Edmond Aman-Jean
Edmond François Aman-Jean (født 13. januar 1858 i Chevry-Cossigny i Seine-et-Marne i Frankrike, død 25. januar 1936 i Paris) var en fransk maler under fin de siècle og grunnlegger av Salon des Tuileries.
| Edmond Aman-Jean | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Amand Edmond Jean 13. nov. 1858[1][2][3][4]  Chevry-Cossigny[5][2][4][6] | ||
| Død | 25. jan. 1936[4][7][8][6] (77 år) Paris[2][3][9][4] 5. arrondissement | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, grafiker, raderer, litograf, kritiker, kunstkritiker | ||
| Utdannet ved | École nationale supérieure des Beaux-Arts | ||
| Ektefelle | Thadée-Caroline Jacquet | ||
| Barn | François Aman-Jean[10] Céline Aman-Jean | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[11][12][13] | ||
| Gravlagt | cimetière de Château-Thierry[14] | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Æreslegionen (1933) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Edmond Aman-Jean ble født i Chevry-Cossigny, en liten landsby ved elvemøtet mellom Seinen og Marne, den gang ikke bare noen få kilometer utenfor Paris. Forfatteren og François Aman-Jean var hans lillebror.
Maler rediger
Edmond Aman-Jean studerte av ved École nationale supérieure des beaux-arts under Henri Lehmann og Pierre Puvis de Chavannes. Han tok også inntrykk fra japansk kunst (ukiyo-e) og av de engelske prerafaelittene. Blant hans egne elever var amerikaneren Charles Hopkinson og rumenerne Theodor Pallady og Nicolae Tonitza, og Julie Wolfthorn.
Han var venn av Georges Seurat, og de to delte fra 1879 et atelier i Paris, og med symbolistene Paul Verlaine, Auguste de Villiers de L'Isle Adam og Stéphane Mallarmé. Fra 1883 til 1884 var han medarbeider med Puvis de Chavannes. I 1885 oppholdst han seg takket være et reisestipend i Roma, Napoli og Arezzo. I 1887 reiste har sammen med Georges Seurat til Brussel for å besøke Vincent van Gogh.
Han malte først historiske og allegoriske emner, blant annet Jeanne d'Arc og Sirenene, men har fortrinnsvis vunnet et navn ved sine dekorativt holdte fantasibilder (Venezia, med flere).
Ved siden av gjorde han plakatkunst og skapte grafikk. Mot slutten av 1880-årene fikk han et kunstnerisk gjennombrudd i med portretter av kvinner fra de ledende parisiske kretser. Hans kvinneportretter, med noe sentimentalt, forfinet og melankolsk fordunklet og psykologisk attributt, førte til at han i 1889 og 1900 vant gullmedaljer ved de parisiske verdensutstillinger de årene.
Siden 1897 var han korresponderende medlem av Wiener Secession.
Etter flere opphold i Italia, og etter å ha blitt preget av første verdenskrig, kom han inn i en kunstnerisk krise. Men ved begynnelsen av 1920-årene gjenopptok han sitt kunstneriske virke. Sammen med Auguste Rodin og Albert Besnard grunnla han i 1923 Salon des Tuileries, som skulle utvikle seg til en av de best betydelige av de franske årlige kunstutstillinger. I 1933 ble han utnevnt til kommandør av Légion d'Honneur for sitt livsverk.
Hans malerier henger i dag blant annet i Musée d'Orsay og Louvre i Paris, og i kunstmuseer i Nantes, Strasbourg, Douai, Lyon, Rouen, Dijon, Aachen, Frankfurt am Main, Los Angeles, Melbourne og Rio de Janeiro.
Referanser rediger
- ^ Léonore database, «Amand Edmond Jean», Léonore 19800035/224/29504[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Oxford Art Online, «Aman-Jean, Edmond», besøkt 14. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b dødsattest[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 10051080, besøkt 28. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ arts-graphiques.louvre.fr, besøkt 18. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, RKD kunstner-ID 1444, utgitt 31. mars 2017, besøkt 28. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nasjonalmuséet i Stockholm, kunstner-ID i Sveriges nasjonalmuseum 21135, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID 41e64124-31e5-4364-b9a8-a42f62724564, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0265436, besøkt 8. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500012380, utgitt 27. juni 2018, besøkt 22. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 138, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, kulturnav.org, utgitt 12. februar 2016, besøkt 25. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ oppført som French, DACS ID (tidligere) af72bb5f-2af3-4b9e-afa5-7b544739edc9, besøkt 4. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ visit[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Francois Jean-Aman: Souvenir d' Aman-Jean: 1859–1936, Paris 1970.
- Francoise Baligand (utg.): Aman-Jean: Songes des femmes, Katalog zur Ausstellung in Douai, Carcassonne und Bourg-en-Bresse, Lectoure 2003.
- Patrick-Gilles Persin, Aman-Jean, La Bibliothèque des Arts, Paris 1993, ISBN 978-2907475044.