Edward August Gundersen
Edward August Gundersen (født 3. juni 1869 i Kristiansand, død 12. desember 1952) var en norsk offiser, lærer og politiker for Venstre.[3][4]
| Edward August Gundersen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. juni 1869[1][2] | ||
| Død | 12. des. 1952 (83 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Gundersen tok studenteksamen i Kristiansand i 1888. Han blei offiser i 1891. I 1899 blei han kaptein, så major og bataljonsjef i 1916 og oberstløytnant og regimentsjef i 1930. Fra 1935 til 1939 var han krigskommissær for Sørlandet. Fra 1891 til 1893 var han i arbeid hos overingeniøren ved anlegget for Setesdalsbanen. I mange år var han også lærer ved forskjellige skoler.[3]
Han var et svært aktivt medlem av lokalsamfunnet. Han var medlem av formannskapet i Kristiansand fra 1902 til 1937, hertil ordfører fra 1905 til 1907. Av andre organer han var medlem i, kan nevnes:[3]
- tilsynskommisjonene for Setesdalsbanen og Sørlandsbanen
- den lokale sparebankens forstanderskap
- forstanderskapet for Kristiansand katedralskole
- direksjonen for gassverket (formann)
- styret for byens folkemuseum
- styret for byselskapet
- styret i flere skytter- og sportsforeninger
- styret for Kristiansand krets av Norges Forsvarsforening
Han var aktiv i avholdsbevegelsen og deputert til kirkemøter. Han hadde stor interesse for hagestell og tok initiativet til å opprette Kristiansands småhageanlegg. Videre var han opptatt av husflid og satt over førti år i styret for den lokale husflidsforeninga. Han var også styremedlem i Norges husflids- og industriforbund.[3]
Gundersen satt på Stortinget to perioder (1913–1915 og 1916–1918) valgt fra Fæstningen krets i Kristiansand. Han var da medlem av jernbanekomiteen. I perioden 1931–1933 var ha vararepresentant for kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker. Han var valgmann ved stortingsvalget i 1903.[3]
Han var ridder av St. Olavs Orden.[3]
Referanser rediger
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 272[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 312[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945, bind 1, Oslo 1949, side 272–273.
- ^ Oppslag i politikerbasen Arkivert 27. januar 2021 hos Wayback Machine. til Norsk senter for forskningsdata (NSD), utført 21. februar 2020.
Eksterne lenker rediger
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata