Wikipedia

Edmund Hillary

(Omdirigert fra «Edmund Hillary (død 11. januar 2008)»)

Edmund Percival Hillary (født 20. juli 1919 i Auckland, død 11. januar 2008 i Auckland City) var en newzealandsk fjellklatrer og oppdager. Han var den første som besteg toppen av Mount Everest (8 850 moh). Han klatret Everest 29. mai 1953 sammen med sherpaen Tenzing Norgay.

Edmund Hillary
Født20. juli 1919[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Auckland (Det britiske imperiet, New Zealand-dominionen)[5][6][7]
Død11. jan. 2008[1][2][3][8]Rediger på Wikidata (88 år)
Auckland[9][10]
BeskjeftigelseOppdagelsesreisende, filantrop, birøkter, diplomat, selvbiograf, fjellklatrer Rediger på Wikidata
Embete
  • Ambassador of New Zealand to Nepal Rediger på Wikidata
Utdannet vedAuckland Grammar School
University of Auckland
EktefelleJune Hillary (1989–2008)
Louise Mary Rose (1953–1975)
FarPercival Augustus Hillary[11]
MorGertrude Clark[11]
BarnPeter Hillary
Sarah Hillary
NasjonalitetNew Zealand (1949–) (årsak: British Nationality Act 1948)[12][13][14]
GravlagtHaurakigolfen
Utmerkelser
15 oppføringer
Kommandørridder av Order of the British Empire (1953–)
Hosebåndsordenen (1995–)
Polarmedaljen
Gurkhahøyrehåndens orden (1953)
Patron’s Medal (1958) (neste: Raymond Priestley, forrige: George Binney)[15]
Padma Vibhushan (arbeidsområde: sport)
Grande médaille d'or des explorations (1955)
Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje
1939–1945 Star
Padma Bhushan
New Zealand Sports Hall of Fame
New Zealand-ordenen (1987)
Kommandørkors av Republikken Polens fortjenstorden
Honorary doctor of the University of Waikato (2006)[16]
Livingstonemedaljen
Signatur
Edmund Hillarys signatur
Våpenskjold
Edmund Hillarys våpenskjold
Edmund Hillary på Commons

Hillary var den første levende newzealenderen som har blitt avbildet på en seddel.

Hillary besteg i alt ti forskjellige topper i Himalaya på senere reiser i 1956, 1960–61 og 1963–65. Han var også med på Det britiske samveldets ekspedisjon til Sydpolen.

Ungdom

rediger

Edmund Hillary ble født 20. juli 1919 som sønn av Percival Augustus Hillary og Gertrude Hillary (født Clark), i Tuakau (sør for Auckland).[17] Hans besteforeldre var nybyggere i den nordlige Wairoa-dalen etter å ha emigrert til landet fra Yorkshire i Storbritannia.[18] Hillary gikk på barneskolen i Auckland. Hans daglige busstur til og fra skolen var over to timer lang hver vei, der han brukte tiden til å lese. Da han vokste opp, var han mindre enn sine klassekamerater og veldig beskjeden, så han tok tilflukt i sine bøker og dagdrømmer om et liv fylt med spenning. 16 år gammel ble hans interesse for klatring tent ved en skoletur til Mount Ruapehu. Selv om han var ukoordinert, fant han ut at han var fysisk sterk, og hadde større utholdenhet enn mange av sine turkamerater. I 1939 gjennomførte han sin første større klatring, ved å klatre til toppen av Mount Oliver i de sørlige Alpene.

Sammen med sin bror, Rex, begynte Hillary med birøkt[17][19], en sommer-aktivitet som tillot han å holde på med klatring om vinteren.[20]

Andre verdenskrig

rediger

I 1943 ble Hillary med i Royal New Zealand Air Force (RNZAF) som navigatør, og tjenestegjorde på en Catalina-sjøbåt. I 1945 ble han sendt til Fiji og videre til Salomonøyene der han ble forbrent i en båtulykke. Etter det ble han sendt tilbake til New Zealand for behandling.

