Eiler Schøller Rosenvinge

norsk prest
Eiler Schøller Rosenvinge
Eiler Schøller Rosenvinge (1703–1776).jpg
Født12. juni 1703Rediger på Wikidata
BuksnesRediger på Wikidata
Død2. april 1776Rediger på Wikidata (72 år)
FrostaRediger på Wikidata
Barn Jørgen Coldevin RosenvingeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PrestRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Logtun kirke, Frosta

Eiler Schøller Rosenvinge født 12. juni 1703 i Buksnes i Lofoten. Det hevdes at han var av adelig slekt. Han døde på Frosta 2. april 1776. Rosenvinge ble tilsatt på Frosta som visepastor av Eiler Hagerup d.e. som var biskop i Nidaros. Det var strid om denne tilsettinga, fordi at Hagerup og Rosenvinge var søskenbarn og biskopen var kjent for å favorisere slektninger. Da Frosta ble selvstendig prestegjeld ble Rosenvinge den første soknepresten på Frosta. Han var i embetet i 40 år helt til han av Høyesterett ble fradømt dette. Dette for hans livsførsel, misbruk av embetsmyndighet og ulovlige embetsinntekter.

FamilienRediger

 
Mo prestegård, Frosta
  • Elen Junghans f.1715 d.1753, prestedatter fra Tromsø var den første kona. De hadde 11 barn sammen.
  • Karen Margrete Coldevin f.1729 d. 1815, datter av oberst Jørgen Coldevin, var den andre kona. Og de hadde 13 barn sammen. Hans slo sin bror med hensyn til barnetall. Broren, Peder Kaasbøll Rosenvinge, sogneprest i Selbu, hadde i alt 19 barn, mens han hadde 24 !!

Eiler Schøller Rosenvinges far, var Jacob Poulsen Rosenvinge f.1668 d.1735, fogd i Vesterålen i Nordland og er den norske familie Rosenvinges stamfar.Han bodde på Vinje gård og eide sammen med sogneprest Nils Brønlund det store Hadsel kirkegods, (kommunegods).Hans far var Poul Jørgenssøn Rosenvinge f.1607 d. 1675. Han var sogneprest i Føns i Danmark og var 6.ledd av den danske familie Rosenvinge, hvis stamfar er Mogens Jensen d.1528. Mogens Jensen var skriver eller sekretær hos prins Christian, senere kong Christian 2. I årene 1505 og 1506 forestod han Bergenhus Len, som den gang var et viktig len og ble av prinsen opptatt i adelstanden, "For Troskap og Villig Tjeneste", ved åpent brev datert Helsingborg Torsdag nest etter Kong Olavs Dag, 31. juli 1505. Først da adelspatentet ble fornyet i 1630, ble tilnavnet (Rosenvinge)opptatt i patentet. Mogens Jensen var gift med Anna, datter av borgermester i Helsingør, Peder Hansen, adlet av Christian 1, 23. juni 1476. Mogens Jensen var borgermester i Helsingør i 1517 . Etter hans død bygde Anna et hus i Malmø (Rosenvinge huset) i 1535 , som står den dag i dag og er fredet !

«En meget slet prest»Rediger

Det var Ludvig Daae som beskrev Rosenvinge som «en meget slet prest». Rosenvinge hadde stor familie, førte et fint hus og deltok aktivt i selskapslivet. Dette gikk ut over arbeidet med menigheten som han fikk for lite tid til, dessuten gikk det med mye penger til dette. Biskopene Eiler Hagerup, Frederik Nannestad og Johan Ernst Gunnerus var flere ganger på Frosta på visitasbesøk. Hagerup var positiv til Rosenvinge, mens Nannestad og Gunnerus var negative i sine rapporter i visitasprotokollen. I saka mot Rosenvinge er det skrevet 40 tettskrevne sider om han i rettsprotokollen. Her er et utdrag av saker som er notert mot han.

  • Kirkebesøket gikk tilbake som igjen resulterte i nedgang i kirkelivet.
  • Han gjorde lite for skolen som førte til forsinkelse av et ordna skolevesen.
  • Kirkeboka blir tildels ikke ført og det er unøyaktig det som står der.
  • Rosenvinge møter uforberet til preken.
  • «Klæder etc. befantes saa ureene og liderlige» skriver Nannestad i sin rapport.
  • «Kirkerne ejer Præsten, men holder dem ikun maadelig ved lige» har biskopen også notert.
  • På vårtinget i 1746 klager 20 frostinger på urimelig stor betaling til presten ved dåp, begravelser og lignende.
  • Uvillig til å gi skriftemål og utelukker folk fra nattverd på grunn av manglende bibelkunnskap.
  • Konfirmanten Olava Richter ble nekta å gå til alters da hun ikke hadde noe daler å gi presten. Rosenvinge sa at om hun kunne hele Bibelen så var hun et djevelens barn. Etter klage til biskopen fikk hun gå til alters på Ekne.

Arv og ettermæleRediger

  • Buet etter Rosenvinge var på 18581 riksdaler, 3 ort og 9 skilling.
  • 15 barn er ført som arvinger ved skifte 1. mai 1776.
  • Det var mange som mente at Rosenvinge var forheksa av en finn, eller at en ond ånd til dels fór i han.
  • På folkemunne sies det at Rosenvinge går igjen i Mo prestegård.

KilderRediger

  • Christiansen Per R.: Frostaboka (Bind 3). Frosta historielag 1989.
  • Moksnes Leif: Frostaboka (Bind 2). Frosta historielag 1970.

Eksterne lenkerRediger