Egtved kirke
Egtved kirke ligger i Egtved, Vejle kommune på Jylland. Kor og skip er oppført på 1100-tallet av granittkvadre over profilert dobbeltsokkel. I gotikken ble det oppført et tårn hvorav underdelen består.
| Egtved kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Vejle kommune | ||
| Plassering | Egtved, Vejle kommune | ||
| Bispedømme | Haderslev stift | ||
| Prosti | Vejle Domprovsti | ||
| Byggeår | Ca. 1170 | ||
| Endringer | Restaurert i 1862-63 | ||
| Viet til | Sankt Peter | ||
| Arkitektur | |||
| Mål | 26 m lang | ||
| Tårn | Oppført i 1863 | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | Prekestol fra 1608 | ||
| Døpefont | Fra 1100-tallet | ||
| Alter | Fløyaltertavle fra begynnelsen av 1500-tallet | ||
| Diverse | Kalkmalerier fra 1495–1505 Marcussen & Søn-orgel fra 1952 | ||
| Beliggenhet | |||
 Egtved kirke 55°37′12″N 9°18′02″Ø | |||
| Egtved kirke på Commons | |||
Kirken ble kraftig restaurert i 1862-63 og kun enkelte detaljer av den opprinnelige kirken er synlige. Syddørens søyleportal er flyttet til den nåværende vestinngangen og forsynt med spissbue. Det innerste paret med søyler er åttekantede. Nordportalens tympanon med løver kan nå sees i tårnrommet over inngangsdøren.
Den nåværende tårnoverdelen stammer fra 1863 og på nordsiden ser man den gotiske tårnunderdelen av marksten.
I tårnrummet er en romansk gravsten med kors samt en gravsten med en engel som trykker en nøkkel mot en liten sjels panne. Sjelen flankeres av to kors.
Dessuten sees en runesten og av innskriften kan man tyde «… gjorde disse kumler efter Fain. Han døde i Svia. Ristede … broder efter broder. Denne sten karni (:skal lyse) …» Svia var en handelsplass i Mälaren. Runestenen er datert til 900-1050.
Skipet har flatt bjelkeloft. I gotikken fikk koret innbygget krysshvelv og korbuen ble omsatt til en spissbue. I 1862 tilbakeførte man korbuen til den opprinnelige rundbue, idet man fant de opprinnelige stenene i murverket.
Inventar
rediger
Fløyaltertavlen er fra ca.1500. Midtfeltet er tredelt og har mange figurer. I midten henger Kristus naglet til korset med tre nagler. Han er fremstilt med langt hår, fullskjegg og med tornekronen på hodet. Han er kledd i et lendeklede.
De to røverne er bundet til hvert sitt kors og er kledd i underbukser. Ansiktene er svært lik hverandre.
På den nederste halvdelen er menneskemengden. Det er tilsammen 18 personer og de er anbrakt i to plan, 7 av dem er til hest. Maria har besvimt; hun sees foran nederst. Hun er støttet av Johannes og en kvinne. Ytterligere en kvinne står bak Johannes. Litt syd for denne gruppen ser man Maria Magdalena.
På bakerste plan kan man se tre ryttere. Rett under Kristi kors står en bøddel, foran han sitter skriveren. Ved siden av sistnevnte står en liten Pontius Pilatus, nesten på kne. Syd for korset sees en gruppe på fire ryttere. På sidene står 4 helgener, 2 på hver side; Anna selvtredje, Sankt Jørgen, Sankt Nikolas og nederst Olav den hellige. På fløyene står apostlene, 6 på hver side. På altertavlens andre og tredje stand er det åtte malerier av lidelseshistorien, alle maleriene er skadet. Altertavlen var muligens plassert på høyalteret i Sankt Nikolaj kirke i Kolding inntil 1589.[1]
Prekestolen er datert til 1608 og lydhimmelen bærer våpen for Christian IV og dronning Anna Kathrine.[2]
Langs skipets vegger er det paneler fra begynnelsen av 1600-tallet, visse steder er det skåret inn årstallet 1617.
Døpefonten er på alder med kirken, altså fra 1100-tallet. Den har en kvadratisk sokkel hvor det er en menneskelignende figur i hvert hjørne. Selve kummen er formet som et beger og smykket ut med relieffer. Dåpsfatet er av nyere dato – fra 1929 – og er utført i messing.
Kirken har et Marcussen & Søn-orgel fra 1952 med 17 stemmer.
Kalkmalerier
rediger
I 1917 ble det avdekket kalkmalerier i korhvelvet. De ble restaurert av Eigil Rothe i 1919 og gjenrestaurert i 1972 av Egmont Lind.
Kalkmaleriene er datert til 1495–1505 og er utført av ukjent verksted.[3]
I østkappen er det en Dommedagsmajestas, i sydkappen Kristi våpen, i vestkappen en basunspillende engel som vekker de døde som står opp av gravene. I nordkappen sees Mikael i ferd med å veie sjeler og djevler prøver å tynge ned den ene vektskålen, men Mikael hjelper på vektstangen med fingeren sin.
I 1969 fant man rester av en dødsdansfrise nederst på nordveggen. Frisen hadde sittet bak det høye panelet noe som har reddet den. Man trakk den av og satte den høyere opp på nordveggen. Frisen har gått fra vest ved inngangsdøren og frem til en stående smertensmann hvis blod drypper ned i en kalk.
Frisen begynner med en knokkelmann, så følger en kappekledd person som holder en bok, en dødning og en mann kledd som landsknekt samt en dødning som både holder landsknekten og en person man bare ser sko og strømper av. Den neste personen har kappe med krave; han danser med to dødninger. Så kommer enda en kravekledd person, så en kardinal samt en figur med pelsbremmet kåpe; han skal muligens forestille en keiser. Og endelig en person med kappe og stav som muligens forestiller en pave, den siste personen følger en dødning. Frisen avsluttes med en tekst og en smertensmann. Personene er i tilnærmet full størrelse og i sin opprinnelige plassering ved gulvet har de vært en grusom påminnelse til menigheten om dødens nærvær i datidens pestperioder.
Mellom den siste dødningen og smertensmannen står det en bønn:«O korssens høielse, meneløst blod, store marti, cristi nød, dibe wnder, blotzens flod, huasse limeslag, beske galle drick, spitzens stingt, hiartens brist, døtsens bitterligehet gutz, nade hielp meg til ...n, ewinde...»
Referanser
rediger- ^ Registernr.HA.02.01.01 hos Altertavler.dk Arkivert 19. desember 2010 hos Wayback Machine.
- ^ Egtved kirkes historie Arkivert 13. november 2010 hos Wayback Machine.
- ^ «Nationalmuseet Egtvedt Kirke under søk». Arkivert fra originalen 9. mars 2011. Besøkt 29. januar 2011.
Eksterne lenker
rediger- Egtved kirke hos Nordenskirker Arkivert 1. mars 2011 hos Wayback Machine.