Ekspedisjoner

rediger

Hillary var del av en britisk rekognoserings-ekspedisjon til Everest i 1951 ledet av Eric Shipton før han ble med på den suksessfulle amerikansk-britiske ekspedisjonen i 1953.

I 1952 var Hillary og George Lowe del av et britisk team, ledet av Eric Shipton som forsøkte seg på fjellet Cho Oyu. Etter at det forsøket feilet på grunn av mangel på ruter fra den nepalske siden av fjellet, krysset Hillary og Lowe Lho-La inn i Tibet og nådde den gamle Camp II, på nordsiden, der alt førkrigsutstyret ble lagret.

Everest-ekspedisjonen i 1953

rediger

Ruten til Everest var stengt av det Kina-kontrollerte Tibet og Nepal slapp i denne perioden bare én ekspedisjon til per år. En sveitsisk ekspedisjon (der Tenzing var med) forsøkte å nå toppen i 1952, men snudde 260 meter fra toppen på grunn av dårlig vær. Under en tur til Alpene i 1952 oppdaget Hillary at han og hans venn George Lowe hadde blitt invitert med på en britisk ekspedisjon i 1953 og aksepterte med en gang.[21]

 
Khumbu Icefall
 
Mount Everest

Shipton ble utnevnt til leder, men ble erstattet av Hunt. Hillary vurderte å trekke seg, men både Hunt og Shipton overtalte han til å fortsette. Hillary var bestemt på å klatre sammen med Lowe, men Hunt splittet ekspedisjonen i to lag for forsøket på å nå toppen: Tom Bourdillon og Charles Evans; og Hillary og Tenzing.[21]

Hunt-ekspedisjonen, som mange slike ekspedisjoner, var lagarbeid. Lowe holdt oppsyn med forberedelsene til å klatre Lhotse Face, en stor og bratt is-vegg. Hillary fant en rute gjennom det farefulle Khumbu Icefall.[21]

Ekspedisjonen satte opp hovedbasen i mars 1953. Gjennom sakte arbeid satte de opp sin siste leir på South Col på 7 900 meters høyde. 26. mai gjorde Bourdillon og Evans et forsøk på å nå toppen, men snudde da Evans sitt oksygensystem feilet. Paret var bare hundre meter unna toppen.[22][17] Hunt ba så Hillary og Tenzing om å forsøke å nå toppen.

Snø og vind holdt paret værfast i to dager på South Col. De begynte videre oppstigning 28. mai med et støttemannskap bestående av Lowe, Alfred Gregory og Ang Nyima. De to satte opp et telt på 8 500 meter 28. mai mens støttegruppen returnerte ned fjellet. Morgenen etter oppdaget Hillary at støvlene hans hadde frosset steinharde på utsiden av teltet. Han brukte to timer på å tine de før han og Tenzing forsøkte seg på den siste delen av oppstigningen til toppen med ti kilos sekker.[21] Den siste vanskeligheten på oppstigningen var en tolv meter høy steinvegg som senere fikk navnet «Hillary Step». Hillary så en mulighet til å klatre opp en sprekk i steinveggen mellom steinen og isen og Tenzing fulgte etter han.[23] Etter det var det relativt lett. De nådde toppen kl 11:30 am.[17] Som Hillary sa det: «A few more whacks of the ice axe in the firm snow, and we stood on top.».[24]

De tilbrakte bare 15 minutter på toppen. De lette etter bevis for at den tidligere Mallory-ekspedisjonen hadde nådd toppen, men uten hell. Hillary tok et bilde av Tenzing, Tenzing la igjen sjokolade i snøen som en offergave, og Hillary la igjen et kors.[21] Fordi Tenzing ikke visste hvordan han skulle bruke et kamera, er det ingen bilder av Hillary der.

Paret måtte være forsiktige på nedstigningen, da de oppdaget at drivsnø hadde dekket sporene deres. Den første personen de møtte var Lowe, som hadde klatret opp for å møte dem med varm suppe.[21]

Hillarys første ord til sin livsvarige venn var: «Well George, we finally knocked the bastard off.»

