Wikipedia

Elizabeth Ann Seton

(Omdirigert fra «Elizabeth Ann Seton (født 28. august 1774)»)

Elizabeth Ann Seton eller Elizabeth Ann Bayley Seton (opprinnelig Elizabeth Ann Bayley; født den 28. august 1774 i New York i provinsen New York, død den 4. januar 1821 i i St Joseph’s Valley[11] nær Emmitsburg i Maryland i USA var en amerikansk nonne og ordensgrunnlegger. Hun ble kanonisert i 1975 og æres som hellig i den katolske kirke. Elizabeth Seton kom spesielt til å vie sin tid til syke og døende mennesker.

Elizabeth Ann Seton
Født28. aug. 1774[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
New York[5]
Død4. jan. 1821[1][3][4][6]Rediger på Wikidata (46 år)
Emmitsburg[7]
BeskjeftigelseLærer, abbedisse, memoarforfatter, nonne, sykepleier Rediger på Wikidata
EktefelleWilliam Magee Seton
FarRichard Bayley
MorCatherine Charlton[8]
SøskenGuy Carleton Bayley
BarnWilliam Seton[8]
NasjonalitetUSA
GravlagtMaryland
UtmerkelserNational Women's Hall of Fame (1979)[9]
Maryland Women's Hall of Fame (1986)[10]
Signatur
Elizabeth Ann Setons signatur
Elizabeth Ann Seton på Commons
Fra 1801 til 1803 bodde William og Elizabeth Ann Seton i Stone Street 8 i Lower Manhattan - der er det senere bygd nytt. Her er Shrine of St. Elizabeth Ann Bayley Seton i Church of Our Lady of the Holy Rosary.
Old Saint Peter's Roman Catholic Church på Manhattan i New York (1785). Her ble Elizabeth Ann Seton opptatt i den katolske kirke i 1805.
Appletons Seton Elizabeth Ann.

Hun var den første amerikanskfødte helgen i den katolske kirke.

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Elizabeth Ann Bayley ble født inn som andre barnet i en familie som tilhørte Den episkopale kirke. Farens foreldre nedstammet fra franske hugenotter og fra England. Mange hugenotter var emigrert fra hjemlandet for å slippe fra religionsforfølgelser; navnevalget New Rochelle, der fars foreldre bodde nord for byen New York, er oppkalt etter franske La Rochelle, viktig i de franske hugenottenes historie.

Far var Richard Bayley (død 1801), en kjent New York-lege og leder av New York Harbor Health Service,[12] Han tok seg av abkommende immigranter som ilandsteg på Staten Island. Han pleiet også nyyorkere da gulfeberen herjet i byen (i ett utbrud tok den livbet av 700 personer på fire måneder).[13] Bayley ble senere den første professor i anatomi ved Columbia College.[14]

Elizabeths mor var Catherine Charlton (død 1777). Faren, snart enkemann, giftet seg på nytt, men da dette ekteskapet brøt sammen ville ikke stemoren stille opp for barna.

Da faren deres reiste til London for videre medisinske studier, bodde søstrene midlertidig i New Rochelle sammen med sin farbror, William Bayley, og hans kone, Sarah (Pell) Bayley. Elizabeth utholdt en tid med mørke, og sørget over fraværet av en annen mor, slik hun senere reflekterte i dagbokene sine.

I disse journalene viste Elizabeth sin kjærlighet til naturen, poesi og musikk, spesielt piano. Andre oppføringer uttrykte hennes religiøse ambisjoner og favorittpassasjer fra hennes lesing, og viste hennes introspeksjon og naturlige tilbøyelighet til kontemplasjon. Elizabeth var flytende i fransk og engelsk, en god musiker og en dyktig hestekvinne.[15]

I en alder av 19 år giftet hun seg med William Seton, og paret fikk etter hvert fem barn. Mannen hennes ble alvorlig syk og flyttet etter råd fra leger til Italia for å bli frisk igjen. Elizabeth og William landsted i Livorno i november 1803, men på grunn av gulfeberepidemien som hadde utviklet seg i New York, ble de tvunget til karantene i et lasarett i utkanten av byen. Under oppholdet i Livorno ble ektefellene besøkt flere ganger av Filippo Filicchi, amerikansk konsul i samme toskanske by. Men ektemannens tilstand forverret seg og den 27. desember 1803 døde William på sykehuset i Pisa, av tuberkulose; han ble deretter gravlagt på den engelske kirkegården.[14][16]

