Drottninggatan

gate i Stockholm sentrum

Drottninggatan er en gate i Stockholm sentrum med mange butikker, puber og restauranter. Gaten begynner ved NorrströmNorrmalm og strekker seg i 1,5 km til krysset med Observatoriegatan nedenfor Observatoriehøyden i Stockholm. Den begynner i krysset ved Tegnérgatan og derfra til sør er Drottninggatan i dag stengt for biltrafikk og omgjort til gågate.

Drottninggatan
Drottninggatan sommaren 2006.jpg
Basisdata


Drottninggatan
59°20′20″N 18°03′21″Ø

Drottninggatan i dag har fortsatt i samme retning, og bredde som da det ble bygget på 1600-tallet. Gaten hører sammen med Regeringsgatan og Götgatan til de tre historiske gater i Stockholm.

HistorieRediger

På 1600-talletRediger

 
Hovedplan for Norrmalm og Ladugårdslandet 1640

Før byreguleringen på 1600-tallet gikk Drottninggatan fra Malmtorget (som nå heter Gustav Adolfs torg) forbi Klara-kirken og nordover. I Anders Torstenssons ortogonale reguleringsplan fra 1636 er den kalt Stoore Konnunungzgatan og fra 1639 Drotningegathon, for til slutt å få navnet Drottninggatan. Navnet var åpenbart en hyllest til den da mindreårige dronning Kristina. Gaten var nå den store aksen av Brunkebergsåsens vestside, mens Regeringsgatan ble aksen på østsiden.

Reguleringsarbeidene begynte i 1637, og i 1641 var Drottninggatan brostensbelagt fra tollporten nord for Hötorget til Malmtorget. Bygningene var hovedsakelig standardiserte og bygget av murstein. Bygningene var på fem vindusbredder i tre etasjer, ofte med boder og lager i første etasje. Sporene etter leilighetstypen finnes fortsatt i Kanngjutarmästarens hus, som har adresse Drottninggatan 8.

På 1700-talletRediger

I Klarabranden i 1751 brant bygningene på vestsiden av gaten ned til grunnen. Dette førte til fornyelse av bygningsmassen på 1700-tallet. Nede på Norrström og Rosenbad ble det storslåtte Bonde-palasset og det Hildebrandska huset bygget på midten av 1700-tallet. På denne tiden endte Drottninggatan ved RoddaretrappanNorrström der en kunne fortsette med romadammenes båter.

På 1800-talletRediger

 
Handlegaten Drottninggatan i 1808, på høyden av Kungstensgatan. Petissan og Schefflerska palasset til venstre

Fra 1830-tallet begynte sakte en forflytning av sentrum fra Gamla stan mot det nye Norrmalm. Gatene ble fylt med fasjonable butikker, og ble også et populært strøk for borgerskapet hvor de kunne se og bli sett. Det ble kalt Snobbrännan. I det Hildebrandska huset i Drottninggatan 3 åpnet i 1832 Hotel Garni, sine dører. Det var byens første moderne hotell for gjester fra de høyere samfunnslag. Videre oppover gaten, rett overfor det nåværende Centralbadet, holdt det svenske hagebrukselskapet til. I parken åpnet konditoren Wilhelm Davidson et populært forlystelsessted som ble kalt De Davidsonske paviljonger, og som senere ble omgjort til en kafé. I nord var det et teater hvor det ble organisert ball. I det stilige Hotel Phoenix, som åpnet i 1857, foregikk underholdning og selskapeligheter.[1]

På 1900-talletRediger

Med butikkene kom bankene i de siste årene av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, for det meste i gatens sydlige ende, ved Fredsgatan. Tilgjengeligheten ble bedre ved åpningen av Riksbron i 1907. Den bandt sammen Norrmalm med øya Helgeandsholmen, og skapte en naturlig forlengelse av Riksgatan hele veien til Mynttorget i Gamla stan. Gatene i Klara-distriktet og Drottninggatan og den nærliggende Stockholm sentralstasjon var stedet med liv og handel i løpet av første halvdel av 1900-tallet. Store områder fikk imidlertid en sterk endring av karakter ved Norrmalmsreguleringen da nye store forretninger og kontorbygg vokste opp og mange gamle hus i nabolaget rundt den nye Sergels torg ble revet.