Nyheten om suksessen nådde Storbritannia på samme dag som kroningen av Elizabeth II. Gruppen ble overrasket over den internasjonale oppmerksomheten de ble møtt med da de vendte tilbake til Katmandu.[21]

Etter Everest

rediger
 
Edmund Hillary i 1957 etter å ha vært ombord på det første flyet som landet på Marble Point-flyplassen i Antarktis.

Hillary klatrer ti andre topper i Himalaya-fjellene på flere ekspedisjoner i 1956, 1960–61 og 1963–65. Han nådde også Sydpolen 4. januar 1958, som deltager på Commonwealth Trans-Antarctic Expedition, der han var leder av den newzealandske delen. Han ledet en jetbåt-ekspedisjon, med navnet «Ocean to Sky», fra munnen av Ganges-elven til dens start i 1977. I 1979 skulle han ha vært med som kommentator på en flytur med Air New Zealand Flight 901, en sightseeings-tur, men måtte trekke seg på grunn av andre forpliktelser. Han ble erstattet av sin nære venn Peter Mulgrew, som omkom da flyet kræsjet på Mount Erebus.[25]

Hillary var med i valgkampen på New Zealand i 1975, som et medlem av «Citizens for Rowling»-kampanjen. Hans involvering i denne kampanjen ble sett som et forspill til utnevningen av han som generalguvernør[26], men posisjonen ble i stedet gitt til Keith Holyoake i 1977. Men i 1985 ble Hillary utnevnt som High Commissioner (ambassadør) til India, Nepal og Bangladesh, og tilbrakte fire og et halvt år ved ambassaden i New Delhi.

I 1985 reiste han sammen med Neil Armstrong i et lite tomotors skifly over det Arktiske Hav og landet på Nordpolen. Han ble dermed den første mann som har stått på begge polene og på toppen av Everest.

I januar 2007 reiste Hillary til Antarktis for å minnes 50-årsjubileet til Scott-basen. Han fløy til stasjonen 18. januar 2007 med en delegasjon som inkluderte statsministeren.[27][28][29] Mens han var der, oppfordret han den britiske regjeringen om å bidra med mer penger til vedlikeholdet av hyttene til Scott og Shackleton.[30]

På en tur 22. april 2007 til Katmandu fikk Hillary et slag. Det ble ikke nevnt noe rundt hans sykdom, og han mottok ikke medisinsk behandling i Nepal. Han ble lagt inn på sykehus da han returnerte til New Zealand.[31]

Offentlig anerkjennelse

rediger
 
Bronsestatue som fremstiller Edmund Hillary ved Mt Cook.

Hillary ble utnevnt til Knight Commander av ordenen Order of the British Empire 16. juli 1953, tildelt Order of New Zealand i 1987 og ble utnevnt til ridder av Hosebåndordenen 23. april 1995. Forskjellige gater, skoler og organisasjoner rundt omkring i New Zealand og utenlands er oppkalt etter han.

I 1992 dukket Hillarys ansikt opp på en nyere femdollarseddel; Hillary var den eneste levende fra New Zealand til å være på en seddel.

For å markere 50-årsjubileet av den første vellykkede klatringen av Everest, ga den nepalske regjeringen Hillary et æresstatsborgerskap ved en spesiell feiring i Katmandu. Han var den første utlending som mottok en slik ære fra Nepal.

En bronsestatue av Hillary ble plassert utenfor The Hermitage hotel ved Mt Cook-landsbyen i New Zealand i 2003.

Den nepalske regjeringen bestemte i februar 2008 å oppkalle flyplassen i Lukla etter Hillary og hans sherpa. Den heter nå Tenzing-Hillary Airport til minne om både Tenzing Norgay og Hillary.[32]

Familieliv

rediger
 
Hillary (til høyre) sammen med Jamling Tenzing Norgay (sønn av Tenzing Norgay) og Atal Bihari Vajpayee (Indias statsminister) ved 50-års jubileet for førstebestigningen i 2003.

