Neil Armstrong

astronaut

Neil Alden Armstrong (1930–2012) var en amerikansk astronaut og den første personen som gikk på månen. Han var også flyingeniør, tidligere postmann, marineoffiser, rørlegger, testpilot og universitetsprofessor.

Neil Armstrong
FødtNeil Alden Armstrong
5. aug. 1930[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wapakoneta[2][5][6]
Død25. aug. 2012[1][7][3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
Cincinnati[8][5][9]
Komplikasjoner etter en operasjon
BeskjeftigelseUnited States Naval Aviator, testflyger, universitetslærer, romfarer (1962–1971), luftfartsingeniør Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Southern California (–1970) (akademisk grad: Master of Science, studieretning: luft- og romfartsteknikk)
Purdue University (–1955) (akademisk grad: Bachelor of Science, studieretning: aeronautikk)
USC Viterbi School of Engineering
Blume High School
Wapakoneta High School
EktefelleJanet Shearon (19561994)
Carol Held Knight (19942012)
FarStephen Koenig Armstrong
MorViola Louise Engel
BarnRick Armstrong[10][11][12][13]
NasjonalitetUSA[14][15]
GravlagtAtlanterhavet[16]
Medlem av
6 oppføringer
Phi Delta Theta
Kappa Kappa Psi
Purdue All-American Marching Band
Boy Scouts of America
National Academy of Engineering
Academy of the Kingdom of Morocco for Royaume (assosiert medlem)[17]
Utmerkelser
27 oppføringer
Air Medal
Korean Service Medal
Distinguished Eagle Scout Award
Silver Buffalo Award
Presidentens frihetsmedalje (1969)
Congressional Space Medal of Honor (1978)[18]
Collier Trophy
Langley Gold Medal (1999)
Sylvanus Thayer Award
Eagle Scout
Den japanske Kulturordenen (1969)
Arthur S. Flemming Award
Kongressens gullmedalje
National Aviation Hall of Fame
Jugoslavias store stjernes orden
Grande médaille d'or des explorations (1970)
Cullum-medaljen (1969)
Astronaut Hall of Fame
NASA Distinguished Service Medal (1970)[19]
Hubbard-medaljen (1970)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
National Defense Service Medal
FN-medaljen
Den hvite elefants orden
Livingstonemedaljen
International Space Hall of Fame (1976)[20][21]
Washington Award (1980)[22]
VåpenartUnited States Navy
Militær gradLieutenant (junior grade) (9. mai 1953)[23]
Deltok iKoreakrigen
Tjenestegjort ombord påApollo 11, Gemini 8
IMDbIMDb
Signatur
Neil Armstrongs signatur

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Neil Armstrong gjorde tjeneste i Koreakrigen som jagerpilot fra hangarskipet USS Essex. Han fløy 78 kampoppdrag[24] i Grumman F9F Panther, og måtte en enkelt gang redde seg med katapultsetet[25].

Neil Armstrong gikk på Purdue University, som ligger i West Lafayette, Indiana. Mellom 1955 og 1962 var han testpilot ved «National Advisory Committee for Aeronautics High-Speed Flight Station», i dag kjent som NASAs Neil A. Armstrong Flight Research Center. Han loggførte mer enn 900 flyvninger, blant annet med rakettflyet North American X-15. Senere fullførte han sine akademiske studier ved University of Southern California.

Astronaut rediger

Som deltaker i flyvåpenets «Man in Space Soonest», et program for raskest mulig å sende et menneske ut i verdensrommet, og Boeing X-20s romflyprogram, ble Armstrong en del av NASAs astronautkorps i 1962. Han gjorde sin første tur i verdensrommet som fartøysjef på Gemini 8-ferden i 1966. Han ble da NASAs første sivile astronaut som fløy i rommet. På denne turen gjennomførte han sammen med pilot David R. Scott den første sammenkoblingen av to romfartøyer i rommet.[26]