I dagRediger

Gaten er i dag fortsatt en viktig handlegate for detaljsalg, med varehus som for eksempel Åhlens, Pub og andre moderne kjeder, og mange restauranter og kaféer. Gaten er populær blant turister.

Kunstnerisk utsmykning og plaketterRediger

 
Hjørneskulptur, eiendom Snekkerplassen 9.
 
Skulpturen Hjemløse rev av Laura Ford.
 
Plakett med sitat fra Åke Holmbergs barnebok Ture Sventon i Stockholm
  • Mellom Drottninggatan 67 og 85 er en rekke kjente Strindbergsitater smidd i rustfritt stål nedfelt i midten av gaten. Blant sitatene er "Hva er økonomi? En vitenskap som ble oppfunnet av den øvre klassen for å være i stand til å tilrive seg fruktene av underklassens arbeid". Kunstverket er laget av Ingrid Falk og Gustavo Aguerre og ble plassert i gaten i 1998.[2]
  • Utenfor det såkalte Hjemløses hus står Carl Eldhs skulptur «Linnea» fra 1891. Det ble premiert av kunstnerens lærer med en gullmedalje i Parissalongen i 1902.
  • I Centralbadsparken på Drottningatan 88 står fonteneskulpturen Triton på delfin. Den ble modellert i 1923 av Greta Klemming, som var datter til Centralbadets grunnlegger Wilhelm Klemming.[3]
  • Utenfor Rosenbad på hjørnet av Strömgatan ble det i 2009 satt opp en bronseskulptur av britiske Laura Ford. På svensk har skulpturen tittelen Hemlös Räv, og på engelsk Rag and Bone with blanket.[4]
  • Anders Årfelt har designet den lyse betongstøpte løve som siden 1995 fungerer som sperre for biltrafikk langs gågaten.[5]
  • På hjørnet av Drottninggatan og Jakobsgatan har det siden 2000 hengt en litterær plakett med følgende sitat fra Åke Holmbergs barnebok Ture Sventon i Stockholm:

    "Drottninggatan i Stockholm är en lång och smal gata, som ligger ungefär mitt i staden. Där går trafiken i en ständig ström. Man förstår, att det måste vara bekvämt att ha sitt kontor där. Och man förstår, att det måste vara alldeles särskilt lämpligt för en privatdetektiv att ha sitt kontor vid den gatan. Då är han alltid mitt bland allt som händer och sker."[6] Bakgrunnen for plaketten er at Holmbergs avholdte barnebokfigur hadde kontor i Drottninggatan.

ReferanserRediger

  1. ^ Förändringarnas torg: boken om Norra Bantorget (swe). Stockholm: Tiden. 1989. ISBN 91-550-3530-2. 
  2. ^ «Strindbergscitat». www.skulptur.stockholm.se. Besøkt 25. oktober 2021. 
  3. ^ «Triton på delfin». skulptur.stockholm.se. Besøkt 25. oktober 2021. 
  4. ^ «stockholmkonst – Hemlös räv». www.stockholmkonst.se (svensk). Besøkt 25. oktober 2021. 
  5. ^ http://www.birath.se/html/lejon.html
  6. ^ Holmberg, Åke: Ture Sventon - privat etterforsker, Rabén & Sjögren, Stockholm, 1948.

LitteraturRediger

  • Stahre, Nils-Gustaf; Fogelström, Per Anders (1986): Stockholms gatunamn: innerstaden. Monografier utgitt av Stockholms stad (opptrykk av del av første opplag). Stockholm: Liber/Allmänna förlaget ISBN 91-38-90777-1
  • Rosenbad: huset som spegel (swe). Stockholm: Stockholmia. 2001. ISBN 91-7031-113-7. , s.89-122
  • [1] Kulturelle 2009:01: Staffan Nilsson - Taker gatene så bredt at han noensinne kan (pdf)