Hillary giftet seg med Louise Mary Rose 3. september 1953, like etter å ha kommet tilbake fra Everest. Som en beskjeden mann, stolte han på sin fremtidige svigermor for å fri på hans vegne.[20][33][19] De fikk tre barn sammen: Peter (1954), Sarah (1955) og Belinda (1959).[22]

I 1975 underveis for å slutte seg til Hillary i landsbyen Phaphlu, der han hjalp til med å bygge et sykehus, ble konen Louise og datteren Belinda drept i en flyulykke nær flyplassen i Katmandu like etter avgang.[19]

Hillary giftet seg etter hvert med June Mulgrew, enken etter sin nære venn Peter Mulgrew, 21. desember 1989.[20][34]

Hans sønn Peter Hillary, har også blitt klatrer, og kom til toppen av Everest i 1990. I april 2003 klatret Peter og Jamling Tenzing Norgay (sønn av Tenzing) opp Everest som del av feiringen av 50-årsjubileet.[35] Hillary fikk seks barnebarn, inklusive Amelia Hillary som også er involvert i Hillarys arbeid i Himalaya.

Filantropi

rediger

Han dediserte all sin tid på å hjelpe Sherpa-folket i Nepal gjennom Himalaya-fondet, som han grunnla og som han hadde gitt så masse av sin tid og energi. Gjennom sine anstrengelser ble det bygget flere skoler og sykehus i den avsidesliggende regionen av Himalaya. Han var ærespresident av American Himalayan Foundation, en amerikansk non-profit organisasjon som arbeidet for å forbedre økologien og leveforholdene i Himalaya.

Hillary snakket av og til om sin misnøye ved dagens klatrere. Han kritiserte spesifikt landsmannen Mark Inglis og 40 andre som, i ulike grupper, forlot den britiske klatreren David Sharp for å dø i mai 2006. Han sa: «I think the whole attitude towards climbing Mount Everest has become rather horrifying. The people just want to get to the top, it was wrong if there was a man suffering altitude problems and was huddled under a rock, just to lift your hat, say good morning and pass on by.»

Han sa også til avisen New Zealand Herald at han var rystet over den ufølsomme holdningen til dagens klatrere: «They don’t give a damn for anybody else who may be in distress and it doesn’t impress me at all that they leave someone lying under a rock to die.»

Død

rediger

Edmund Hillary døde ved Auckland City Hospital ca. kl. 9 (New Zealand-tid) av hjerteslag 11. januar 2008 i en alder av 88 år.[36]

Hillarys død ble annonsert av New Zealands statsminister Helen Clark kl. 11.20 (New Zealand-tid) i en uttalelse der hun sa at dette dødsfallet var «et stort tap for New Zealand».[37] Hans død ble markert ved at flaggene ved Parlamentet i New Zealand, ved Auckland Harbour Bridge og ved Scott Base i Antarctica alle ble senket på halv stang.[38] Han var på sykehus da han døde, men man trodde at han skulle komme hjem den dagen han døde, ifølge hans familie.[39] Hillary fikk en statsbegravelse av den newzealandske staten.[39]

Bibliografi

rediger

Bøker skrevet av Hillary inkluderer:

