Drottningholmsmalmen

område på Lovön, Ekerö kommune, Sverige

Drottningholmsmalmen, eller bare Malmen, er et område på Lovön i Ekerö kommune, nær Drottningholms slott. I sør avgrenses Malmen fra slottsparken gjennom Ekerövägen og i nord og øst grenser den til Mälaren.

"Långa raden" på Drottningholmsmalmen, utsikt mot øst, oktober 2011.

Området ble planlagt av Gustav III som et industri- og håndverksamfunn, og kongen fikk tegnet en byplan for området med rettlinjede kvartaler. Planene ble dog aldri fullført. Området gir i dag inntrykk av et spontant framvokst område, med en i svensk sammenheng unik konsentrasjon av bolighus fra 1700- og 1800-årene.

I etterkrigstiden ble det oppført et titalls moderne villaeiendommer i området som brøt det enhetlige miljøet. Ledende arkitekter som Peter Celsing (to hus), Ralph Erskine, Nils Tesch og Bengt Lindroos oppførte boliger. De tre førstnevnte bosatte seg også i egentegnde hus i området.

Historie rediger

 
Malmbackens eldre bebyggelse med Museum de Vries til høyre, utsikt mot sør, 2011.

På 1700-tallet var bebyggelsen uregulert og ble i begynnelsen bebodd av de håndverkere og andre som bygde slottet og dets omgivelser og senere av de som trengtes for vedlikeholdet av slottet og hoffets behov for tjenester.[1]

 
Rutenettplan fra 1783.

I 1782 fikk området bystatus av Gustav III, som ville oppmuntre næringsdrivende til å etablere seg på stedet.[2] I forbindelse med at Drottningholmsmalmen fikk byrettigheter ble det i 1783 opprettet en byplan av rutenettype som dog aldri ble fullført. Kun Långa raden og Dragonvägen i øst-vestretning samt Malmbacken og Kvarnbacken i nord-sørretning følger i dag rutenettmønsteret.

Det var Gustav III som fikk oppført Långa raden, blant annet for slottets administrasjon, vertshus samt andre bygninger siden det var nødvendig å skaffe plass for overnatting for slottets gjester og deres bevertning.[3] Långa raden med Kavaljershuset, Apotekshuset, Kanslihuset og Inspektorsbostaden tilhører fremdeles slottet/staten og er statlige bygningsminner.

Brorparten av bygningene er oppført før 1850 og er preget av en enkel 1700-hundretallsarkitektur med brutt tak, laftede og panelte vegger. En skole (lilla skolen) ble oppført omkring 1800, på samme tid ble det oppført en fattigstue og eiendommene Berghem og Carlottenberg. Ved Loviselund, i Malmens nordlige del ved det gamle ferjeleiet, ble det oppført et gjestgiveri i 1692, den tømrede bygningen er bevart og er i dag en fløy til Loviselund. På slutten av attenhundretallet ble det oppført ytterligere noen bolighus i en rikt utsmykket trearkitektur.[4]

Bygninger og anlegg i utvalg rediger

I alfabetisk orden.

  • Villa Albion (tidligere Villa Collins). Enetasjes villa oppført i lettbetongblokk av arkitektene Bengt Lindroos og Hans Borgstrøm 1956. Bygningen er et atriumhus med hvit fasade med grønne plåtdetaljer, mot baksiden åpner atriumet seg mot tomten gjennom store glasspartier.
  • Berghem Herregårdslignende villa oppført 1795–1801 i to plan pluss loftsetasje på en tomt tilhørende hovkamrer Wettervik. Et av områdets eldre hus.
  • Dragonstallet (bygningsminne) ble oppført omkring 1816 for kongelige Livregementets dragoner og ble ombygd etter 1997 for å romme Museum de Vries.
  • Eriksberg Tidstypisk villa fra 1850-tallet oppført i rik snekkerglede for greve von Rosen på en tomt som han fikk disponere av Oscar I.
  • Hertigarnas stall Oppført mellom 1780 og 1789 i forbindelse med den nye vei- og broforbindelsen mellom Drottningholm og Stockholm som ble tatt i bruk 1787, bygningsminne siden 1986.
  • Lilla Skolan Oppført mellom 1790 og 1809 som skole, bygningsminne siden 1983.
  • Långa raden med Kavaljershuset, Apotekshuset, Kanslihuset og Inspektorsbostaden.
  • Loviselund, en av de tre store strandeiendommene som opptar den flate stranddelen av Drottningholmsmalmen, vest for Kvarnberget. Tomtene som går helt fram til sundet var stedet for det gamle ferjeleiet som før broen kom forbandt Lovön med Kärsön og videre mot byen. Eiendommen er bebygd med en flott herrgårdslignende bygning.
  • Stenvärdshuset Byggeår ukjent, kjelleren anses å være fra 1500-tallet. Navnet tyder på at det fantes et vertshus her, sannsynligvis på midten av 1700-tallet, bygningsminne siden 1935.
  • Villa Axelsberg En villa oppført av Nils Tesch til bruk som privatbolig på 1960-tallet. Til forskjell fra Erskines og Celsings hus er bygningen oppført som en pastisj av et eldre hus.
  • Villa Erskine Villa og kontorbygninger oppført av Ralph Erskine i 1962–1963. Bygningene er oppført i hvitmalt lettbetong, med sorte platetak. De tre småskaliga husene – kontor, bolig og garasje - er gruppert omkring en atriumlignende gårdsplass, bygningsminne siden 2006.
  • Villa Friis Privathus og ateliér for kunstneren Eva Friis, tegnet av Peter Celsing og oppført 1952–1955.
  • Villa Klockberga Eldre villabygning ombygd av Peter Celsing 1966–1969 for å brukes som privatbolig. Bygningen er et eldre trehus som ble kledt med svart metallplater. Det regnes ofte som den første postmoderne bygningen i Sverige.

Bilder, historisk bebyggelse rediger

Bilder, moderne bebyggelse rediger

Referanser rediger

  1. ^ Sundström 2006, s. 8.
  2. ^ Sundström 2006, s. 10.
  3. ^ Sundström 2006, s. 11.
  4. ^ Sundström 2006, s. 14.

Litteratur rediger