, og sjangermessig likner den ungpikeromanen.

Tema

Korsveien har til dels to overordnede tema, hvor det ene er oppvekst og utviklingen Sissel gjennomgår fra barn til kvinne, og det andre temaet er krigen og dens følger. Andre tema som får oppmerksomhet i boka er kvinnefrigjøring, modernisering, antisemittisme, ekteskap, seksualitet, humanisme, barn og familieforhold.

Handlingen

Korsveien handler om tjuetre år gamle Sissel Ullmann og hennes familie. Handlingen foregår Oslo, Tønsberg og enkelte andre steder på Østlandet, samt i Sverige. Fortellerstemmen formidler gjennom et tredjepersonsperspektiv og har tilgang til Sissels tanker og følelser. Sissel holder synspunktet i romanen og alle personkarakteristikker, tidvis med unntak av Sissels egen, er gjort gjennom Sissels synspunkt. Korsveiens struktur er bygget opp av to tidsplan, hvorav den ene består av Sissels nåtid. Her lever hun i det okkuperte Norge og vi følger hennes historie fra det okkuperte Norge kort tid før arrestasjonen av de mannlige jødene i oktober 1942, og frem til hennes flukt på ski noen måneder senere. Den andre dimensjonen består av tilbakeblikk og erindringer. Gjennom disse blir vi kjent med Sissel, og hennes familie og venner. Erindringene gir oss også innsikt i hennes tidligere kjærlighetsforhold.

I kapittel 1 - 7 blir vi kjent med Sissels familie og nærmeste venner. Bokas første vendepunkt kommer i kapittel 7 når Sissels far og brødre blir arrestert og i kapittel 19 kommer bokens andre vendepunkt hvor alle kvinner og barn blir arrestert. Det tredje vendepunktet i boka kommer i kapittel 33, hvor Sissel blir reddet av motstandsmenn.

Korsveien er preget av Sissels erindringer. Disse handler om: morens død (kapittel 7), en forløsende tur Sissel gikk i ungdommen (kapittel 13), Sissels tidligere stuepike Marichen (kapittel 15), Sissels første kjærlighet som ikke ble besvart (kapittel 22), Sissels tidligere kjæreste Arne, og forholdet mellom Sissel og moren (kapittel 23 – 24), Sissel og morens forhold, samt litt om den tidligere kjæresten Poul som var jødisk og svært populær hos Sissels mor og Sissels tante Sara (kapittel 24), Sissels jødiske oppvekst, kristne lærerinne og konflikten mellom de to religiøse synspunkter og kulturer (kapittel 25), en lengere erindring om forholdet mellom Poul og Sissel (kapittel 27), Sissels tidligere kjæreste Steinar (kapittel 28), Sissels tidligere kjæreste Øyvind (kapittel 29), 9. april og okkupasjonen (kapittel 30), 17. mai feiring under okkupasjonen (kapittel 31), og da Sissel ble arrestert av okkupasjonsmakten på kongens fødselsdag fordi hun bar blomster (kapittel 36).

I kapittel 43 drar Sissel og Ivar av gårde med toget. De hopper av toget på en ukjent stasjon, og får låne ski av Ivars bekjent et lite stykke unna stasjonen. Herfra følger en lang og strevsom skitur over vidda og grensen til Sverige. Spenningen når et høydepunkt når Sissel og Ivar ser to skikkelser foran seg på vidda. Det viser seg at dette er motstandsfolk som loser mennesker over grensen, og spenningen flater ut. I kapittel 44 når Sissel friheten, mens Ivar må snu og gå tilbake. Avslutningen på boka er åpen, men det er også tydelig at Sissel og Ivars forhold ikke vil gjenopptas etter krigen.

Utgivelsen i Norge

Korsveien ble i Norge utgitt på Aschehoug. Forlagets innsalgstekst av romanen var blant annet "handlingen er hentet fra jødeforfølgelsene her hjemme i 1942" og "forfatterinnen tar også stilling til dagens strid om hvordan den overvunne fiende skal behandles".

Romanen fikk gjennomgående negative omtaler i norsk presse. Historikere har i ettertid stilt seg kritiske til innsalgsteksten og den mottakelsen romanen fikk i Norge. Etter andre verdenskrig, så var motstandskampen med fremhevelse av motstandsmennene dominerende i den offisielle versjonen av historien. Det er lett å se at romanen Korsveien ikke passet inn i hvordan norsk presse feiret heltene fra krigen.

