Eidemarken (Bergen)

Eidemarken.

Eidemarken er et strøk i Bergen i bydelen Bergenhus. Eidemarken grenser i nord mot Ladegården ved Breistølsbekken og Ladegårdsgaten, videre mot Stølen langs Henrik Wergelands gate, mot Fjellet langs Øvre Blekeveien, mot Skansen langs Skansegaten og Skansebakken, og deretter langs Fjellveien tilbake til utgangspunktet. Området er en sentral del av «Hødden».

Strøket omfattes av grunnkretsene Krohnengen, Wesselengen og Skanselien, som hadde til sammen 1 159 innbyggere 1. januar 2014 og et areal på 0,18 km².

Krohnengen skole ligger i området, som ellers for det meste består av boligbebyggelse med mange små trehus. Det lokale buekorpset heter Wesselengens Bataljon.

HistorieRediger

Krohnengen var opprinnelig en del av Meyerengen, en stor eiendom vi hører om allerede i 1650-årene. Eier på slutten av 1700-tallet var kjøpmann Claus Krohn, derav navnet Krohnengen. Etter Krohns død i 1804, overtok svigersønnen Johan Adolph Fischer eiendommen. Han utvidet gården og anla i 1805 Krohnengen Brænderie og Malterie.[1] I 1830-årene ble eiendommen solgt til nordfjordingen, bøkkermester Ole Eide (1788–1858) i Kroken.

Naboeiendommen Wesselengen ble ryddet av Tordenskjolds farbror, kjøpmann Abraham Wessel, som hadde kjøpt Lungegården på auksjon i 1723. Lungegårdens eiere mente å ha hevd på den senere Wesselengen, som Bergen by anså som del av byens takmark.[2] På begynnelsen av 1800-tallet var gullsmed Peter Michael Blytt blitt eier av området. I 1833 solgte han eiendommen til Ole Eide og sønnen Petter som fortsatte nyrydningsarbeidet i stor stil. Krohnengen og Wesselengen fikk da fellesbetegnelsen Eidemarken på folkemunne. Ole Eide bygde også den første Tippetue-veien frem til stølen sin på Fløyfjellet, og har fått en gate oppkalt etter seg.[3]

Strøket ble utbygget på 1870-tallet, og ingen steder i Norge var trangboddheten større. I hvert av husene bodde i gjennomsnitt 25 personer. I 1875 var det kommet opp 68 hus med et samlet innbyggertall på rundt 1 700 personer, hvorav rundt 1 000 barn. Blant disse var Audun Hetland, født og oppvokst i Professor Dahls gate 26.[4]

ReferanserRediger