Eselagurk (Ecballium elaterium) er en flerårig urt i gresskarfamilien. Den er den eneste arten i slekta Ecballium.

Eselagurk
Nomenklatur
Ecballium elaterium
(L.) A.Rich.
Populærnavn
eselagurk,
springagurk
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
Ordengresskarordenen
Familiegresskarfamilien
SlektEcballium
Økologi
Habitat: vegkanter, avfallsplasser, brakkmark
Utbredelse: middelhavslandene, Transkaukasia

Den er en lav plante med tykk jordstengel og tykke, kjøttfulle, nedliggende stengler som er 20–60 cm lange. I motsetning til de fleste andre arter i familien har den ikke slyngtråder. Bladene er tykke, hårete, trekantede med hjerteformet grunn og hvite på undersiden.

Blomstene er gule, enkjønnede, femtallige og 16–20 mm store. Planten er sambu med hann- og hunnblomster på samme plante. Hunnblomstene sitter enkeltvis, og hannblomstene sitter i små klaser. Pollineringen utføres av bier, spesielt Lasioglossum malachurum, honningbie og metallbie. Frukten er avlangt sylindrisk, 40–50 mm lang, ruhåret og grønn. Når den er moden, eksploderer den og sprer frøene utover sammen med det saftige fruktkjøttet.

Eselagurk vokser på steder med stein og sand, gamle murer, avfallsplasser og brakkmark. Den er utbredt i hele middelhavsområdet og finnes østover til Transkaukasia.

Uttrekk fra rota er blitt brukt som medisin. Fruktsafta er irriterende hvis man får den på huden.

Galleri rediger

Litteratur rediger

  • M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 148. ISBN 0-7136-7015-0. 
  • O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 173. ISBN 82-562-0490-7. 
  • T. Henning, N. Holstein og E. von Raab-Straube (2017). «Ecballium elaterium». Cucurbitaceae. – In Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 14. april 2018. 
  • R.W. Rust, B.E. Vaissière og P. Westrich (2003). «Pollinator biodiversity and floral resource use in Ecballium elaterium (Cucurbitaceae), a Mediterranean endemic». Apidologie. 34 (1): 29–42. ISSN 1297-9678. doi:10.1051/apido:2002046. 

Eksterne lenker rediger