Elisabeth av Russland
Jelizaveta Petrovna (russisk:Елизаве́та (Елисаве́т) Петро́вна, født 18. desemberjul./ 29. desember 1709greg. i Kolomenskoje nær Moskva i Russland, død 25. desember 1761jul./ 5. januar 1762greg. i St. Petersburg), også kjent som Jelisavet og Elizabeth, var russisk keiserinne fra 1741 til 1762. Hun var datter av Peter den store og Katarina I.
| Elisabeth av Russland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. des. 1709[1][2] Kolomenskoje | ||
| Død | 5. jan. 1762[2][3][4][5] (52 år) St. Petersburg[6] | ||
| Beskjeftigelse | Monark, politiker, aristokrat |
||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Aleksej Razumovskij (1750–)[7] |
||
| Partner(e) | Ivan Sjuvalov |
||
| Far | Peter I av Russland[8] |
||
| Mor | Katarina I av Russland[8] |
||
| Søsken | Anna Petrovna av Russland, Natalia Petrovna, Pjotr Petrovits av Russland, Aleksej Petrovitsj |
||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet, Tsar-Russland |
||
| Gravlagt | Peter- og Pauluskatedralen |
||
| Utmerkelser | Den sorte ørns orden, Den hvite ørns orden, Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, Andreasordenen, ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen |
||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virkeRediger
Hun involverte Russland i den østerrikske arvefølgekrig (1740–1748) og den prøyssiske syvårskrig (1756–1763).
Hennes innenrikspolitikk tillot adelen å utnytte sin lokale makt og øke inntjeningen ved å nedsette dens forpliktelser overfor staten.[trenger referanse] Hun var sterkt påvirket av Frankrike: nytelsessyk, opptatt av ball, jakt og dyre toiletter (hun bar aldri den samme ballkjole to ganger og etterlot seg ved sin død 15 000 kjoler og to kofferter med silkestrømper).[trenger referanse] Hun var ikke særlig interessert i regjeringsanliggender.[trenger referanse] Imidlertid skapte hennes motvilje mot henrettelser og tyske embedsmenn, samt Lomonosovs opprettelse av Moskvas universitet og Sjuvalovs grunnleggelse av St. Petersburgs kunstakademi, velvilje for henne.[trenger referanse]
Elisabeth ble verken lovformelig gift eller fikk barn. I stedet henter hun sin søsters sønn, den senere Peter III til Russland.
ReferanserRediger
- ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Elisabet», Biografisk leksikon for Finland ID 4093-1416928956699[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Elizabeth-empress-of-Russia[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Elisabet I de Rússia, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0023812[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Elisabeth Petrowna, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id elisabeth-elisabeth-petrowna, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 29. august 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Елизавета Петровна, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10195.htm#i101946, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
LitteraturRediger
- Daria Olivier: Elisabeth von Russland. Die Tochter Peter des Großen. Wien 1963.
- Tamara Talbot Rice: Elisabeth von Russland. Die letzte Romanow auf dem Zarenthron. München 1970.
- Boris Antonov: Russian Tsars. Saint Petersburg: Ivan Fiorodov Art Publishers, 2006. ISBN 5-93893-109-6.
- Robert Coughlan, Jay Gold, (red.): Elizabeth and Catherine: Empresses of All the Russias. London: Millington Ltd., 1974 ISBN 0-86000-002-8.
- Otto Hoetzsch: The Evolution of Russia. trans. Rhys Evans. London: Thames and Hudson, 1966.
- Virginia Rounding: Catherine the Great: Love, Sex and Power. London: Hutchinson, 2006. ISBN 0-09-179992-9.
Eksterne lenkerRediger
- «Elisabet». Biografiskt lexikon för Finland (svensk). Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland. 2008–2011. URN:NBN:fi:sls-4093-1416928956699.
- Elisabet Petrovna i Nordisk familjebok (1. utgave, 1881)
- Elisabet Petrovna i Nordisk familjebok (2. utgave, 1907)
| Forgjenger: Ivan VI |
Tsar av Russland (1741–1762)
|
Etterfølger: Peter III |