  • High Adventure (1955), Oxford University Press (Paperback) ISBN 1932302026
  • High Adventure: The True Story of the First Ascent of Everest (1955), Oxford University Press (Paperback) ISBN 0195167341
  • East of Everest – An Account of the New Zealand Alpine Club Himalayan Expedition to the Barun Valley in 1954, with George Lowe (1956), E. P. Dutton and Company, Inc. ASIN B000EW84UM
  • No Latitude for Error (1961), Hodder & Stoughton. ASIN B000H6UVP6.
  • The New Zealand Antarctic Expedition (1959), R.W. Stiles, printers. ASIN B0007K6D72.
  • The crossing of Antarctica; the Commonwealth Transantarctic Expedition, 1955-1958 with Sir Vivian Fuchs (1958). Cassell ASIN B000HJGZ08
  • High in the thin cold air; the story of the Himalayan Expedition, led by Sir Edmund Hillary, sponsored by World Book Encyclopedia, with Desmond Doig (1963) ASIN B00005W121
  • Schoolhouse in the Clouds (1965) ASIN B00005WRBB
  • Nothing Venture, Nothing Win (1975) Hodder & Stoughton General Division ISBN 0340212969
  • From the Ocean to the Sky: Jet Boating Up the Ganges Ulverscroft Large Print Books Ltd (November 1980) ISBN 0-7089-0587-0
  • Two Generations with Peter Hillary (1984) Hodder & Stoughton Ltd ISBN 0340354208
  • Ascent: Two Lives Explored: The Autobiographies of Sir Edmund and Peter Hillary (1992) Paragon House Publishers ISBN 1557784086
  • View from the Summit: The Remarkable Memoir by the First Person to Conquer Everest (2000) Pocket ISBN 0743400674

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Sir Edmund P. Hillary, Munzinger IBA 00000008166, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 25533, oppført som Edmund Percival Hillary[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.tandfonline.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Хиллари Эдмунд, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.independent.ie[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Edmund Percival Hillary, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hillary-edmund-percival, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.pressherald.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ articles.latimes.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Gold Medal Recipients[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.waikato.ac.nz[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ a b c d Christchurch City Libraries: Famous New Zealanders
  18. ^ «Tyler, Heather Tyler: Authorised Hillary biography reveals private touches». Arkivert fra originalen 30. september 2007. Besøkt 11. januar 2008. 
  19. ^ a b c Time Magazine:Sir Edmund Hillary—A visit with the world's greatest living adventurer, presentert 12 September 2003
  20. ^ a b c National Geographic: Everest: 50 Years and Counting Arkivert 16. november 2006 hos Wayback Machine., presentert 22. januar 2007
  21. ^ a b c d e f g Hillary, Edmund, High Adventure: The True Story of the First Ascent of Everest
  22. ^ a b «The New Zealand Edge: Sir Edmund Hillary—KING OF THE WORLD». Arkivert fra originalen 27. november 2004. Besøkt 11. januar 2008. 
  23. ^ Ascent: Two Lives Explored : The Autobiographies of Sir Edmund and Peter Hillary
  24. ^ PBS, NOVA: First to Summit
  25. ^ New Zealand Antarctic Veterans Association:Operation Deep Freeze—The New Zealand Story[død lenke]
  26. ^ Rowling: The man and the myth by John Henderson, Australia New Zealand Press, 1980.
  27. ^ NDTV: Sir Edmund Hillary revisits Antarctica
  28. ^ «Claire Harvey, The New Zealand Herald: Claire Harvey on Ice: Arriving at Scott Base». Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 11. januar 2008. 
  29. ^ Radio Network: PM and Sir Edmund Hillary off to Scott Base Arkivert 26. januar 2009 hos Wayback Machine.
  30. ^ The Press: Hillary slates Brits over historic huts
  31. ^ The New Zealand Herald. Clark sends goodwill message to Sir Edmund Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine., presentert 24. april 2007
  32. ^ BBC News: Nepal honours two Everest heroes
  33. ^ Famous New Zealanders, presentert 22. januar 2007
  34. ^ Sailing Source: Sir Edmund Hillary to Start Rolex Sydney-Hobart Race Arkivert 3. januar 2007 hos Wayback Machine., presentert 22. januar 2007
  35. ^ NPR: Everest: To the Top of the World, presentert 25. april 2003
  36. ^ Aftenposten: Edmund Hillary er død, presentert 11. januar 2008
  37. ^ CNN: Clark statement on Hillary death Arkivert 24. mai 2008 hos Wayback Machine., presentert 11. januar 2008
  38. ^ Stuff.co.nz: Flag flies at half-mast over a sad Scott Base, presentert 11. januar 2008
  39. ^ a b Stuff.co.nz: State funeral for Sir Ed Arkivert 11. januar 2008 hos Wayback Machine., presentert 11. januar 2008

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Edmund_Hillary&oldid=24787035»