Elizabeth var nå enke, bare 28 år gammel. Hun overlevde ved hjelp fra vennligheten fra brødrene Filicchi og deres familie, og hun ble boende en stund hos dem. Mens hun var hos disse katolske familiene og i kirkene i Italia begynte hun å gravitere mot den katolske tro. Hun ble først forsinket av datterens sykdom og deretter sin egen, men da hun til slutt vendte tilbake til New York den 3. juni 1804 sammen med Antonio Filicchi, var hun allerede overbevist om katolisismen.[11]

Konversjon til katolisismen, vanskelige år

rediger

Elizabeth Seton møtte sterk motstand fra sine episkopale venner og slektninger, og Mr. Hobart (senere anglikansk biskop) som hadde stor innflytelse over henne, gjorde alt han kunne for å avskrekke henne fra å bli katolikk. Men Elizabeth fastet og ba om opplysning, Etter grundig undervisning ble hun tatt opp i Den katolske Kirke den 14. mars 1805 ved å avlegge trosbekjennelsen for fader Matthew O’Brien (1758-1815) i St. Peter’s Church i Barclay Street på Nedre Manhattan i New York, den eneste katolske kirken i byen etter at de anti-katolske lovene var blitt opphevet noen år tidligere. To uker etter, den 25. mars, mottok hun sin første kommunion, og hun ble fermet på pinsedag 1806 av biskop John Carroll av Baltimore (1735-1815), den eneste katolske biskop i nasjonen, og senere erkebiskop.[11]

Elizabeths første år som katolikk (1805-08) i New York var preget av skuffelser og fiaskoer. Hun var forlatt av venner og slektninger, og var i en desperat økonomisk stilling. For å forsørge seg selv og sine barn hadde hun startet en pensjonatskole i New York, et akademi for unge kvinner, noe som var vanlig for enker av sosial anseelse den gang. Men hennes konversjon til katolisismen skapte en storm av raseri fra protestanter i New York, og hennes familie og deres mektige venner forsøkte å få henne utvist fra byen. Som nyheten om hennes konversjon spredte seg, trakk de fleste foreldrene sine døtre ut av akademiet, på grunn av tidens anti-katolske stemning, og skolen måtte stenge.[11]

En rekke andre arbeidsmuligheter og gjøremål gikk det heller ikke godt med. Etter noen meget vanskelige år hvor hun var tvunget til å arbeide dag og natt, vurderte hun å flytte til Canada, hvor hun håpet at livet kunne bli lettere og billigere. Men hun slapp å emigrere, for akkurat da ble hun kjent med en besøkende prest, abbé Louis William Valentine Dubourg S.S.P. (=Societas Presbyterorum a Sancto Sulpicio) og da president for St Mary’s college i Baltimore. Sulpisianerne hadde søkt tilflukt i USA fra de religiøse forfølgelser under terrorstyret i Frankrike, og de var i gang med å etablere det første katolske presteseminaret for USA. Han inviterte Elizabeth til Baltimore for å grunnlegge en skole for jenter der. Hun forlot New York for godt den 8. juni 1808. Skolen, St Joseph’s Academy and Free School, viet til utdannelsen av katolske jenter, åpnet i juni 1808 og hadde snart suksess. Dette var den første katolske friskolen i USA.[11]

Sisters of Mercy

rediger

Elizabeth Seton i mars 1809, med støtte fra erkebiskopen av Baltimore, John Carroll, med på å grunnlegge søsterkongregasjonen Sisters of Mercy (Nestekjærlighetens døtre), som fulgte Vincent de Pauls ordensregel.

