Dryade

Dryader var skognymfer som i gresk mytologi bodde i trær. Hvert tre hadde sin egen dryade, der eiken var hellig for Zevs, oliventreet for Athene, poppelen for Herakles, laurbærtreet til Apollon og myrten for Afrodite.

The Dryad av Evelyn De Morgan.

Noen dryader var bundet til et bestemt tre, vanligvis det høyeste i en skog, eller et tre i en hellig lund. Fjellfuruens dryader ble kalt orader, fjellaskens dryader var meliae, hamadryadene tilhørte eiketrær, og frukttrærne ble påpasset av meliader.

Dryader og guder straffet den som skadet trærne. Dryadene var vakre kvinner, ofte kledd i grønt eller brunt. I håret bar de blomster, planter, løv og kvister, alt etter hva slags skog de kom fra.

Fjellaskens dryader, meliae, var Gaias døtre som hun unnfanget da Uranus ble kastrert, og blodet derfra sprutet utover jorden. Meliae giftet seg med sølvalderens menn og ble mødre til bronsealderens befolkning, menneskehetens tredje generasjon. De næret sønnene sine med asketrærnes honning-harpiks (gresk: meli = honning) og bevæpnet dem med spyd av trevirke fra ask (gresk: melia). Bronsebefolkningen var svært krigersk, og vakte Zevs' vrede i en slik grad at han utslettet dem i en syndflod. Trolig var meliae de «honning-nymfene», Ida og Adrasteia, som var Zevs' ammer da han som nyfødt ble etterlatt på fjellet. Både asketreets harpiks og bienes honning ble kalt meli og regnet som gudenes føde som regnet ned fra himmelens stjerner. I Theogonien av Hesiod ble meliae født i lag med erinyer (som skulle hevne den kastrerte Uranus) og giganter. De sistnevnte fremstår som kuretene, de som voktet spedbarnet Zevs.

Ordet «dryade» kommer av det greske ordet drus (genitiv druos) som betyr eik, avledet av protoindoeuropeisk *deru- eller *dreu- (= fast, solid), opphav til ord som «durum», navn som Dante, norsk «tre» og «trau», samt latin durus (= hard), opphav til engelske ord som during (= i løpet av) og to endure (å holde ut).