Armstrongs andre og siste romferd var som fartøysjef under Apollo 11-ferden i juli 1969. På denne romferden steg Armstrong og Buzz Aldrin som første mennesker ned på månens overflate og gjennomførte to og en halv time med undersøkelser og utforskning mens Michael Collins ble værende i kretsløp rundt månen i kommandomodulen. Armstrong ble det første mennesket som satte sin fot på månen den 21. juli (20. juli amerikansk tid) 1969 og hvor han uttalte de historiske ordene «Det er et lite steg for et menneske, et stort sprang for menneskeheten».[27]

Armstrong døde i Cincinnati, Ohio, den 25. august 2012 i en alder av 82 år som følge av komplikasjoner etter en hjerteoperasjon.[28]

Romferdene rediger

Armstrong var fartøysjef på Gemini 8-ferden da den, sammenkoblet med Agena, begynte å rotere ukontrollerbart. Armstrongs ro og evne til å komme seg ut av den livstruende og farlige situasjonen, var en av grunnene til at han ble valgt til fartøysjef på Apollo 11.

Armstrong var reserve for Gemini 5 og Gemini 11.[31][32]

Æresbevisninger rediger

Sammen med blant andre Collins og Aldrin ble Armstrong tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Richard Nixon 18. april 1970. President Jimmy Carter overrakte Armstrong Kongressens æresmedalje for romfart i 1978, og sammen med sitt mannskap fikk han Kongressens gullmedalje i 2009. 14. januar 1993 fikk Armstrong og de to andre astronautene fra Apollo 11-ferden fire plaketter på Hollywood Walk of Fame[33]. I januar 2014 ble NASAs Dryden Flight Research Center omdøpt Neil A. Armstrong Flight Research Center gjennom kongressvedtak H.R.667.[34]

Bildegalleri rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b The New York Times, John Noble Wilford, «Neil Armstrong, First Man on the Moon, Dies at 82», verkets språk engelsk, utgitt 25. august 2012, besøkt 21. august 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Neil A. Armstrong, Munzinger IBA 00000012293, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b San Francisco Museum of Modern Art online collection, www.sfmoma.org, besøkt 31. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Армстронг Нил, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Observer, «Neil Armstrong obituary», verkets språk engelsk, utgitt 25. august 2012, besøkt 21. august 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ abcnews.go.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Discogs artist-ID 862802[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ offisielt nettsted astronautscholarship.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ IMDb-ID nm5565732[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ MusicBrainz-artist-ID b044965b-1732-45c4-bdcb-8c27072d9100[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.nasa.gov[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ alacademia.org.ma, besøkt 3. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.nasa.gov[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ searchpub.nssc.nasa.gov[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ Las Vegas Optic, «Space Pioneers Enshrined», side(r) 6, utgitt 6. oktober 1976[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ www.nmspacemuseum.org, besøkt 17. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ www.washingtonaward.com[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ https://www.history.navy.mil/content/dam/nhhc/research/histories/bios/Armstrong-Neil/Armstrong_redacted_Redacted.pdf.
  24. ^ Neil Armstrong, First Man on Moon, Dies at 82 hentet 26. august 2012
  25. ^ Hele USA hylder den modvillige månehelt Politiken 26. august 2012
  26. ^ «Gemini 1965–1966» Arkivert 13. mai 2011 hos Wayback Machine.. Spacecollection.info.
  27. ^ «Neil Armstrong er død», NRK 25. august 2012
  28. ^ «Neil Armstrong's Death—a Medical Perspective». Scientific American.
  29. ^ «Gemini-VIII (8)». NASA. Arkivert fra originalen 11. februar 2012. Besøkt 26. august 2012. 
  30. ^ «Apollo-11 (27)». NASA. Besøkt 26. august 2012. 
  31. ^ «Gemini-V (5)». NASA. Besøkt 26. august 2012. 
  32. ^ «Gemini-XI (11)». NASA. Arkivert fra originalen 1. februar 2012. Besøkt 26. august 2012. 
  33. ^ Los Angeles Times: Hollywood Star Walk - Apollo Landing Besøkt 17. mars 2015
  34. ^ Congress.gov - One Hundred Thirteenth Congress: H.R.667 Besøkt 17. mars 2015

Eksterne lenker rediger

  Wikiquote: Neil Armstrong – sitater