Elisabeth av Russland

(Omdirigert fra Elisabet av Russland)

Jelizaveta Petrovna (russisk:Елизаве́та (Елисаве́т) Петро́вна, født 18. desemberjul./ 29. desember 1709greg. i Kolomenskoje nær Moskva i Russland, død 25. desember 1761jul./ 5. januar 1762greg. i St. Petersburg), også kjent som Jelisavet og Elizabeth, var russisk keiserinne fra 1741 til 1762. Hun var datter av Peter den store og Katarina I.

Elisabeth av Russland
Elizabeth of Russia by V.Eriksen.jpg
Født29. des. 1709[1][2]Rediger på Wikidata
KolomenskojeRediger på Wikidata
Død5. jan. 1762[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (52 år)
St. Petersburg[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Monark, politiker, aristokratRediger på Wikidata
Embete
  • Keiser av Russland (1741–1761)
  • Head of the House of Romanov Rediger på Wikidata
Ektefelle Aleksej Razumovskij (1750–)[7]Rediger på Wikidata
Partner(e) Ivan SjuvalovRediger på Wikidata
Far Peter I av Russland[8]Rediger på Wikidata
Mor Katarina I av Russland[8]Rediger på Wikidata
Søsken Anna Petrovna av Russland, Natalia Petrovna, Pjotr Petrovits av Russland, Aleksej PetrovitsjRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Tsar-RusslandRediger på Wikidata
Gravlagt Peter- og PauluskatedralenRediger på Wikidata
Utmerkelser Den sorte ørns orden, Den hvite ørns orden, Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, Andreasordenen, ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenenRediger på Wikidata
Signatur
Elisabeth av Russlands signatur
Våpenskjold
Elisabeth av Russlands våpenskjold

Liv og virkeRediger

Hun involverte Russland i den østerrikske arvefølgekrig (1740–1748) og den prøyssiske syvårskrig (1756–1763).

Hennes innenrikspolitikk tillot adelen å utnytte sin lokale makt og øke inntjeningen ved å nedsette dens forpliktelser overfor staten.[trenger referanse] Hun var sterkt påvirket av Frankrike: nytelsessyk, opptatt av ball, jakt og dyre toiletter (hun bar aldri den samme ballkjole to ganger og etterlot seg ved sin død 15 000 kjoler og to kofferter med silkestrømper).[trenger referanse] Hun var ikke særlig interessert i regjeringsanliggender.[trenger referanse] Imidlertid skapte hennes motvilje mot henrettelser og tyske embedsmenn, samt Lomonosovs opprettelse av Moskvas universitet og Sjuvalovs grunnleggelse av St. Petersburgs kunstakademi, velvilje for henne.[trenger referanse]

Elisabeth ble verken lovformelig gift eller fikk barn. I stedet henter hun sin søsters sønn, den senere Peter III til Russland.

ReferanserRediger

  1. ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Elisabet», Biografisk leksikon for Finland ID 4093-1416928956699[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Elizabeth-empress-of-Russia[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Elisabet I de Rússia, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0023812[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Elisabeth Petrowna, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id elisabeth-elisabeth-petrowna, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Find a Grave, besøkt 29. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Елизавета Петровна, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Peerage person ID p10195.htm#i101946, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]

LitteraturRediger

  • Daria Olivier: Elisabeth von Russland. Die Tochter Peter des Großen. Wien 1963.
  • Tamara Talbot Rice: Elisabeth von Russland. Die letzte Romanow auf dem Zarenthron. München 1970.
  • Boris Antonov: Russian Tsars. Saint Petersburg: Ivan Fiorodov Art Publishers, 2006. ISBN 5-93893-109-6.
  • Robert Coughlan, Jay Gold, (red.): Elizabeth and Catherine: Empresses of All the Russias. London: Millington Ltd., 1974 ISBN 0-86000-002-8.
  • Otto Hoetzsch: The Evolution of Russia. trans. Rhys Evans. London: Thames and Hudson, 1966.
  • Virginia Rounding: Catherine the Great: Love, Sex and Power. London: Hutchinson, 2006. ISBN 0-09-179992-9.

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Ivan VI 
Tsar av Russland
(1741–1762)
Etterfølger:
 Peter III