Hun ble valgt av medlemmene av kommuniteten til den første Moder for Nestekjærlighetens søstre, og hun ble gjenvalgt gang på gang og forble kommunitetens leder helt til sin død. Sulpisianerne, som hadde unnfanget og grunnlagt kommuniteten, fylte det kirkelige embetet som generalsuperior til og med 1849. Elisabeth arbeidet sammen med tre påfølgende sulpisianere i denne stillingen, prestene Louis William Dubourg S.S.P. (biskop fra 1815), Jean-Baptiste David S.S.P. (1761-1841) og John Dubois S.S.P.[11]

Fader Simon Gabriel Bruté S.S.P. (1779-1839) fra Mount St Mary’s, tjente som Moder Elizabeths åndelige veileder inntil hennes død kapellan for Nestekjærlighetens søstre til 1834, Han var hennes fremste veiviser langs stien til hellighet. Sammen med Dubois innpodet han aktivt ånden fra Vincent de Paul og Louise de Marillac i og blant søstrene. Bruté rådet Moder Elizabeth til å lese og oversette biografiene om Louise og Vincent og noen av deres åndelige skrifter.[11] Hun ledet søsterkongregasjonen som generalsuperior i nesten ti år. Hun besøkte de fattige og syke i nabolaget, både hvite og svarte – høyst uvanlig for en hvit person på den tiden.

Selv om Elizabeth ikke glemte tjenesten for de fattige, og spesielt for de svarte, la hun i realiteten grunnsteinen for det som ble det amerikanske katolske sogneskole-systemet. Hun utdannet lærere og lagde bøker for bruk i disse skolene, og hun åpnet også barnehjem i Philadelphia (1814) og New York (1817). Moder Seton fant også tid ved siden av å lede kongregasjonen til selv å arbeide med de fattige og syke, men også til å komponere musikk, skrive hymner og skrive åndelige foredrag. Mange av dem ble senere utgitt. Hun oversatte også bøker fra fransk til engelsk.[11]

Resten av hennes liv ble tilbrakt med å lede og videreutvikle den nye søsterkongregasjonen. Moder Seton ble beskrevet som en sjarmerende og kulturell kvinne. Hennes forbindelse til sosieteten i New York og det medfølgende sosiale presset for å forlate det nye livet hun hadde skapt for seg selv, hindret henne ikke fra å svare sjenerøst på sitt religiøse kall og nestekjærlige misjon. De største vanskelighetene hun møtte var faktisk interne og kom fra misforståelser og konflikter mellom personalet. Sykdom, sorg og tidlig død var alltid til stede i Elizabeths liv. Hun gravla atten søstre i Emmitsburg, i tillegg til sine to døtre Annina og Rebecca, og sine svigerinner Harriet og Cecilia Seton, som sluttet seg til henne i 1809.[11]

Elizabeth Seton var en flittig forfatter. I tillegg til en omfattende korrespondanse skrev hun også hymner, notatbøker, journaler og dagbøker. Hennes journaler inkluderer både åndelige refleksjoner og krønikefortellinger. Dear Remembrances er en selvbiografisk retrospektiv oppsummering av livet. Hennes meditasjoner handler om de liturgiske tider, sakramentene, dyder, bibelske temaer og helgenene, blant dem Vincent de Paul og Louise de Marillac. Blant hennes instruksjoner er de som ble brukt til å forberede barn for deres første kommunion, og formasjonskonferanser for søstrene om slike temaer som tjeneste, nestekjærlighet, evigheten, sakramentet og Maria, Guds mor.[11]

Elizabeth sto for den prototypiske engelske oversettelsen av deres første biografier, The Life of Mademoiselle Le Gras (Nicolas Gobillon, 1676) og The Life of the Venerable Servant of God Vincent de Paul (Louis Abelly, 1664). Elizabeth Seton oversatte også utvalg fra Vincent de Pauls konferanser til Nestekjærlighetens døtre og Notes on the Life of Sister Françoise Bony D.C. (1694-1759). Også blant hennes oversettelser er utdrag fra utvalgte konferanser av Frans av Sales, deler av arbeider av Teresa av Ávila, meditasjoner av pater Louis Du Pont S.J., og Ignatius av Loyolas tidlige liv. Elizabeth hadde for vane å kopiere meningsfulle avsnitt fra bøker hun leste og å skrive notater i margen i sin bibel.[11]

 
Mother Setons gravsted i Emmitsburg
 
Elizabeth Ann Seton, portrett malt av Amabilia Filicchi, på grunnlag av en gravering av Charles Balthazar Julien Fevret de Saint-Mémin fra 1797.

