Eidsvoll Bygds Historie
Eidsvoll Bygds Historie er et lokalhistorisk verk som er redigert av Andreas Holmsen og ble gitt ut før krigen. Verket omfatter gårds- og slektshistorie.
Eidsvolls historie har en sentral plass både i Eidsvoll og i Norges historie.
Eidsvoll er nevnt alt i gamle norrøne skrifter og på 1000-tallet var Eidsivatinget et lagting i Øst-Norge, som en erstatning for Vang. Eidsivatinget hadde sete på Tingvoll ved Eidsvoll kirke i over 600 år.
Eidsvoll var et viktig holdepunkt på grunn av sin tilknytning til elven Vorma og Mjøsa, som ga tilgang til de nordre delene av innlandsnorge. Pilegrimsleden har derfor et viktig knutepunkt på Eidsvoll.
Eidsvoll Verk ble åpnet av kong Christian IV i 1624 som et smelteverk for jern, drevet av vannkraft fra Andelva. På slutten av 1600-tallet drev for eksempel hertugdømmet Kurland i dagens Latvia gruver på Kongsberg og Eidsvoll. I 1688 var verket eid av direktøren ved sølvgruvene i Kongsberg, Heinrich von Schlanbusch, og var i hans families eie frem til 1781. Og i 1794 tok Carsten Anker over, som i 1811 slo seg ned i Eidsoll i det som senere skulle bli kjent som Eidsvollbygningen.
I 1758 ble det funnet gull i Eidsvoll og bygda opplevde et mindre gullrush, disse områdene er fortsatt kjent som Gullverket.
Grunnloven ble vedtatt av Riksforsamlingen i Eidsvollsbygningen i 1814.
Hovedbanen åpnet i 1854 som den første jernbaneforbindelse til Christiania.
Litteratur rediger
- Andreas Holmsen: Eidsvoll Bygds Historie. Eidsvoll Bygdebokkomite, Oslo 1950-1961. Bd. I del 1 – Bygdehistorien til omkring 1700/Bd. II del 1 – Gardene på østsiden av Vorma/Kirkeby, Birger: Bd. II del 2 og 3 – Gardene på vestsida av Vorma [sc]
Eksterne lenker rediger