Romanen Korsveien som et tidsvitne

Flere historikere har påpekt at det er underlig at Korsveien ikke er nevnt i litteraturhistorien. Etter krigen ble et stort antall bøker om jøder eller jødiske emner utgitt i Norge, men det overveiende flertallet av dem var oversettelser. Oskar Mendelsohn nevner Korsveien i sitt hovedverk med en enkel setning, og sikrer med det at litteraturhistorikere får kjennskap til romanens eksistens. Tore Pryser trekker frem romanen som et mulig bevis for formildende omstendigheter til en av de dømte i landssvikoppgjøret. Bjarte Bruland bruker Korsveien som referanse for kvinnenes meldeplikt i boken om holocaust i Norge , og han bruker også tittelen "Korsveien" som overskrift for sitt kapittel som omhandler jødene som valgte og klarte å flykte.

Det var ikke før i 2020 at romanen for alvor ble tatt frem fra glemselen, da den ble analysert i en doktoravhandling ved Universitetet i Oslo. Doktoravhandlingen konkluderer med at romanen er unik som en skildring av holocaust skrevet før man var klar over hvilken skjebne de forfulgte jødene fikk. Elsa Dickman skrev romanen da det skjedde, og ikke i retrospekt. Sammen med dagbøkene til Ruth Maier er Korsveien de eneste tekstene skrevet "mens det skjedde" av noen med kjennskap til Norge. Korsveien gir også innsikt i det jødiske kvinnemiljøet i Oslo og deres aktiviteter høsten 1942, og strider på mange måter med den passive offerrollen jødene har blitt tildelt etter krigen. Den tilbyr derfor en nødvendig motvekt til underrepresentatsjon av jødiske kvinner i norsk offentlighet, litteratur og kollektiv minnekultur.

I 2020 ble rasisme på nytt et samfunnsaktuelt tema i Europa og USA etter at George Floyd ble drept av politiet i Minneapolis og bevegelsen Black Lives Matter, og i en Masteroppgave våren 2022 blir romanen Korsveien brukt som grunnlag for en analyse med dette bakteppet. Analysen er en sammenligning mellom boka til Sumaya Jirde Ali Ikkje ver redd sånne som meg (Samlaget, 2020), og konklusjonen er blant annet at Korsveien er godt egnet for bruk i undervisning.

"Demokrati og medborgerskap er lærerplanfestet som en essensiell del av elevers verdigrunnlag (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 14). Gjennom bevisstgjøring omkring ulike former for rasisme, diskriminering, og begrepet passering, kan elevene få kjennskap til de samfunnsproblemene vi står overfor i Norge i dag. Et arbeid med slik litteratur kan være fornuftig i diskusjoner omkring medborgerskap, og gi majoriserte norske elever et innblikk i problematikken rundt «in-betweenness» og hybriditet. Det kan også gi minoritetselever en økt følelse av inkludering i fellesskapet, og ikke minst tilgang på en litteratur de kanskje kan kjenne seg igjen i. Her er det spesielt viktig å ikke gå i fella av å skille mellom de majoriserte norske elevene som «oss», og minoritetselevene som «de andre».

Romanen Korsveien fungerer som et vindu inn i en ung jødisk kvinnes hverdag og liv, og kan bidra til forståelse av hva det vil si å representere en minoritet i Norge i dag.

Korsveien er også et tidsvitne om de jødene som unnslapp deportasjon fordi de var ansett som syke og innlagt på sykehus, og romanen er nokså alene i sin sjanger når det gjelder bøker om dette temaet.

Persongalleriet

Navn i Korsveien	Beskrivelse
Sissel Ullmann	23 år, kvinne, norsk-jødisk
[Far] Ullmann	62 år, mann, russisk jødisk, innvandret til Norge i 1912
Bob Ullmann	29 år, mann, norsk-jødisk. Advokat.
Henry Ullmann	27 år, kontorist
[Mor] Fru Ullmann	Avdød, innvandret til Norge fra Sverige i 1912
Jorun	24 år, kvinne, norsk Bobs kone
Eva	22 år, kvinne, norsk-jødisk, fra Tønsberg. Henrys forlovede
Liv	Sissels beste venninne
Karsten og Maj	Sissels venner
Finn	Motstandsmann
Ivar	Motstandsmann
Dudu	Finns kone
Anne-Lise og Anton	Finns søster og hennes mann
Tante Sara og Onkel Bjørn	Sissels tante og onkel
Marichen	Familien Ullmanns tidligere hushjelp
Arne, Poul, Øyvind	Sissels tidligere kjærester
Steinar	Dørvakt, politi, forelsket i Sissel