Elihu B. Washburne

amerikansk diplomat og politiker

Elihu Benjamin Washburne (født 23. september 1816 i Livermore i Massachusetts (nåværende Maine), død 23. oktober 1887 i Chicago i Illinois) var en amerikansk politiker kjent som landets minst kortsittende utenriksminister i perioden 5.–16. mars 1869 og som USAs minister til Frankrike i perioden 1869 til 1877.

Elihu B. Washburne
Født23. sep. 1816[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Livermore
Død23. okt. 1887[1][4]Rediger på Wikidata (71 år)
Chicago
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, jurist, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedHarvard Law School
Kents Hill School
FarIsrael Washburn
MorMartha Washburne[5]
PartiWhig Party
Det republikanske parti
NasjonalitetUSA
25. utenriksminister i USA
5–16. mars 1869
PresidentUlysses S. Grant
ForgjengerWilliam H. Seward
EtterfølgerHamilton Fish
USAs minister til Frankrike
1869–1877
ForgjengerJohn Adams Dix
EtterfølgerEdward F. Noyes
Signatur
Elihu B. Washburnes signatur

Biografi rediger

Washburne var en av syv brødre som var aktive i grunnleggelsen av Det republikanske partiet. Like før grunnleggelsen hadde han for øvrig vært medlem av Whig Party. Han ble en lederskikkelse innenfor den radikale republikanske fraksjonen innad i partiet, og satt som medlem av Representantenes hus fra Illinois i perioden 1853 til 1863, og en ny periode fra 1863 til 1869.

Da den nyutnevnte presidenten Abraham Lincoln ankom Washington, D.C. i februar 1861 var det få fra det republikanske partiet som ville treffe han på grunn av frykt for attentater, men Washburne gikk han i møte og gjorde sitt beste i å hemmeligholde hvor Lincoln befant seg.

Han var en tilhenger av like rettigheter uavhengig av rase, og etter den amerikanske borgerkrigen talte han for at plantasjene burde deles opp for å kompensere frigitte slaver for deres lidelser.

Utenriksminister rediger

I tolv dager fra 5. til 16. mars 1869 fungerte han som landets utenriksminister under president Ulysses S. Grant, som selv i dag er den korteste embetsperioden for en amerikansk utenriksminister. Grunnen til den korte perioden var på grunn av Senatets etterforskninger mot Grant-administrasjonen på grunnlag av Grants forsøk på å utnevne kjøpmannen A.T. Stewart som finansminister, noe som gjorde at Grant så seg nødt til å rokere om på kabinettet. Washburne ble derfor hentet inn som en midlertidig løsning med felles enighet om at han ikke skulle gjøre omfattende endringer mens han satt i vervet.

Minister rediger

Washburne ble deretter erstattet som utenriksminister av Hamilton Fish, og etter dette ble han av Grant (som en kompensasjon for sin korte periode som utenriksminister) utnevnt som USAs minister til Frankrike. Som minister spilte han blant annet en sentral rolle i fredsforhandlingene etter den fransk-prøyssiske krig.

Washburne returnerte til USA i 1877, og hans navn ble nevnt uten at han reelt ble nominert blant eventuelle republikanske presidentkandidater både ved presidentvalget i 1880 og ved presidentvalget i 1884. Fra 1884 til 1887 var han formann for Chicago Historical Society.

Washburne døde den 23. oktober 1887 i Chicago i en alder av 71 år. Hans sønn Hempstead Washburne var for øvrig ordfører i Chicago i perioden 1891 til 1893.

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID washburnee[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Find a Grave, oppført som Elihu Benjamin Washburne, Find a Grave-ID 6789407, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6rx9ccv, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Washburn, Mark: A Biography of Elihu Benjamin Washburne. Congressman, Secretary of State, Envoy Extraordinary. New Jersey 2000, ISBN 0738838578 eller ISBN 1401040160

Eksterne lenker rediger