Dương Văn Minh

Dương Văn Minh (født 16. februar 1916 i My Tho i Mekongdeltaet, død 8. august 2001 i Pasadena i California) var en general i Sør-Vietnams hær (ARVN) og president i to korte perioder, herunder Sør-Vietnams siste president.

Dương Văn Minh Big Minh
Født		16. feb. 1916 My Tho
Død		6. aug. 2001 (85 år) Pasadena Sykdom
Beskjeftigelse		Politiker, fotballspiller
Embete		Sør-Vietnams president (1975–1975)
Utdannet ved		U.S. Army Command and General Staff College
Parti		partiløs
Nasjonalitet		Vietnam
Gravlagt		Rose Hills Memorial Park
Troskap		Sør-Vietnam
Militær grad		Armégeneral
Deltok i		Den første indokinesiske krig, Vietnamkrigen
Dương Văn Minh på Commons

Minh var sjef for ARVN under styret til Ngô Đình Diệm, men ble leder av Sør-Vietnam etter kuppet mot Diệm i 1963, hvor Diệm ble drept. Minhs styre varte bare i tre måneder før han ble avsatt av general Nguyễn Khánh. Minh vendte imidlertid tilbake som Sør-Vietnams siste president 28. april 1975 og i den posisjonen kapitulerte ved Saigons fall og erklærte Sør-Vietnam som oppløst 30. april 1975.

På grunn av sin høyde (183 cm) fikk han kallenavnet «Store Minh», noe som også skilte han fra generalkollega Trần Văn Minh.^{[trenger referanse]}

Biografi

Minh forlot My Tho og flyttet til Saigon som ung mann for å gå på en fransk elite- og koloniskole hvor også kambodsjaneren Norodom Sihanouk fikk sin utdannelse. I 1940-årene ble han en av bare 50 vietnamesere som ble utnevnt til offiser i den franske kolonihæren.

I 1954 gikk han inn i den nye sørvietnamesiske hæren, og slo ned det væpnede opprøret fra den religiøse Hoa Hoa-sekten og knuste narkotikaligaen Binh Xuyen. Dette gjorde at han fikk respekt i USA og ble sendt på videreutdannelse ved U.S. Command and General Staff College ved Fort Leavenworth i Kansas, til tross for at han snakket engelsk ganske dårlig.

Da han vendte tilbake til Vietnam var han militær rådgiver for Diệm i årene 1962-1963. Da Minh ble underrettet om at de ikke hadde noe imot at den upopulære Diệm ble fjernet, var Minh landets nest høyeste general, og han ledet kuppet mot Diệm 1. november 1963. Dagen etter ble Diệm og broren Ngô Ðình Nhu henrettet av Minhs livvakter. Minh overtok makten som leder av en militærjunta 6. november. Han fikk på denne tiden sterk amerikansk støtte. 30. januar 1964 ble han imidlertid avsatt av general Nguyễn Khánh, som mente Minh ikke hadde nok fokus på kampen mot Vietcong.

Minh dro da i eksil til Bangkok, men hadde fortsatt sterk amerikansk støtte blant annet innen Central Intelligence Agency, og publiserte i 1968 en artikkel med analyse over situasjonen i Vietnam i det anerkjente utenrikspolitiske tidsskriftet Foreign Affairs hvor han tok sterk avstand fra Vietcong og tanken på en koalisjonsregjering med dem. Samme år vendte han tilbake til Vietnam med amerikansk hjelp.

Tilbake i Vietnam, ble han en del av opposisjonen til den daværende presidenten Nguyễn Văn Thiệu, som fortsatt hadde amerikansk støtte. Han stilte som motkandidat ved presidentvalget i 1971, men trakk seg da det var klart at valget var arrangert for å sikre Văn Thiệus gjenvalg og det endte med at Văn Thiệu var eneste kandidat. Etter dette holdt Minh en lav profil en periode.

Minh ble etter hvert sett på som et eventuelt tredje alternativ for å unngå en militær maktovertakelse fra Nord-Vietnam. Dette hadde også sammenheng med at broren Dương Văn Nhut var general i den nordvietnamesiske hæren. I 1973 offentliggjorde Minh sitt politiske program for Sør-Vietnam, som var et kompromiss mellom Văn Thiệus standpunkter og Vietcongs. Văn Thiệu med amerikansk støtte var imidlertid sterkt imot slike kompromisser.

Mot slutten av april 1975 ble det klart at Sør-Vietnam ville tape Vietnamkrigen og Văn Thiệu flyktet til Taiwan og overlot makten til sin visepresident Trần Văn Hương. Văn Hương prøvde forgjeves å få til fredssamtaler med Nord-Vietnam, og da dette mislyktes, overtok han makten til Minh.

28. april ble Minh president og han prøvde å få til fred med Nord-Vietnam. PÅ dette tidspunktet var den militære situasjonen slik at Nord-Vietnam ikke hadde noe å vinne på noen avtale med Minh. Da Saigon falt to dager senere, erklært Minh betingelsesløs overgivelse i en radiotale. Han erklærte i radiotalen at «Republikken Vietnam (Sør-Vietnam)s politikk er politikk for fred og forsoning, med sikte på å spare vårt folks blod. Vi venter her på at Den provisoriske revolusjonære regjeringen til å ta over makten for å hindre meningsløs blodsutgytelse.» Da de nordvietnamesiske styrkene under ledelse av Phạm Xuân Thệ gikk inn i regjeringskontorene, satt Minh med sine nærmeste medarbeidere og ventet på dem.

Minh ble løslatt og satt i husarrest i sin bolig for de neste åtte årene.

I 1983 fikk han lov til å emigrere til Frankrike, og slo seg ned utenfor Paris, hvor hans to sønner bor.^{[trenger referanse]} De siste årene bodde han i Pasadena ved Los Angeles med sin datter, hvor han døde i en alder av 85 år.