Wikipedia

Edwin Vincent O’Hara

(Omdirigert fra «Edwin Vincent O’Hara (født 6. september 1881)»)

Edwin Vincent O'Hara (født 6. september 1881 nå en farm nær Lanesboro i Minnesota i USA; død 11. september 1956 i Milano i Italia) var en amerikansk katolsk biskop. Han stod bak en lov som innførte minstelønn i Oregon; den ble forsøkt tilsidesatt i rettsystemet, men som ble opprettholdt både i Oregon State Courtt og av USAs høyesterett.

Edwin Vincent O’Hara
Født6. sep. 1881[1][2][3]Rediger på Wikidata
Lanesboro[1]
Død11. sep. 1956[2][3]Rediger på Wikidata (75 år)
BeskjeftigelseKatolsk prest (1905–), katolsk biskop (1930–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1954–)
  • biskop (1939–)
  • biskop (1930–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedSeminaries of Saint Paul
NasjonalitetUSA
Edwin Vincent O’Hara på Commons

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Edwin Vincent O'Hara var sønn av irske utvandrere fra den store potetpestens tid i hjemlandet. I 1897 begynte O'Hara på studier ved College of St. Thomas i Saint Paul i Minnesota.[4] O'Hara begynte på St. Paul's Seminary i 1900, før han flyttet til Oregon City i Oregon.

Prest rediger

O'Hara ble presteviet for erkebispedømmet Oregon City (det senere erkebispedømmet Portland i Oregon) den 9. juni 1905 av erkebiskop John Ireland av St. Paul.[5]

O'Hara begynte å undervise i Den hellige Skrift og apologetikk ved St. Mary's Academy i Portland i Oregon. I 1907 grunnla han Catholic Education Association of Oregon, og fungerte som superintendent for skoler for bispedømmet. Han dannet Dante Club ved Portland Public Library, hvor han holdt foredrag om historie og klassikerne. I møte med sterke anti-katolske fordommer forsøkte O'Hara å gjøre katolisismen mer synlig i samfunnet for å fjerne feilaktige forestillinger om hva katolikker tror.[4]

I 1910 fikk O'Hara bronkitt. Erkebiskop Alexander Christie beordret ham til om å ta en pause, og dermed reiste han rundt om i Europa i seks uker sammen med søsteren Anna. Da han kom tilbake, tilbrakte han et semester på Catholic University of America i Washington, D.C til han ble hentet tilbake til Portland i 1911.[4] Han var influert av erkebiskop John Ireland og av pave Leo XIIIs encyklika Rerum novarum, og begynte å se nærmere på levekårene til fabrikkarbeidere i Portland. Basert på sin forskning publiserte O'Hara en bok som han deretter sendte til offentlige tjenestemenn og aviser. I 1913 vedtok Oregon en lov om minstelønn. O'Hara ble utnevnt til styreleder for den nyopprettede industrielle velferdskommisjon, som favnet både arbeidskraft og ledelse. Loven og ham selv ble senere utfordret, men opprettholdt av både --Oregon Supreme Court,[6] og etter anke til U.S. Supreme Court i saken Stettler v. O'Hara.[5]

O'Hara tjente som feltkapellan under første verdenskrig. Etter krigen utførte O'Hara pastoralt arbeid i erkebispedømmet Portland i Oregon.

I 1923 ble han grunnlegger og direktør for National Catholic Rural Life Conference, inspirert av hans tjeneste for dem som bodde i tynt befolkede områder. Ifølge ham var «Kirken den største enkeltfaktor i å bygge opp lokalsamfunn på landet».[6]

Biskop av Great Falls rediger

Den 1. august 1930 utnevnte pave Pius XI ham til biskop av Great Falls. Erkebiskopen av Portland i Oregon, Edward Daniel Howard, ordinerte ham til biskop den 28. oktober samme år. Medkonsekratorer var Charles Daniel White, biskop av Spokane, og Joseph Raphael John Crimont S.J., apostolisk vikar av Alaska. Den 5. november 1930 tok han sitt bispedømme i besittelse.

Biskop av Kansas City rediger

Den 15. april 1939 gjorde pave Pius XII ham til biskop av Kansas City.

I 1940 kritiserte han fysikeren Albert Einstein etter at sistnevnte uttrykte sin vantro til en personlig gud, og sa: «Det er trist å se en mann, som er fra Det gamle testamente og dets læres rase, benekte denne rates store tradisjoner.»[7] I løpet av sine ti første år som biskop bygde eller kjøpte bispedømmet 42 kirker, 31 prestegårder, 24 høyskoler, videregående skoler og barneskoler, 14 klostre, 8 sosiale sentre og 6 sykehus. Av de 30 kirkene han bygde i landlige counties, hadde 25 av dem aldri hatt noen katolsk kirke tidligere.

O'Hara ble ansett for å være teologisk liberal, spesielt innen liturgi og sosial rettferdighet. Han var talsmann for katolsk aksjon, og oppmuntret legengasjement og utnevnte lekfolk til flere ledende stillinger i bispedømmet. Noen mente han gikk for langt i sin promotering av lekfolket, noe som førte til at til og med hans egen kansler trakk seg i misbilligelse.[8] O'Hara ledet også arbeidet med å revidere Bibelen med bruk av enklere termer på engelsk.[9]

Den 29. juni 1954 ga paven ham den personlige tittelen erkebiskop.

Biskop av Kansas City - St. Joseph: Den 24. august 1956 ble erkebiskop O'Hara utnevnt til den første biskopen av bispedømmet Kansas City-Saint Joseph, som begge ligger i delstaten Missouri. Det var blitt til ved en omorganisering: Hans eget bispedømme og nabobispedømmet Saint Joseph blew sammenslått.

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ a b The Catholic Encyclopedia and its makers, archive.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 161968473, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6g45zfv, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Woods, Michael (2010). Cultivating Soil and Soul: Twentieth-Century Catholic Agrarians Embrace the Liturgical Movement. Liturgical Press. ISBN 9780814662366
  5. ^ a b Hollingsworth, Gerelyn (September 6, 2011). "On this day: Edwin Vincent O'Hara". National Catholic Reporter.
  6. ^ a b "The Busy Bishop". Time. September 26, 1949.
  7. ^ Dawkins, Richard (2006). The God Delusion. Mariner Books.
  8. ^ "Extreme Makeover: The Diocese" Arkivert 24. september 2008 hos Wayback Machine.. National Catholic Reporter. 12. mai 2006.
  9. ^ "New New Testament". Time. 12. mai 1941.
  10. ^ oharae, lest 15. november 2023
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Edwin_Vincent_O’Hara&oldid=24121521»