Edward Braddock (født januar 1695 i Perthshire i Skottland, død 13. juli 1755 ved Monongahelaelven i det som nå er Pennsylvania) var en britisk general og øverstkommanderende for de tretten koloniene i Nord-Amerika under hendelsene ved begynnelsen av den franske og indianske krig (1754–1763).[8] Krigen er også kjent i Europa som syvårskrigen (1756–1763).

Edward Braddock
Født1695[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Perthshire
Død13. juli 1755[1][5][6][4]Rediger på Wikidata
Pennsylvania
Skutt i brystet på slagmarken
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
FarGeneralmajor Edward Braddock (d. 1725)[7] av Coldstream Guards
NasjonalitetKongeriket Storbritannia
GravlagtGreat Meadows

Liv og virke rediger

Bakgrunn, tidlig militær karriere rediger

Edward Braddock var oppkalt etter sin far Edward (1664-1725) som var offiser, etterhvert generalmajor, i Coldstream Guards.

Edward junior gikk inn i Coldstream Guards som da var under hans far i oktober 1710. Han ble forfremmet til løtynant i styrkens grenaderkompani i 1716. Den 26. mai 1718 duellerte han i Hyde Park i Hisenburg med en oberst Waller.[trenger referanse] Braddocks forfremmelser kom tregere enn for en del andre.[trenger referanse] Han ble kaptein i 1736, da han var 41 år gammel, og ble major i 1743, og oberstløytnant i regimentet 21. november 1745.

Han og tjenestegjorde i 1746–1748 under Vilhelm IV av Oranien i De forente Nederlandene under den østerrikske arvefølgekrig. Han var med under beleiringen av Bergen op Zoom. I 1753 ble han oberst.

Nord-Amerika rediger

Han ble i 1754 som generalmajor befalhavende i den amerikanske delen av den pågående uerklærte krigen mot Frankrike. Han huskes særlig for å ha ledet det katastrofale angrepet mot det franskokkuperte Ohio Country i daværende vestlige Virginia eller Pennsylvania (avhengig av hvilken kongelig bevilgning) i 1755 hvor han mistet livet etter å ha blitt dødelig såret i slaget ved Monongahela,[9] der hans styrker ble fullstendig overrumplet av fienden og nedkjempet. Deltagende i ekspedisjonen var den unge, frivillige offiseren George Washington.[7] Washington ledet begravelsen av den falne, ettersom feltkapellanen var blitt hardt såret.

Benjamin Franklins selvbiografi nevner at han hadde hjulpet general Braddock med provianteringen før det skjebnesvangre fremstøtet og med å utstyre styrkene med hestevogner. Dessuten skriver han at han i en samtale med Braddock uttrykkelig hadde advart ham mot å føre styrkene om en bestemt trang dal, idet det var fare for at de da lett kunne bli overfalt der.[10]

Minner rediger

I 1804 fant arbeidere menneskelige levninger på det sted som ble angitt for fraven, om lag 2,4 km vest for Great Meadows.[trenger referanse] De ble ekshumert og så bisatt på nytt. Over den nye graven ble det i 1913 oppstilt et minnesmerke i marmor.

Braddocks navn er minnet i en rekke stedsnavn, veier og skoler som er oppkalt etter ham, eksempelvis kjøpstaden Braddock i Pennsylvania.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edward-Braddock, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ minnetavle, «General Edward Braddock», Open Plaques-identifikator (emne) 5933[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Braddock, Edward (1695-1755), British officer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6wq02tq, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, BNF-ID 162581028[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 123, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b «Edward Braddock», NNDB
  8. ^ «The Battle of the Monongahela», 1755. World Digital Library
  9. ^ «General Braddock Defeated», History Today
  10. ^ Alan Houston: «Benjamin Franklin and the 'Wagon Affair' of 1755». I: The William and Mary Quarterly, Third Series, 66:2, April 2009, s. 235–286.

Litteratur rediger

  • Sargent, W. (1855): The history of an expedition against Fort Duquesne in 1755: under Major-General Edward Braddock
  • Lacock, J. K. (1914): «Braddock Road» i: Pennsylvania Magazine of History and Biography, 38, s. 1–37
  • Kopperman, Paul E. (2004): «Braddock, Edward» i: Dictionary of National Biography. Oxford University Press.
  • Rene Chartrand: Monongahela, 1754–1755: Washington’s Defeat, Braddock’s Disaster. Osprey Publishing, 2004. ISBN 1-84176-683-6.
  • Paul E. Kopperman: Braddock at the Monongahela. University of Pittsburgh Press, 1977. [Reprints 1992, 2003]. ISBN 0-8229-5819-8 (Digitalisat auf den Seiten der University of Pittsburgh Press)
  • Stanley M. Pargellis: Braddock’s Defeat. In: American Historical Review 41:2, 1936. S. 253–269.

Eksterne lenker rediger