Egil Krogh

amerikansk advokat

Egil «Bud» Krogh jr. (født 3. august 1939, død 18. januar 2020 i Washington D.C.[3]) var en amerikansk advokat som var visetransportminister i Richard Nixons regjering i 1973, og som ble arrestert for sin rolle i Watergate-skandalen. Han var Senior Fellow on Ethics and Leadership ved Center for the Study of the Presidency and Congress og rådgiver for direktøren ved School for Ethics and Global Leadership i Washington, D.C..[trenger referanse]

Egil Krogh
Født3. aug. 1939[1]Rediger på Wikidata
Chicago
Død18. jan. 2020[2]Rediger på Wikidata (80 år)
Washington D.C.
BeskjeftigelseAdvokat Rediger på Wikidata
Utdannet vedPrincipia College (akademisk grad: bachelorgrad)
University of Washington School of Law (akademisk grad: Juris Doctor)
The Principia
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA
Visetransportminister
2. februar 1973 - 9. mai 1973

Utdannelse

rediger

Krogh ble født i Chicago i Illinois og vokste opp i Seattle i Washington; som sønn av en norsk innvandrer. Han gikk ut med gode karakterer fra det kristne Principia College i Elsah i Illinois i 1961. Etter å ha tjenestegjort som kommunikasjonsoffiser i United States Navy, fullførte han sin utdannelse ved University of Washington School of Law i 1968.

Advokatkarriere

rediger

Han jobbet for advokatfirmaet Hullin, Ehrlichman, Roberts and Hodge i Seattle, firmaet til John Ehrlichman, som var en venn av familien. Han fulgte med da Ehrlichman ble en del av Nixons juridiske team under presidentvalgkampen i 1968. Etter at Nixon vant valget, hjalp Krogh til med planleggingen av innsettelsesseremonien. Krogh ble rådgiver i Det hvite hus, og fikk etter hvert ansvar for kontakt med FBI og narkotikabyrået BNDD. Der ble han kjent med G. Gordon Liddy.

Siden han hadde jobbet med narkotikabyrået, fikk han ansvaret for Elvis Presleys besøk i Det hvite hus 21. desember 1970.[klargjør] Elvis dukket opp ved porten med et brev til presidenten der han ba om et personlig møte om hvordan han kunne hjelpe regjeringen i kampen mot narkotikahandel. Møtet fant sted, og Nixon ga Presley et ekte narkotikaagentskilt. Krogh skrev senere en bok om disse hendelsene: The Day Elvis met Nixon (1994).

Ehrlichman ga Krogh ledelsen for den såkalte Special Investigation Unit i Det hvite hus, med ansvar for å undersøke informasjon som ble gitt i skjul til pressen av medlemmer av regjeringen. Krogh og hans medarbeidere var uformelt kjent som «rørleggerne» – en hemmelig gruppe med ordre om å tette politiske lekkasjer.[trenger referanse] Det var et usannsynlig valg: Krogh hadde et rykte for å være så strengt lovlydig at han fikk det ironiske tilnavnet «Evil Krogh».[trenger referanse] Krogh ga sin gamle kjenning Liddy en jobb i avdelingen.

Da regjeringen bestemte seg for å etterforske lekkasjen av The Pentagon Papers, var det Krogh som godkjente innbruddet på kontoret til psykiateren til Daniel Ellsberg i september 1971. Liddy og E. Howard Hunt gjennomførte selve innbruddet. Ehrlichman, som selv måtte i fengsel for forbrytelser i forbindelse med Watergate-innbruddet, skrev senere i sine memoarer at dette var et eksempel på «slik tvilsom personlig dømmekraft … at det må sies at [Krogh] bidro sterkt til Nixon-regjeringens fall.»

Krogh fikk sparken fra SIU etter at han nektet å godkjenne ulovlig avlytting. 30. november 1973 erkjente Krogh seg medskyldig i innbruddet hos Fielding, og gikk med på å samarbeide med påtalemyndigheten. Han ble dømt til 2–6 år i fengsel, men satt bare fire og en halv måned.[4]

Krogh ble fratatt retten til å praktisere som advokat av høyesterett i delstaten Washington i 1975.[5] Han søkte om å få dette vedtaket opphevet uten hell i 1977, men med hell i 1980, basert på hans erkjennelse og anerkjennelse av sin forbytelse.[6]

Han var senere partner i advokatfirmaet Krogh & Leonard[7] i Seattle.

Krogh og hans sønn Matthew Krogh skrev boken Integrity: Good People, Bad Choices, and Life Lessons from the White House (2007), og han holdt mange foredrag om temaet juridisk etikk. Han var svoger til Peter Horton, regissør og produsent på TV-serien Grey's Anatomy.[trenger referanse]

Referanser

rediger
  1. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6k236vm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Egil 'Bud' Krogh, one of the Watergate plumbers, dies at 80»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Genzlinger, Neil (21. januar 2020). «Egil Krogh, 80, Nixon Aide, Dies; Authorized an Infamous Break-In». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 25. januar 2020. 
  4. ^ «The Break-In That History Forgot». The New York Times. 30. juni 2007. 
  5. ^ Washington State Supreme Court (1975). «In the Matter of the Disciplinary Proceeding Against EGIL KROGH, JR., an Attorney at Law, 85 Wn.2d 462». MRSC.org. Arkivert fra originalen 15. april 2013. Besøkt 17. januar 2007. 
  6. ^ Washington State Supreme Court (1980). «In the Matter of the Disciplinary Proceeding Against EGIL KROGH, JR., an Attorney at Law, 93 Wn.2d 504, 610 P.2d 1319». MRSC.org. Arkivert fra originalen 9. november 2004. Besøkt 17. januar 2007. 
  7. ^ Krogh & Leonard website[død lenke]