Død

rediger

Elizabeth Ann Seton døde langsomt og smertefullt av den tuberkulosen som hadde rammet hele hennes familie. På slutten inntok hun ikke noe annet enn litt portvin. Hun hadde skrevet til sin beste venn ikke lenge før: «I’ll be wild Betsy to the last». Hun døde den 4. januar 1821 i The White House i St Joseph’s Valley nær Emmitsburg i Maryland, bare 46 år gammel. Før hun døde, begynte hun selv på bønnene for de døende, og en av søstrene som visste at hun elsket fransk, ba Gloria og Magnificat på fransk med henne.[11]

Katolsk helgen

rediger

Elizabeth Ann Seton ble saligkåret 17 mars 1963 av pave Johannes XXIII og ble helligkåret 4. september 1975 av pave Paul VI.

Skrifter i samleutgaver

rediger
  • Bayley Seton, Elizabeth (2000). Collected Writings. I: Correspondence and Journals 1793–1808. New York: New City Press. ISBN 1-56548-148-8. 
  • Bayley Seton, Elizabeth (2002). Collected Writings. II: Correspondence and Journals 1808–1820. New York: New City Press. ISBN 1-56548-170-4. 
  • Bayley Seton, Elizabeth (2006). Collected Writings. IIIa: Spiritual Writings, Notebooks, and Other Documents. New York: New City Press. ISBN 1-56548-249-2. 
  • Bayley Seton, Elizabeth (2006). Collected Writings. IIIb: Spiritual Writings, Notebooks, and Other Documents. New York: New City Press. ISBN 1-56548-249-2. 

Selvbiografi

rediger
  • Sœur Marie-Céleste: Elizabeth Ann Seton par elle-même, 1774–1821. Biographie spirituelle. Médiaspaul, Paris 1996, ISBN 2-7122-0580-4.

Litteratur

rediger
  • Melville, Annabelle (2009). Elizabeth Bayley Seton 1774–1821 (revised utg.). Hanover, Pennsylvania: The Sheridan Press. ISBN 978-0-9824936-0-1. 
  • O'Donnell, Catherine. Elizabeth Seton: American Saint (Cornell University Press, 2018).
  • O'Donnell, Catherine. "Elizabeth Seton Transatlantic Cooperation, Spiritual Struggle, and the Early Republican Church", U.S. Catholic Historian 29 (Winter 2011), 1–17.
  • White, Charles I. (1953). Mother Seton: mother of many daughters. Emmitsburg, Maryland: Mother Seton Guild. 
  • The Book of Saints: A Comprehensive Biographical Dictionary (på engelsk). London: A & C Black. 2002. ISBN 0-7136-5300-0. 

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Saint Elizabeth Ann Seton, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Saint-Elizabeth-Ann-Seton, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Ökumenisches Heiligenlexikon, oppført som Elizabeth Ann Bayley Seton, Ökumenisches Heiligenlexikon ID E/Elizabeth_Ann_Bayley_Seton.htm[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b GCatholic.org, GCatholic person ID 68048, oppført som Elizabeth Ann Bayley Seton[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 965[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 943, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.timelines.ws[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.womenofthehall.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ msa.maryland.gov[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c d e f g h i j k l Per Einar Odden: Den hellige Elisabeth Anna Bayley Seton (1774-1821), katolsk.no, 1. februar 2020, lest 10. mars 2024.
  12. ^ Aloysius Church: Saint Elizabeth Ann Seton (1774–1821). I: Catholic Standard (Georgetown), 1. februar 2008, s. 10.
  13. ^ Barkley, Elizabeth Bookser. "Elizabeth Ann Seton: A Profoundly Human Saint" Arkivert 30. juli 2020 hos Wayback Machine. Arkivert 2020-07-30 hos Wayback Machine, St. Anthony Messenger, Franciscan Media, Juli 2009.
  14. ^ a b «Catholic Encyclopedia: St. Elizabeth Ann Seton». newadvent.org. Besøkt 17. august 2017. 
  15. ^ «Biography of St. Elizabeth Ann Seton». St. Elizabeth Ann Seton Roman Catholic Church, Crystal Lake, Illinois. Besøkt 5. januar 2020. 
  16. ^ William Seton døde som protestant, men hans antatte levninger ble gravd opp i 2006 av katolske kirkelige myndigheter for å bli overført til Livorno-menigheten Santa Elisabetta Seton. Se: M. Giunti e G. Lorenzini (a cura di), Un archivio di pietra: l'antico cimitero degli inglesi di Livorno. Note storiche e progetti di restauro, Ospedaletto (Pisa) 2013, ss. 76 og 121.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Elizabeth_Ann_Seton&oldid=24409234»